Stjørdalstevnet med Gauldal HK og NKK

28. juni 2009

I helga har det vært internasjonal utstilling med NKK på Stjørdal. Agility ble det også, dog litt på «sidelinja» av hovedeventen. Egentlig ganske behagelig at vi var på et eget område, roligere der og mindre støv enn på grussletta. Kliss inntil agilityringen (ja, virkelig kliss inntil) foregikk det lydighet. En prøvelse for begge parter, men aller mest for aprikose dvergpudler. Lydighetshundene er jo, som man kanskje kunne anta, ganske lydige i utgangspunktet.

Lørdag gikk vi to løp, H1L og 1L. Begge endte på samme måte, med at Rambo fikk ferten av <sett inn valgfritt sanseinntrykk> og sprang av banen. Søndag stilte jeg med fornyet håp, men 1L gikk i dass på lik linje med lørdagens to «brakprestasjoner», så da trakk jeg meg fra hoppløpet. Heller prøve å nyte en fin dag i sola enn å bli sinna to ganger.

I disse stikke-av-tilfellene er alt vi har lært om innkalling borte som dugg for solen. Jeg har prøvd så mangt, men konkludert med at både stamping i bakken, roping, «snill» innkalling, «streng» innkalling og «å stille krav» funker like dårlig. Er han på flukt så er han på flukt, ingen grunn til å bry seg om far da, og siden jeg ikke har fysisk kontroll over han har jeg ikke lyst å bidra til flukten med desperate fangeleker eller ødelegge den lille resterende hverdagskontrollen ved å kaste ut kommandoer jeg er garantert å mislykkes i. «Legg opp til å lykkes i 4 av 5 tilfeller» er mantraet jeg startet treninga med, jeg rykker altså tilbake til start og prøver en ny strategi: Følg rolig etter hunden, vent til en grei anledning og ta han med tilbake uten dramatikk, roping, «fanging» osv. Minimalt med lokking, bruke inne-stemmen og opptre samlet. Så får vi se hvordan det går etterhvert.

Neste helg blir det fire nye anledninger til å jakte puddel ifm. stevnet på Lillehammer. Gleder meg til campingtur, men har dempede forventninger til prestasjoner. Målet er å komme gjennom banene, mer enn det blir ren bonus. VM får heller vente til neste år 😉

Kulturhistorisk nettløft med bismak

13. november 2008

Universitetsavisa forteller at landets fire universitetsmuseer har gått sammen om å lage en portal for vår kulturhistoriske fortid. Der skal studenter, forskere og andre interesserte fritt kunne søke i bildeutvalget.

Men til tross for gode intensjoner butter det på gjennomføringen. «Fotoportalen» er ikke en nettportal i det hele tatt, kun en (primitiv) flashapplikasjon. Der kan man søke etter stikkord, men ikke bla i samlingene, ikke gjøre oppslag på tema, ikke finne lignende bilder, bilder fra samme epoke, sted el.l. Og fordi man ikke har en URL å forholde seg til kan man ikke bokmerke bilder eller sende interessante henvisninger til venner og kollegaer.

Større versjoner av bildene må man bestille manuelt (*sigh…*), og «bittelitt-større-enn-forhåndvisning»-versjonene har stygge «vannmerker» slik at de er ubrukelige om man skulle ønske å vise dem frem. Hva om man i stedet for å bygge barrierer delte av kunnskapen, gjerne ved hjelp av en Creative Commons-lisens?

Med fotoportalen ønsker vi å oppnå at så mange som mulig får tilgang til arkivene våre. Dette er i tråd med meldingens anbefalinger, sier Høy-Petersen [ved Vitenskapsmuseet].

Beklager, men dere har et stykke igjen før dere kommer dit…