Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.
Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.
Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.
Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»! 🙂
Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.
Rambo lader batteriene
Treningsgruppe D
Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.
Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum 🙂
Sosialt i samestua
Mer samesosialisme
Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.
Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!
Jeg glemte å blogge etter Røros-stevnet, så dette blir et tilbakedatert innlegg.
Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.
Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen 🙂
Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose 🙂 2.-plass gikk til oss.
Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med «erfarne fjellfolk». Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!
Lørdagen startet med overskyet vær og omkring 11 grader. Jeg møtte opp på Stavsøra ca kl 9 for å slå opp telt og rigge til i «leiren». Bente dukket opp samtidig og hjalp til å få opp teltet.
Team Rambos superfluffer, tante Ellen, dukket opp litt utpå. Det hadde blitt sent på den sosiale aftenen noen av oss Nidarosinger hadde deltatt på kvelden i forveien, og stemningen i teltleiren var noe amper, kanskje pga søvnmangel. Etter at Bente hadde spandert vafler bedret det seg imidlertid, og da sjokoposen dukket opp var det hæla i taket! Noen blir virkelig smørblide av smørbukk.
Det begynte å regne ganske kraftig da klasse 1 gikk, men som ved et minimirakel ble det oppholds til vi skulle gå vårt første løp. Rambo startet med å stoppe og snuse på vippa, men vi kom igang igjen og fikk fin fres resten av løpet. Feilfri gjennomføring, napp og førsteplass (blant tre startende).
Etter en burger, kake, snop og mer tutring fra burhønene telthønene, var vi klare for hoppløpet. Der fikk vi god flyt gjennom hele løpet og ingen snusing. Litt rot ved en veksling hvor jeg mistet Rambo av syne, men han gikk heldigvis rett likevel. Feilfri gjennomføring der også, napp og førsteplass (bare to startende denne gangen).
Søndag var været heldigvis bedre. Solgløtt og til og med litt varme innimellom. Vi startet med hoppløp, og på hinder nummer to (pølsa) ble det full stopp for å lukte på noe godt. Vi fikk en vegring og mye tid gikk bort, men da det løsnet igjen var det fin flyt resten av løpet. Siden vi bare var tre i klassen ble det en «billig» førsteplass med 10,et-eller-annet i feilpoeng.
Mellom løpene gikk tiden med til å betrakte dyr, mennesker og natur. Vi så både ørn, gribb, lundehund og lundefulg. Alt sammen i løpet av en 30 minutters tidslomme. Ganske imponerende dyreliv på Øra.
Agilityløpet gikk bedre. Ingen snusestopp og god fart gjennom hele banen. Det holdt til førsteplass (bare tre startende) og napp.
Helgas baner var ganske greie, uten særlig mye «unaturlige» vendinger og hinderinnganger. Det hadde vært gøy å være flere konkurrenter i litenklassen, så man virkelig fikk følt på konkurransen, men det kommer vel til Oslo Hundeshow. Team Rambo har uansett tjent to agilitynapp og ett hoppnapp. Da mangler vi «bare» tre napp i hver klasse før vi kan rykke opp 🙂
Team Rambo takker tante Ellen for hjelpen i helga!
