1. og 2. oktober dro Team Rambo til Kongsvinger for å delta på det aller første Norwegian Open, et nytt storstevne dratt i gang av en gjeng ildsjeler innen agilityen (bla. vår egen Arne). Stevnet foregikk på kunstress innendørs, noe som funket fint for oss da vi deltok på Sortland.
Ellen og jeg delte på kjøringa, og vi skulle bo på Sigernessjøen Camping med Trine, Agnete, Kari, Tina, Helge, Julie, Anniken og Madlen. På veien nedover møtte vi også andre ekvipasjer med samme destinasjon. Et stykke før vi kom til Kongsvinger ble vi passert av en sykebil, og litt lenger fremme møtte vi en skummel elgpåkjørsel. Vi så to dyr i veikanten (et levende og et dødt), og en bil som var ganske knust. Ambulanser mm. var på plass. Ellen fant en artikkel om påkjørselen etter at vi var kommet hjem igjen. Skumle greier at vi bare var noen minutter bak, bekmørkt langs veien var det også. Fikk veldig lyst på svære 1000-metringer igjen.
Lørdagen startet Rambo med A2L, men det gikk ikke spesielt bra. Han luntet gjennom banen, men var mest opptatt av hva som skjedde utenfor ringbåndene. Tunnelcupen (bare tunneler som hindre) gikk bedre, men farten var ikke noe å skryte av da heller. Vi kom gjennom med én vegring og 6,54 tidsfeil, som ga oss 22.-plass. Deretter var det H2L, som var et lite løft i forhold til dagens to første løp. Feilfri gjennomføring og napp, men bare 8.-plass, hele 8 sekunder bak vinneren. Til slutt var det Norwegian Open-løpet, men da var det lite krefter å hente i puddelskrotten. Vegring + 6,31 feilpoeng = 26.-plass, 15. sekunder bak vinneren.
På ettermiddagen spiste vi middag med en del andre fra klubben, hyggelig med sosialt samvær! Den helt store festen ble det ikke, siden vi skulle opp tidlig igjen på søndag.
Søndagen begynte jeg å bli ganske snørrete. Om det var allergi eller forkjølelse er ikke godt å si, men kortisontablettene hjalp ikke særlig mye iallfall. Etter at vi hadde gått H2L (5,92 feilpoeng = 8.plass) skulle supertante Ellen hente Rambo i bilen, og da de kom tilbake hadde hun lagt merke til at han var halt på ene bakbeinet. Vi gikk løpet likevel, i håp om at han bare var litt støl etter å ha ligget, og det gikk greit. Men han var like halt etterpå, så jeg tenkte at det fikk være avslutningen på dagen. Greit å kunne kjøre hjem i riktig tid også, særlig siden min egen form ikke var på topp heller. Takk til Ellen som tok første etappe, slik at jeg fikk ligge med snørrhodet bakover og slappe av 🙂
Ingen av løpene fra stevnet ble filmet, siden de fleste var opptatte med egne løp og å bidra i ringene. Det var nok generelt høyt stressnivå for å rekke alt man skulle gjøre, om man ikke i tillegg skulle løpe rundt og filme 🙂
Selv om resultatene ble så som så, synes jeg stevnet var flott. Bra opplegg, og godt gjennomført. Det var et trangt tidsskjema, men jeg tror stort sett det holdt i alle ringene, takket være stram regi.
Team Rambo ser fram til å delta i 2012 også!
Status etter stevnet: 2 napp i A2, 6 napp (ferdignappet) i H2. I 2013 blir det H3 🙂
Supertante Ellen og jeg kjørte nedover sammen med Bente og Kari. Kari skulle både delta og hente valp, mens Bente er under opptrening av «den tredje hunden», aka. Lizzi, og skulle være publikumer.
Vi sjekket inn på Thon Triaden sammen med Trine og Agnete. Agnete var for anledningen på tur uten hund, hun driver visst og melder seg på og av stevner i vildens sky. Ganske ambivalent den dama. Trine hadde med Vilja for første gang på storstevne, og de gjorde fin figur ved å plukke med seg en andreplass. Grattis!
Gjengen koser seg i leiren
Vi vant!
