2. juli 2011
Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.
Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.
Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.
Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»! 🙂
Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.
Rambo lader batteriene
Treningsgruppe D
Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.
Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum 🙂
Sosialt i samestua
Mer samesosialisme
Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.
Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!
[picasaView album=»AreKurs2011″ instantView=»true»]
3. oktober 2009
Se så hyggelig vi har det
Møtte Kari og Bente på Stavsøra for å trene agility i formiddag. Damene er alltid rause med godsakene, så i dag tok jeg meg bryet med å ta med bakst til fellesskapet. Men var fruktige damer bra nok? Neida. Ivar Aasen sa det så godt: «Til Lags aat alle kann ingen gjera». Og det viser seg altså at gamle Ivar var mer fremsynt enn man tidligere har hatt grunn til å tro.
Analyse
Til Lags aat alle kann ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
aa hjelpa den, som det trenger mest.
Så sant som det er sagt. Jeg prøvde å hjelpe de som åpenbart hadde udekkede sukkerbehov. Sjokolade fortærtes med største selvfølgelighet, men fruktige damer var visst ikke søtt nok. Utakk er verdens lønn, nevner det bare.
Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.
Om vi sidestiller «bakar» med «kjøper inn» ser vi klare paralleller. Først var det Bente. «Men herre e da itj sure skrikerunga!». Og så «den heile Hop» (les: Kari): «Og de har da itj sukker på!». Deretter haglet det med personangrep, blant annet at jeg hadde tatt meg bryet med å slikke sukkeret av hver enkelt dame.
D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og Lyte finna dei rundt i Kring,
og sjølve gjera dei ingen Ting.
Poeten tar damene på kornet igjen. Da jeg tok riva fatt og rakte løv stakk de hodene sammen, konspirerte og lo godt seg imellom. Jeg er ikke paranoid, men er sikker på det var meg de lo av. Ikke hjalp de til med rakinga heller, bare satt der, godt plantet på doble sitteunderlag og nøt kaffen sin.
Forøvrig var det ei trivelig trening.
19. mai 2009
Kjempebra treningsøkt på Stavsøra i dag! Mange oppmøtte og en fin gjeng. Et par nusselige nybegynnere var også til stede – snakker om valper, ja 😉 Upåklagelig vær med solskinn og akkurat passe varmt i lufta. Yr.no trua med regn, men det kjente jeg bare et par dråper av, resten av ettermiddagen var det opphold.
Ingrid satte en hoppbane med noen krappe vinkler slik at både hunder og førere måtte henge med i svingene. Rambo og jeg beina på det vi jeg klarte og kom gjennom banen med litt småtull her og der. Første utfordring var en sving hvor Rambo skulle springe ytra, der greide jeg ikke å få han langt nok ut i svingen, den andre var slalominngangen. Litt snusing i gresset, men totalt sett var han flink gutt. På runde to testa vi ny førerbane etter Ingrids forslag.
Vi øver fortsatt på å ignorere hunder og tilskuere, og i dag følte jeg at det begynner å virke. Han har selvsagt veldig lyst, men han greier å kontrollere seg – med litt hjelp av godbiter og kommandoer. Forhåpentligvis greier vi å holde oss på banen i de kommende stevnene.
Det jeg åpenbart sliter med er å holde tempoet oppe. Ingrid gjentar stadig «Beveg deg!», «Fortere!» og andre hastighetsøkende tilrop, men beina greier liksom ikke å henge med. Ellen snakker varmt om intervalltrening, jeg tror sprinttrening må være greia for meg 🙂 Men jeg merker at Ingrid har et gyldig poeng, det er mulig å løpe fortere og fremdeles ha kontroll. Og det er mulig å velge bedre baner gjennom løypa. Akkurat nå har jeg funnet en vendemåte som funker bra, etterhvert må jeg også se etter «snarveier» som gjør at jeg kommer raskere i rett posisjon. Vi lover å bli flinkere!
