Åre-kurset 2011

Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.

Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.

Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.

Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»! 🙂

Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.

Rambo lader batteriene

Rambo lader batteriene

Treningsgruppe D

Treningsgruppe D

Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.

Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum 🙂

Sosialt i samestua

Sosialt i samestua

Mer samesosialisme

Mer samesosialisme

Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.

Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!

[picasaView album=»AreKurs2011″ instantView=»true»]

Usability week – billettautomaten

Som nevnt tidligere har vi hatt en frustrerende opplevelse med billettautomaten til undergrunnen i London. Derfor filmet vi Tone da hun skulle kjøpe billett for første gang.

Oppgaven høres enkel ut. Men se og le!

Usability week – dag 6

Del to av «Application Usability» var et lite oppsving i forhold til den første. Vi gikk gjennom eksempler på gode og dårlige implementasjoner og diskuterte hva vi mente gjorde dem gode og dårlige.

Etter lunsj måtte jeg komme meg til Heathrow, så jeg stilte meg i en lang kø foran billettautomaten på undergrunnen, rimelig trygg på at denne gangen ville jeg få det til. Men da det ble min tur skiftet skjermen plutselig til «Closed». Forbanna trivelig… Så da var det ut av køen og stille meg bakerst i den neste. Da jeg omsider kom frem til automaten (igjen) valgte jeg enkeltbillett og begynte å søke etter «Heathrow». Fikk fire forskjellige treff, og det var langt fra klart hvilket som var mest riktig. Så da var det tilbake til start og heller bestille en sonebillett. Det gikk heldigvis bra, så jeg kom meg av gårde.

Heathrow er ikke en flyplass etter min smak. Enormt støyete og travel, og med nesten utelukkende dyre restauranter og butikker. Og siden jeg ikke fikk vite hvilken gate jeg skulle til før en halvtime før flyet gikk, måtte jeg oppholde meg i den enorme ventesalen hvor alle andre også satt. Ved gate’en var det heldigvis roligere – bortsett fra damen som ville at jeg skulle svare på «noen få spørsmål» som handlet mest om hva jeg visste om Heathrows mijøtiltak. Det vet jeg til orientering svært lite om.

Summa summarum vil jeg si at Nielsen Norman Group var en aldri så liten skuffelse. Fokuset var mest på folk som visste svært lite om brukbarhet i utgangspunktet – og (web)applikasjoner i det hele tatt. Synd for en ingeniør som vil ha hard core faglig påfyll. Ingen aha-opplevelser eller banebrytende forskning, bare mer av det vi vet fra før. Tror jeg satser på smalere arrangementer i fremtiden.

London var derimot en fin opplevelse, og selskap var bra. Selv om det var begrenset tid til å se og oppleve ting føler jeg vi har fått plass til mye. Men mye gjenstår. Artig med storbyopphold, samtidig er det godt å komme hjem igjen til roligere omgivelser.