I helga har det vært internasjonal utstilling med NKK på Stjørdal. Agility ble det også, dog litt på «sidelinja» av hovedeventen. Egentlig ganske behagelig at vi var på et eget område, roligere der og mindre støv enn på grussletta. Kliss inntil agilityringen (ja, virkelig kliss inntil) foregikk det lydighet. En prøvelse for begge parter, men aller mest for aprikose dvergpudler. Lydighetshundene er jo, som man kanskje kunne anta, ganske lydige i utgangspunktet.
Lørdag gikk vi to løp, H1L og 1L. Begge endte på samme måte, med at Rambo fikk ferten av <sett inn valgfritt sanseinntrykk> og sprang av banen. Søndag stilte jeg med fornyet håp, men 1L gikk i dass på lik linje med lørdagens to «brakprestasjoner», så da trakk jeg meg fra hoppløpet. Heller prøve å nyte en fin dag i sola enn å bli sinna to ganger.
I disse stikke-av-tilfellene er alt vi har lært om innkalling borte som dugg for solen. Jeg har prøvd så mangt, men konkludert med at både stamping i bakken, roping, «snill» innkalling, «streng» innkalling og «å stille krav» funker like dårlig. Er han på flukt så er han på flukt, ingen grunn til å bry seg om far da, og siden jeg ikke har fysisk kontroll over han har jeg ikke lyst å bidra til flukten med desperate fangeleker eller ødelegge den lille resterende hverdagskontrollen ved å kaste ut kommandoer jeg er garantert å mislykkes i. «Legg opp til å lykkes i 4 av 5 tilfeller» er mantraet jeg startet treninga med, jeg rykker altså tilbake til start og prøver en ny strategi: Følg rolig etter hunden, vent til en grei anledning og ta han med tilbake uten dramatikk, roping, «fanging» osv. Minimalt med lokking, bruke inne-stemmen og opptre samlet. Så får vi se hvordan det går etterhvert.
Neste helg blir det fire nye anledninger til å jakte puddel ifm. stevnet på Lillehammer. Gleder meg til campingtur, men har dempede forventninger til prestasjoner. Målet er å komme gjennom banene, mer enn det blir ren bonus. VM får heller vente til neste år 😉
Rambo pyntet til fest med sløyfer for 2x andreplass
I dag ble det arrangert agilitystevne i hundeklubben jeg tilhører, og Rambo og jeg var selvsagt blant de påmeldte ekvipasjene. Været var, i år som i fjor, upåklagelig varmt og solrikt! Tror faktisk jeg greide å bli en smule brent i nakken, det vil vise seg i løpet av ettermiddagen.
Edit: jepp, det ble jeg!
Vi var påmeldt til agility klasse 1 liten og hopp klasse 1 liten. I tillegg ble det arrangert lagtevling og uoffisiell åpen hopp. Mellom slagene fikk Rambo ligge i skjul for solsteiken i Ellens gapahuk hvor han hadde buret og vannet sitt – og seg selv. Matfar fikk også lov å gjemme unna noe småtteri.
I første løp hadde vi fin flyt. Tapte tid på en stor utgang av røret fordi jeg var for sent ute med kommando, men ingen tendenser til å stikke av. Det ble en knepen andreplass med napp, kun 0,4 sekunder foran Ellen og Zorro.
Andre løp var det mindre energi i knerten, men vi kom oss gjennom. Bittelitt vimsing for å snuse på et nummerskilt, men også det løpet forble vi på banen. Havnet som nummer to på lista, 2 sekunder etter vinneren og fikk napp. Neste helg er det Oslo Hundeshow, da blir det virkelig spennende, med mange småhunder å konkurrere mot.
Første løp (1L) var 4 hinder og rett av banen. Ikke for å hilse på supertante Ellen denne gangen, hun hadde vært snill og gjemt seg langt, langt unna. En tilfeldig hund så derimot spennende ut, og vips var løpet over. Det hele gikk så fort at Bente (min «faste» kameraoperatør) ikke rakk å sette i gang opptaket.
Men i andre løp (H1L) skulle det skje. Zorro og Ellen gikk like før oss, og sprang direkte inn i et kratt og gjemte seg etter et feilfritt løp. Gratulerer med førsteplassen! 🙂 Og så kom vi. Hinder nr 2 var hjulet, og der gikk Rambo forbi. Men jeg tok han med tilbake igjen, og da hoppet han hjulet omtrent før jeg rakk å gi kommandoen. Derfra var det full steam ahead. Hopphindere, slalom, tunnel, pølse og lengdehopp, null problem! Blodet pumpa, Rambo beina på, og matfar greide så vidt å holde følge på oppløpssida. Fort gikk det og vi kom i mål uten flere feil enn den første.
Fordi vi var så få startende ble det dessverre ikke rosett på oss, men vi fikk andreplassen, rett bak superhunden Zorro. Selv med knotinga på hjulet var vi godt under standardtida og endte opp med 5 feilpoeng, dermed ble det også ekvipasjens første napp.
Matfar gikk dermed raskt fra å være fortvilt fører av ukontrollerbar bajas, til å være stolt av å gå agility med verdens flotteste dvergpuddel. Be afraid, Ellen og Zorro, nå er vi i gang! 😉
