19. oktober 2008
Lengde: 9,7 km
Tid: 3 t 25 min
2 grader blinket frostvarsleren i bilen da jeg parkerte på Henriksåsen, men jeg hadde kledd meg godt og tatt med et dekken til Rambo, så ut i marka skulle vi! Lånte et par hansker hos Anette – nyeste tilskudd i turgruppa, sammen med Amy og Itzy – og da var det ingenting å klage på. Anne og Ellen var selvsagt også med.
Til å være såpass lite turvennlig vær var det godt med folk i marka. De fleste svingte heldigvis av mot Elgsethytta, slik at vi slapp å stampe alt for mye i kø opp mot Storheia. Til gjengjeld stampet vi i temmelig mye gjørme. Heldigvis var det lagt ut heller på store deler av løypa, men fremdeles var det mange våte og glatte områder. Skoene jeg kjøpte på lørdag fikk en skikkelig ilddåp, men tålte trøkken, ikke en dråp myrvann kom gjennom!
Etter en kort pust i bakken på Storheia, med servering av både rundstykker, sjokolade og kaffe – takk for god oppvartning damer! – gikk turen nedover langs samme løype. Rambo tålte ikke vær og føre like godt som Helly Hansen og var både våt og kald da han ble plassert i bilen. Hjemme ble det dusjing og føning med grisehale som dessert 🙂
2008-10-19 Henriksåsen – Storheia
10. september 2008
Lengde: 4,6 km
Tid: 2 t 23 min
I dag besøkte vi omsider Dreiers minne. Vi skulle egentlig gå dit forrige onsdag, da utsatte vi på grunna av mye vind og regn, men i dag var været bra.
Dreiers minne er ei lita hytte bygd innunder noen steiner og med et stort opparbeidet område rundt. Det verserer forskjellige historier om hyttas opprinnelse, men i dag er den vedlikeholdt av en gjeng ildsjeler som også har restaurert den. Den kan være litt vanskelig å finne, men om man kommer seg dit er det et flott sted å nyte matpakken og en kopp kaffe.
Posisjon for de GPS-interesserte: N63 25.975 E10 17.915
Siden turen fra veien til hytta ikke er så lang tok vi noen «ekstrarunder». Først gikk vi til Tikneppen, et berg som ser ut til å være et populært sted å trene for klatrere. Fra toppen ser man vidt utover marka. Av plakaten på toppen kan man lese at knausen har fått navnet sitt fordi sola står rett over den klokka 10, sett fra gårdene i Tømmerdalen.
Til sist gikk vi rundt Kobberdammen. Møtte noen få joggere og syklister, og fikk til og med se bever. Dessverre rakk den å dukke under før jeg fikk opp kameraet…
Alt i alt en fin tur, men med våte føtter. Hersens Gore-Tex-sko, de skal tilbake til Intersport så snart som mulig. Eller «tvert» som Eli Rygg og Teodor sier 🙂
2008-09-10 Dreiers minne, Tikneppen og Kobberdammen
7. september 2008
Lengde: 11,2 km
Tid: 4 t 50 min
Denne søndagen startet vi turen fra Henriksåsen og satte kursen sørover mot Grønlia. Målet var å gå gjennom Bymarka og komme ut på Byneset. På forhånd hadde vi satt igjen en bil på Berg, slik at vi kunne kjøre tilbake til startpunktet og hente resten av bilene.
På Grønlia var det godt med folk. Litt vafler og kaffe ble fortæret før vi gikk videre på vestsida av Skjelbreia. Da vi kom ned til veien tok vi en avstikker for å se på noen ruiner som ligger nedenfor demningen. Det ser ut som om det kan ha stått ei mølle der, og diverse nettsider nevner «møllebruket», men jeg greier ikke å finne noe konkluderende bevis 🙂
Derfra gikk vi videre sørvestover for å ta neste avstikker; Brynsætra. Setra var tydeligvis i private hender, så vi måtte nyte opplevelsen fra utsiden av gjerdet. Videre nedover samme sti kom vi til Bjørktjønna hvor det var bygget opp en grillplass, et virkelig nydelig hjørne av marka!
Etter å ha drukket kaffe og spist noen små enorme mengder risbrød fant vi tilbake til stien og fortsatte turen. Herfra var det jevnt over nedoverbakke hele veien, og ikke lenge etter kom til til Berg hvor bilen stod. Ingen diskusjon om løypevalg denne gangen 🙂
På kjøreturen tilbake til Henriksåsen ble det veldig klart for meg at 0.5 kg risbrød er litt i overkant for ett enkelt menneskes magekapasitet… *kvalm* Men 7 grillpølser med brød demmer opp enhver kvalme, så en liten time etter var jeg i form igjen 🙂
2008-09-07 Gjennom Bymarka