Lørdag
Etter litt sosialt samvær på fredagskvelden var det på tide å stå ekstremt tidlig opp lørdags morgen. Første løp startet kl 0800, så det var bare å komme seg ut av senga kl 0630. Hopp 2-løpet, ble en knallsuksess! Alt klaffet og Rambo gikk inn til førsteplass og napp. O glede! Matfar var veldig stolt av den lille hårdotten 🙂
Vi (jeg) hadde store forhåpninger til agilityløpet, men det ble ikke den samme bragden. Alt startet fint (litt feltsnusing bare), men da vi kom til et rør med motsatt inngang gikk det skeis og vi fikk disk. Likevel var det et løp jeg er fornøyd med.
Lørdagen ble rundet av med en hyggelig fellesmiddag på Egon ved hotellet, sammen med flere andre Nidarosinger.
Søndag
Morgenløpet nattløpet på søndag ble også disk. Hinder nummer to var slalomen, og jeg tok sjansen på at venstreslalom gikk bra nå. Vi har jo trent en del på det i sommer. Slik gikk det dessverre ikke, og da jeg så at han ble lei av å prøve om igjen bestemte jeg meg for å heller bare springe resten av løpet. Derfra og ut gikk det som planlagt, med god fart og presisjon. Godt fornøyd med alt utenom slalomen.
Sisteløpet var egentlig helgas dårligste, likevel endte det med at vi kom gjennom og fikk en 8.-plass. Vi tapte mange verdifulle sekunder i starten da han ikke ville ta vippa. Så gikk det greit nok, helt til han gikk inn og kom ut igjen på samme sted i røret. Men vi fortsatte og derfra gikk det fint.
Usikker på akkurat hva som gjorde at sisteløpet ble som det ble, men har bestemt meg for å trene mer på individuelle hindre. Vil ha mer hindersug og trygghet, pluss få sterkere kommandoer på rør og vippe. «Gjennom» skal bety gjennom, selv om jeg gjør noe et annet sted på banen. Og «vippe» skal bety helt fram på vippa, ikke til midten og så sette seg ned for en kaffepause. Skal vi vinne må vi fikse detaljene også, og vinne vil vi jo 🙂
Selv om været var varierende ble også OHS 2011 en kjempetrivelig opplevelse. Stor takk til supertante Ellen for fluffing av hund før løpene. Rambo hilser og ser fram til neste års stevne!
I rekkefølge: vår, vinter, vår og vinter. Våren kommer og våren går altså. Uka og helga har bidratt med mye dårlig vær, som f.eks. snø, slaps, regn, mer snø, enda bløtere slaps, sørpe, regn i sørpe, sørpe med slaps og mer regn.
Likevel har vi vært ute og gått. Trosset naturen kan man nesten si, for tidvis har det virkelig ikke vært innbydende å bevege seg ute. Lørdag våknet jeg til 30 cm nysnø på terrassen. Det var heldigvis oppholdsvær akkurat da, så vi (Elisabeth, Ellen og jeg) kom oss en tur til Estenstadhytta for å gnafse kanelboller.
GPS-batteriene døde på hytta, men vi gikk vel omtrent 12 km tur/retur. Vi holdt oss stort sett langs brøytede stier og tråkkede veier, men da vi var kommet nesten ned igjen fikk Rambo lov å springe i løssnøen noen minutter. Resultatet kan skues på bildet.
Det snør
Søndag møttes den samme gjengen, pluss Bente, på Gløshaugen for å ta en byvandring. Været var variabelt for å si det forsiktig, med ymse slag kald og våt nedbør.
Vi gikk ned på Øya, rundt Ila kirke, via Suhmhuset for å fylle energilagrene, og tilbake via Festningen. Bente fikk dessverre ikke mye matro på vaffelstoppet, da hundene hadde urfremføring av sitt nye stykke «Et bjeffehjem». Ellen har utfyllende kritikk og publikums dom.
Rambo fikk/måtte gå i kjeledressen i dag. Ikke akkurat favorittplagget, men når man insisterer på å fryse støtt og stadig så blir det sånn. Han holdt seg iallfall tørr innenfor.
