Helgetur til Åndalsnes

1. august 2008

25. – 27. juli dro Trine og jeg på helgetur til Åndalsnes for å leke turister i eget land. Vi pakket med oss telt og campet ved foten av Trollveggen – på en campingplass, ja – fra fredag til søndag. Det var strålende vær hele helga, men vi var heldige nok til at campingplassen hadde skygge om morgenen og kvelden, slik at teltet ikke ble kokvarmt.

Rambo sov i buret sitt sammen med oss i teltet, en ny opplevelse for han. Litt vokting ble det når folk trasket forbi i gresset eller den jævla geita den søte tamgeita breket/mekret utpå kvelden, men han kom i feriemodus og slappet mer av etter hvert.

Lørdagen tok vi Raumabanen fra Åndalsnes til Bjorli tur/retur. Et fin reise med flere små stopp på severdige steder som f.eks. Kylling Bru, bilde finnes lenger ned. Dessverre for NSB var det bare vi som reise denne dagen, desto bedre for oss, for da kunne Rambo fritt utforske togets mange spennende krinker og kroker.

Senere på dagen kjørte vi opp og ned Trollstigen. Snakk om sinnsyk veistrekning! Trailere, busser, campingbiler… Alle skulle oppover fjellet. Og da mener jeg oppover (OK, nedover også da…), for det er en voldsom bratt etappe.

Eiere av gamle bilder: fyll nok vann på radiatoren! Elbileiere: husk å lade batteriene! Alle andre: forsiktig med clutchen! Falken berget to biler bare mens vi var på vei oppover, men det var sikkert verdt turen også for dem. Noen dager etterpå kunne vi lese i avisen at noen gærne utlendinger hadde sittet på busstaket på vei oppover samme vei. Vi hadde mer enn nok med å klamre oss fast sitte i bilen og kikke ut/ned…

Da vi kom tilbake på campingplassen på ettermiddagen fikk vi oppleve ras i Trollveggen. Trine forsøkte å rigge opp kamera med skikkelig zommlinse, men rakk ikke ta bilder før det bare var støvet igjen. Etter at kameraet hadde stått på stativet og pekt mot fjellet en stund etterpå fleipet jeg med henne og spurte om hun ventet på nye ras. I samme øyeblikk som ordene forlot kjeften så vi at nye steiner begynte å falle. Et voldsomt brak fulgte noen sekunder etter, og deretter rumlingen av stein som raste nedover fjellsiden. Noen bilder ble det også. Det beste av alt: vi overlevde! 🙂

Søndag kjørte vi hjem via Molde og Kristiansund. Grunnen til denne omveien var at vi ville kjøre Atlanterhavsveien, et flott stykke vei omtrent midt ute i havet. Ikke så «unikt» for oss som begge kommer fra kystkommuner med middels dårlig veiforbindelse, men fint likevel. Og havutsikten var upåklagelig 🙂