Grilltur i nydelig påskevær – uten ketchup

Turgruppa brukte langfredagen til å gå tur i Estenstadmarka og grille pølser. Været var knallfint, og det ble raskt klart at selv bare ei ulltrøye og en tynn jakke var altfor mye bekledning. Tempen i bilen viste 18 grader og det føltes virkelig som sommer. De fleste stiene var tørre og fine, selv om det lå igjen litt is her og der.

Ved Tømmerholtdammen slo vi leir og fyrte opp grillen. Dessverre var det ganske mye søppel i området, men vi var greie og samlet opp etter både oss selv og alle andre. Det ligger tross alt en svær søppelcontainer bare noen få meter oppi veien.

Ingen har fått ketchup

Ingen har fått ketchup

Nydelige grillomgivelser

Nydelige grillomgivelser

Medlemmene i turgruppa hadde sine klart definerte ansvarsområder. Ellen skulle for eksempel ta med ketchup, noe hadde hun glemt. Men vi var greie og snakket ikke så mye om det. Det er menneskelig å feile. Ingen dør vel av at ketchup (tross alt bare det viktigste tilbehøret som finnes til grillpølse) manglet. Neida, vi tok det med godt mot og tygde i oss pølser med brød – tørt. Den som bare hadde hatt noe å krydre smaken med. Som for eksempel ketchup. Men nei, det hadde vi altså ikke. Vel vel, nok om ketchup-sviket.

Mens de tobeinte spiste pølser (uten ketchup) slappet de firbeinte av i skogkanten, og alle falt til ro etterhvert. Sola stekte, og jeg tror faktisk jeg er blitt bittelitt brent i nakken. Bente hadde med Snickers til forrett og dessert. Nøtter er sunt!

Nøtteliten

Nøtteliten

Få vann for faen!

Få vann for faen!

Apopos nøtter. Ellen oppdaget to ekorn som lekte/slåss/hadde seg i trærne da hun gikk for å.. ta en titt i skogen.. Jeg prøvde å ta noen bilder, men det var vanskelig å komme nært nok. Det var morsomt å høre på lydene de lagde, for det var mye lyd i de små kroppene. I morgen håper jeg posten går som normalt slik at jeg kan få ny-linsa mi med langt mer zoom enn den jeg brukte i dag.

Etter en kort tur hjemom for å fylle på med mere påskesnop gikk turen til agilitybanen. Og for første gang gikk Rambo en korrekt venstreslalom uten støttekontakt! Hurra! Tidligere i uka sakket han også farta på vei ned til feltet, men de unotene var borte nå. God fart og pangstopp på feltet. Kjenner at det blir gøy i år! AGILITYYY!

2011-04-22 Grilltur til Tommerholtdammen

Fire årstider – på en og samme helg

Klumpete puddel

Klumpete puddel

I rekkefølge: vår, vinter, vår og vinter. Våren kommer og våren går altså. Uka og helga har bidratt med mye dårlig vær, som f.eks. snø, slaps, regn, mer snø, enda bløtere slaps, sørpe, regn i sørpe, sørpe med slaps og mer regn.

Likevel har vi vært ute og gått. Trosset naturen kan man nesten si, for tidvis har det virkelig ikke vært innbydende å bevege seg ute. Lørdag våknet jeg til 30 cm nysnø på terrassen. Det var heldigvis oppholdsvær akkurat da, så vi (Elisabeth, Ellen og jeg) kom oss en tur til Estenstadhytta for å gnafse kanelboller.

GPS-batteriene døde på hytta, men vi gikk vel omtrent 12 km tur/retur. Vi holdt oss stort sett langs brøytede stier og tråkkede veier, men da vi var kommet nesten ned igjen fikk Rambo lov å springe i løssnøen noen minutter. Resultatet kan skues på bildet.

Det snør

Det snør

Søndag møttes den samme gjengen, pluss Bente, på Gløshaugen for å ta en byvandring. Været var variabelt for å si det forsiktig, med ymse slag kald og våt nedbør.

Vi gikk ned på Øya, rundt Ila kirke, via Suhmhuset for å fylle energilagrene, og tilbake via Festningen. Bente fikk dessverre ikke mye matro på vaffelstoppet, da hundene hadde urfremføring av sitt nye stykke «Et bjeffehjem». Ellen har utfyllende kritikk og publikums dom.

Rambo fikk/måtte gå i kjeledressen i dag. Ikke akkurat favorittplagget, men når man insisterer på å fryse støtt og stadig så blir det sånn. Han holdt seg iallfall tørr innenfor.

Søndagsturen ble omtrent 9 km (og 3 timer).

2627mars

Tur i Estenstadmarka med lille lakris

Tid: 3 t 40 min
Lengde: 6,3 km

I dag ble turgruppas nyeste medlem Kiska (a.k.a. lille lakris) med ut på vandring, skjønt mesteparten av vandringa befant hun seg i ryggsekken til mor. Vi startet fra Othilienborg og satte retningen mot Estenstadmarka. Været var så som så, ikke spesielt varmt, men vi slapp unna den voldsomme nedbøren som har herjet i Trøndelag de siste dagene. Litt regn på starten av turen, men det gikk heldigvis raskt over.

Bortsett fra at Anne nesten gikk feil i et stivalg kom vi oss trygt frem til rasteplassen. Stedsansen har vi hørt er medfødt, og dessverre er verken Anne eller jeg genetisk disponert for å utvikle slikt. Men Ellen har hjerne som ei rotte (i positiv forstand, selvsagt) og finner frem på selv de mest snirklete stier. I tillegg kan hun snakke med elgen (nei, ikke «rope på elgen») , så vi er trygge i villmarka så lenge hun er med.

Naptime

Naptime

Deilig å sove i skogen

Deilig å sove i skogen

Mens de voksne fant seg til rette på en stamme slappet Kiska av på pleddet sitt. Hun har veldig godt sovehjerte og sov rett gjennom en liten fotosession. Etter å ha drukket seg høy på kaffe bestemte Ellen seg for å røske pelsen av den nærmeste hunden hun kunne finne. Ozzy ble brått  og uventet utpekt som frivillig. Til alt hell sitter cairn-pels løst (desto løsere jo eldre den er), så han slapp fra nappinga med helsa i god behold. Faktisk ble han ganske så stram og fin over ryggen.

Den frivillige. Se så glad.

Den frivillige. Se så glad.

Dette som menes med backpacking?

Dette som menes med backpacking?

Da hundestellet var over, og Kiska omtrent ferdigslumret, tok vi beina fatt og vandret hjem igjen. Det ble straks kjølig da vi kom inn mellom trærne og bort fra den lille solsteiken vi hadde på rasteplassen. Den lille hadde igjen fått plass i mors sekk og småduppet mens vi gikk, varm og god innpakket i fleecepledd. Noen hunder vet virkelig å nyte livet 🙂

[picasaView album=»TurIEstenstadmarkaMedLilleLakris» instantView=»true»]

2010-06-20 Tur i Estenstadmarka med lille lakris