2. mars 2009
Ensomt på Nova 1
The International
Lørdag var Trine og jeg på kino og så The International med blant andre Clive Owen. (Nei, han var ikke med oss på kino, han var med i filmen).
En spennende film, men oppmøtet var skuffende. Da vi kom inn i salen ca kl 1450 var det ingen der, og noen sekunder mistenkte vi at vi hadde tatt feil av sal eller tid, kanskje både sal og tid. Innen filmen startet kl 15 var vi blitt 13 stykker.
Er det The Pirate Bay som er skyld i det dårlige oppmøtet, eller er det Rottefella? Jeg mistenker det siste… Kjære MPAA: når skal dere rette skytsen mot skifanatismen som så åpenlyst og uforskammet stjeler seere fra kinoer over hele den nordlige halvkule?
Vel vel… om ikke annet var det lett å avsløre hvem som knitret med godteposen 🙂
Vaffelløypa
Lengde: 11,7 km
Tid: 3 t 20 min
Godværet fra lørdagen varte dessverre ikke, og søndag var det mildvær med nedbør. Litt demotiverende med tanke på superværet dagen før, men ikke stort å gjøre med det. Rambo virket likevel turinteressert, så vi heiv oss i bilen og møtte opp i Bromstadekra.
Derfra gikk vi rundt Gløshaugen, via Ila, med vaffelpause på Suhmhuset, rundt Marinen, opp til Festningen for ny vaffelpause, over Lillekuhaugen og tilbake til Bromstadekra. En bedre tur enn forventet (med tanke på været), selv om været var vått og føret var glatt. Med regntette klær, varme sko, godt selskap og store mengder vafler blir selv de gråeste dager lyse 🙂
Ingen bilder fra denne turen, men kart finnes under. Den (skummelt?) observante leser vil merke seg at vi jukset i Ila og krysset den gule broa heller enn den som ligger ved Ila kirke.
2009-03-01 Bromstadekra – Gløshaugen – Ila – Festningen
24. august 2008
Onsdag 6. august kjørte vi fra Trondheim. Vi startet omtrent rett etter jobb og stoppet i Mo i Rana for å overnatte. Her hadde vi booket rom på Bechs Motell & Camping. Rommet var OK, og Rambo slo seg til ro etter litt boffing for fremmede lyder. Torsdag kjørte vi videre og ca kl 19 var vi framme i Bø. Været var OK, ikke spesielt sommerlig, men heller ikke storm og uvær.
Søndag ble vi med turlaget ut til Gaukværøya, ei øy hvor mange av folkene i Bø tidligere bodde. Der ute var det gårder, fiskemottak, butikk, skole o.l. Alt man trengte i et lite lokalsamfunn på den tida. Onkelen min vokste opp der ute i havgapet. Skarv og ørn fikk vi se, men de var vanskelige å fotografere med kompaktkamera…
Ellers har vi opplevd:
Å besøke ei «uværshule» hvor man kan sitte varmt og godt og kikke utover havet og nyte uværet.
Vi gikk tur til Veten, en av toppene i Bø, 467 meter over havet. OK vær og flott utsikt over store deler av Bø.
Var på havet sammen med Bjørn-Ruben i Terjes (farens) lille speedbåt. Her fikk vi se fyret på Litløy, med sine mange trappetrinne. Dessverre fikk vi ikke gå i land på øya, for hun som har kjøpt fyret etter at driften ble lagt ned (for å gjøre det om til turiststed) liker tydeligvis ikke at det er besøk der når hun ikke er tilstede. Landgangen var trukket opp, og øya som «alltid» har vært tilgjengelig for lokale folk er dermed «stengt» 🙁
Mot slutten av ferien besøkte vi Nyksund, et fraflyttet fiskevær i Øksnes, som nå har fått nytt liv takket være tilflyttede tyskere som vil pusse opp og drive med turisme. På hjemturen fikk Rambo kikke på sauene og føle vinden gjennom håret 🙂
1. august 2008
Rambo har funnet en god sittestilling
25. – 27. juli dro Trine og jeg på helgetur til Åndalsnes for å leke turister i eget land. Vi pakket med oss telt og campet ved foten av Trollveggen – på en campingplass, ja – fra fredag til søndag. Det var strålende vær hele helga, men vi var heldige nok til at campingplassen hadde skygge om morgenen og kvelden, slik at teltet ikke ble kokvarmt.
Rambo sov i buret sitt sammen med oss i teltet, en ny opplevelse for han. Litt vokting ble det når folk trasket forbi i gresset eller den jævla geita den søte tamgeita breket/mekret utpå kvelden, men han kom i feriemodus og slappet mer av etter hvert.
Lørdagen tok vi Raumabanen fra Åndalsnes til Bjorli tur/retur. Et fin reise med flere små stopp på severdige steder som f.eks. Kylling Bru, bilde finnes lenger ned. Dessverre for NSB var det bare vi som reise denne dagen, desto bedre for oss, for da kunne Rambo fritt utforske togets mange spennende krinker og kroker.
Senere på dagen kjørte vi opp og ned Trollstigen. Snakk om sinnsyk veistrekning! Trailere, busser, campingbiler… Alle skulle oppover fjellet. Og da mener jeg oppover (OK, nedover også da…), for det er en voldsom bratt etappe.
Eiere av gamle bilder: fyll nok vann på radiatoren! Elbileiere: husk å lade batteriene! Alle andre: forsiktig med clutchen! Falken berget to biler bare mens vi var på vei oppover, men det var sikkert verdt turen også for dem. Noen dager etterpå kunne vi lese i avisen at noen gærne utlendinger hadde sittet på busstaket på vei oppover samme vei. Vi hadde mer enn nok med å klamre oss fast sitte i bilen og kikke ut/ned…
Da vi kom tilbake på campingplassen på ettermiddagen fikk vi oppleve ras i Trollveggen. Trine forsøkte å rigge opp kamera med skikkelig zommlinse, men rakk ikke ta bilder før det bare var støvet igjen. Etter at kameraet hadde stått på stativet og pekt mot fjellet en stund etterpå fleipet jeg med henne og spurte om hun ventet på nye ras. I samme øyeblikk som ordene forlot kjeften så vi at nye steiner begynte å falle. Et voldsomt brak fulgte noen sekunder etter, og deretter rumlingen av stein som raste nedover fjellsiden. Noen bilder ble det også. Det beste av alt: vi overlevde! 🙂
Søndag kjørte vi hjem via Molde og Kristiansund. Grunnen til denne omveien var at vi ville kjøre Atlanterhavsveien, et flott stykke vei omtrent midt ute i havet. Ikke så «unikt» for oss som begge kommer fra kystkommuner med middels dårlig veiforbindelse, men fint likevel. Og havutsikten var upåklagelig 🙂
