26. november 2010
Rate My Kitten iPhone App by Photo Giddy (Flickr, CC-BY-NC)
Neida, apps er kule. Spesielt iPhone-apps, de er visst dødskule. Eller «dritkule» om du er fjortis. «Alle» bedrifter vil lage sin egen iPhone-app, uansett hvor uinteressante der er, eller hvor langt faen de allerede har gitt i websiden sin – som den 13-årige fetteren til lagersjefen lagde for 200 kr og en pose smågodt i 1998.
Noen mener at weben er død og at appsene vil overta. Men de tar feil alle sammen, og det er på tide å dukke trynet i ei bøtte kaldt vann og våkne fra dagdrømmen. Alt er ikke rosenrødt for «appsa» heller.
- Apps må installeres før bruk. Og liker man den ikke «må» den avinstalleres etterpå. (Noen velger heller å la telefonen fylles av gammel ubrukt dritt, de om det).
- Apps må lages til spesifikke systemer (iOS, Android, Symbian, osv) – én funker ikke på alle. Dermed må alltid noen brukere vente på siste skrik, eller får aldri tilgang fordi systemet man bruker ikke blir prioritert.
- Sensur: hvis iPhone-appen din snakker stygt om Apple (evt bare snakker pent om Android) blir den stilt opp mot en murvegg og skutt av iSkvadronen.
- Apps må oppdateres. HELE TIDEN! Alltid nye versjoner, alltid venting på å laste ned og installere – alltid mas.
- Apps krever plass og minne. Kanskje ikke den dyreste ressursen nå for tiden, men det fylles opp over tid.
Jeg ser kun to store fordeler med apps fremfor gode «vanlige» websider og webapps.
- De kan skreddersys plattformen, f.eks. skjermstørrelse eller bruk av spesifikke features som GPS, akselerometer, CPU, osv.
- De kan kjøre i bakgrunnen og gjøre ting uten at du ber om det, f.eks. pushe hendelser, varsler o.l.
Med HTML5 vil forhåpentligvis webappsfunksjonaliteten nærme seg installerte apps og grunnlaget for å drive med installasjonshelvetet forsvinne. Jeg krysser iallfall fingrene. Weben er fri, usensurert, installasjonsløs, krever null vedlikehold (fra brukeren) og kan, om ting gjøres riktig, brukes likt av alle.
Leve weben!
1. august 2009
NTNU elsker rankinger. Vi gjør det ikke alltid like bra, men vi passer på å sjekke når listene kommer, vi lager nyhetssaker av hvorvidt vi går opp eller ned og vi jubler hvis vi slår UiO eller kryper nærmere MiT, KTH eller Cambridge.
Webometrics er en av disse rankingene og Universitetsavisa har tidligere omtalt NTNUs plasseringer i artiklene «Tett på nett-toppen» (august 2007), «Holder stand på nett-toppen» (februar 2008) og «NTNU faller på ny universitetsranking» (januar 2009). Artiklene handler i grove trekk om det samme: å være «bra», «best» eller «bedre» enn de andre. Det Universitetsavisa (og mange andre) ikke greier å ta innover seg er at Webometrics ikke måler kvalitet, men kvantitet. Derfor skrev jeg i februar 2009 leserinnlegget «NTNU – mest på nett?».
NTNU.no er bare #101 på Webometrics! Dobbelt-filler’n og søren klype så trist. Og attpåtil i en rangering ikke basert på kvalitet, men kvantitet, det som virkelig er viktig for et universitet i verdensklasse. Hvordan skal vi nå bli fremragende i 2020?
”Mest” er det nye ”best”. Vi trenger flere nettsider, mer nonsense, feitere marger, større skrift og dobbel linjeavstand. Å vektlegge «[…] vitenskapelige publikasjoner i anerkjente tidsskrifter» og kvalitet er bare sååå NTH, lissom…
Webometrics måler fire vektede kvantitetsfaktorer:
Antall nettsider (20 %)
Ikke hvor gode, informative, brukbare eller nyttige sidene er, men hvor mange av dem søkemotorene kan finne. Store mengder rot premieres, å kjøre stram kurs med minst mulig reproduksjon og oppgulp gir negative utslag.
Antall innkommende lenker (50 %)
Lenker er ikke det samme som positiv omtale. De fire lenkene til Universitetsavisa betyr ikke at jeg gir nettstedet eller artiklene tommelen opp, likevel ville det gitt positive utslag i en måling. Lenker er en god indikator på synlighet og størrelse, men ikke nødvendigvis på kvalitet.
Antall dokumenter av typen PDF, PS, DOC og PPT (15 %)
Å lenke opp dokumenter er dårlig oppførsel på web. Testen har ingen muligheter til å avgjøre om det gjelder fornuftig opplenking, eller manglende evne/ønske/kapasitet til å lage en skikkelig nettside av dokumentet i stedet. Embedding av dokumenter fra f.eks. Slideshare eller Scribd ville straffe seg. Her lønner det seg å tenke gammeldags: har du en PDF, lenk den opp! Har du et enormt skjemavelde i DOC-format? Bra, det gir pluss i margen! Har du tenkt på fremtidig tilgang til dokumentene og lagret dem i åpne formater som ODF? Auda, da teller det ikke..
Antall objekter i Google Scholar (15 %)
Endelig en kanskje relevant faktor. Men igjen er det antallet det kommer an på. Og dessverre veier den bare 15 % av sluttsummen.
Webometrics handler altså ikke om hvem som «er best», men hvem som «har mest».
Universitetsavisa har for tiden sommerferie, men jeg regner med en ny rankingartikkel dukker opp så fort noen er tilbake på jobb, spesielt siden vi i julimålingen er «bedre» enn UiO. I mellomtiden kan vi kose oss med disse artiklene, alle basert på dårlig research og manglende forståelse av hva rankingen går ut på.
25. mai 2009
På NTNU bruker vi (inntil videre) Escenic som publiseringssystem for web. IME-fakultetet hvor jeg jobber bruker vi DokuWiki, men iblant må man likevel bruke det «offisielle» systemet til diverse oppdateringer. I dag var en slik dag. Oppgaven var enkel: å lenke opp en artikkel fra en annen.
Jeg starter opp på normalt vis og legger til den aktuelle lenka. Etterpå velger jeg å lagre. Men slik ville det seg ikke i dag. Systemet tar sin tid og presenterer etterhvert den glade meldingen under. «Du er pålogget, hva vil du gjøre?» Lagre, kanskje?!
(mer…)