Fire årstider – på en og samme helg

Klumpete puddel

Klumpete puddel

I rekkefølge: vår, vinter, vår og vinter. Våren kommer og våren går altså. Uka og helga har bidratt med mye dårlig vær, som f.eks. snø, slaps, regn, mer snø, enda bløtere slaps, sørpe, regn i sørpe, sørpe med slaps og mer regn.

Likevel har vi vært ute og gått. Trosset naturen kan man nesten si, for tidvis har det virkelig ikke vært innbydende å bevege seg ute. Lørdag våknet jeg til 30 cm nysnø på terrassen. Det var heldigvis oppholdsvær akkurat da, så vi (Elisabeth, Ellen og jeg) kom oss en tur til Estenstadhytta for å gnafse kanelboller.

GPS-batteriene døde på hytta, men vi gikk vel omtrent 12 km tur/retur. Vi holdt oss stort sett langs brøytede stier og tråkkede veier, men da vi var kommet nesten ned igjen fikk Rambo lov å springe i løssnøen noen minutter. Resultatet kan skues på bildet.

Det snør

Det snør

Søndag møttes den samme gjengen, pluss Bente, på Gløshaugen for å ta en byvandring. Været var variabelt for å si det forsiktig, med ymse slag kald og våt nedbør.

Vi gikk ned på Øya, rundt Ila kirke, via Suhmhuset for å fylle energilagrene, og tilbake via Festningen. Bente fikk dessverre ikke mye matro på vaffelstoppet, da hundene hadde urfremføring av sitt nye stykke «Et bjeffehjem». Ellen har utfyllende kritikk og publikums dom.

Rambo fikk/måtte gå i kjeledressen i dag. Ikke akkurat favorittplagget, men når man insisterer på å fryse støtt og stadig så blir det sånn. Han holdt seg iallfall tørr innenfor.

Søndagsturen ble omtrent 9 km (og 3 timer).

2627mars

Bymarka og Solemsvåttan

Våren kommer og går. Noen dager er det varmt og snøen smelter, andre dager kommer det mere snø… Lørdag gikk vi en rolig runde i Bymarka med Anne og Ellen (7,1 km), mens søndag ble det litt heftigere da Bente skulle vise vei Ellen og meg til tårnet på Solemsvåttan (9,4 km).

Det er vanskelig å beregne nødvendig tøymengde for tiden. Lørdagen ble det for varmt, så søndagen lot jeg genseren ligge igjen hjemme. Og tror du jammen ikke det også ble for varmt. Siden det var utelukket å gå naken til skogs måtte jeg bare finne meg i å dampe i vei under jakka. «Heldigvis» ble det straks kjøligere da vi sluttet å gå i oppoverbakke – og jeg fikk kjølt meg skikkelig ned. Godt at ullundertøy er tilgivende og holder på varmen selv om det blir klamt.

Prøvde meg på to frihåndspanoramaer, et på vei opp stien og et annet i tårnet. Tårnbildet lot seg ikke sy sammen skikkelig, får ta med stativ til sommeren og prøve igjen. Det andre ble ikke så verst.

Rambo gjør iblant utfall mot andre hunder (spesielt større hunder) i form av knurring og hugg. Han er nervøs og tenker nok at angrep er det beste forsvar. Oppførselen plager meg veldig, og jeg er bekymret for hvordan disse nye taktene vil utvikle seg på og rundt agilitybanen. Har prøvd å lokke han vekk i passeringssituasjoner før, men det har ikke funket så bra. Han gjør sine små utfall og kommer tilbake for å få godbiter. «Var jeg ikke flink? Jeg jaga den slemme hunden!» Nå skal jeg bli strengere og ta styringa for hvordan vi passerer. Samtidig gleder jeg meg til treningssesongen kommer igang igjen. Forhåpentligvis vil det å være sammen med andre snille hunder få han til å innse at verden ikke er så skummel.

[picasaView album=»FraVadanViaStorfurua» instantView=»true»]

2011-03-19 Fra Vadan via Storfurua

 

[picasaView album=»TurTilSolemsvattan» instantView=»true»]

2011-03-20 Tur til Solemsvattan

På nye veier til Rønningen + Øysand panorama

Lengde: 8,5 km
Tid
: 2 t 30 min

I dag våknet jeg til nydelig vintervær med noen få plussgrader, sol og fint føre. Turen skulle gå til Rønningen og vi skulle følge en driftsvei Elisabeth hadde foreslått. GPS og kamera var som vanlig med. Det ble et livlig lag med utvidet turgruppe bestående av seks mennesker (Bente, Kari, Tone, Ellen, Elisabeth og jeg) og syv hunder. Heldigvis kommer hundene godt overens, og ingen kom til skade.

 

Nitro blir litt småsprø av snøen

Nitro blir litt småsprø av snøen

Hihihi!

Hihihi!

På Rønningen var det mye folk, som antatt på en søndag. Vi var maksimalt heldige med timingen, for like etter at vi hadde fått oss mat og drikke skulle alle andre inn og handle, og det dannet seg en temmelig lang kø. Damene hadde VM-abstinenser og midtveis i kaffekoppen måtte resultatene sjekkes. Det ble knotet en del med mobiler, og til slutt fant vi ut at.. eh.. vel, jeg gir i grunn faen i ski-VM, men damene fant iallfall svarene de søkte. En eller annen fyr med ski ledet over en gjeng andre folk med ski. Så sånn var det med den saken.

Etter tilbakekomst på parkeringa dro de fleste tilbake til sitt (TVen?), mens Ellen og jeg dro ned på Øysand for å vandre i fjæra. Jeg forsøkte et panoramabilde på frihånd, og det ble ikke så ille med unntak av en sømfeil på «gjerdet» jeg hvilte kameraet. Burde kanskje bare tatt bildet 100% håndholdt, så hadde jeg sluppet hele den dingsen. Tar det som en erfaring.

Det ble en knallfin dag og vel hjemme fikk Rambo et etterlengtet bad, samt frisering av hode og labber. For øyeblikket ligner han på en gribb, men det retter seg nok når kroppen får litt mindre pels også.

2011-02-27 Pa nye veier til Ronningen

[picasaView album=»PaNyeVeierTilRNningen» instantView=»true»]