Pølsetur i Estenstadmarka

Tid og lengde ble vanskelig å beregne i dag, GPSen gikk tom for batterier mens vi grillet pølser.

Vi gikk omtrent samme løypa som i går, med unntak av runden via Liaåsen som vi sløyfet. Ellen hadde tatt med bålved og jeg fikk den ærefulle oppgaven å bære den opp i marka. Man må ofre seg for å få grillet pølsene sine. Det ble fort klart at det var en god del varmere i dag og et lag tøy ble tatt av for å hindre massiv utsvetting. En tung sekk som lå tett inntil ryggen gjorde likevel sitt til at jeg ikke akkurat var “fresh” under jakka da vi kom frem til bålplassen.

Bålet ble fyrt opp i beste Lars Monsen-stil mens damene fiffet seg opp til “middagen”. Spydige kommentarer ble delt ut til grillmesteren, men bålet overlevde til tross for trang fødsel. Ekte menn kan da lage bål! Da flammene begynte å bli kraftige spikket vi oss grillspyd og heiv pølsene over varmen. Anette var hakket mer avansert og grillet et dobbelt ostesmørbrød med toarmet grillpinne, men vi var alle enige om at pølser er den beste grillmaten sisterangs mat laget av ingredienser ingen andre retter vil ha, men at de duger til grilling over bål.

Kald vind kjølte oss fort ned mens vi satt stille, så det var godt å komme i bevegelse igjen etterpå. Bålet hadde sunket ned i snøen og ga liten varme til oss som satt rundt. Rambo hadde det som vanlig verst og måtte låne kroppsvarme fra inni tante Ellens jakke. Vel hjemme fikk han seg en varm dusj, en heftig omgang med hårføneren og til slutt en grisehale