31. oktober 2010
Større versjon
Sigma 10mm F2.8
I dag dro deler av turgruppa til Festningen med fotoapparatene på slep. Det var solskinn med mild og frisk vind, altså en fin høstdag etter en lang periode med kulde og nedbør.
Jeg hadde med mine nye venner: et Nodal Ninja pano-hode og et Sigma 10mm fisheye-objektiv. Målet var å teste oppsettet for å ta panoramabilder, noe jeg har fiklet med en stund uten å lykkes helt.
Det spesielle hodet sørger for at pupillen i objektivet står på samme sted når man roterer sideveis og opp/ned, slik at ting foran og bak i bildet ikke flytter seg i forhold til hverandre.
Gamle venner var også med, de fikk løpe og kose seg rundt festningen (dog måtte de forholde seg i ro mens utstyret ble montert opp). Zorro har vært delvis sykemeldt fra turgruppa i det siste, men i dag var han i storform. Han sprang viltert rundt, hoppet og gledesknurret. Kiska var pjusk i går, men tilbake i slag i dag. Og Rambo var energisk som alltid!
Nodal Ninja 3
Etter fotosession ble det en kopp kaffe på Rabarbra på Bakklandet. Turgruppa følte seg vel ikke 100% hjemme sammen med resten av klientellet, men det kan være interessant å observere andre «kulturer» på nært hold. Kanskje bør turgruppa melde seg opp i Kulturforståelse. «[..] sosialantropologisk tenkemåte med innsikt i tverrkulturell kommunikasjon [..]» høres iallfall ut som noe vi kunne hatt nytte av på Rabarbra. 😉
Vel hjemme ble det igangsatt etterarbeid med å sy sammen bildene fra Festningen og å ordne et «system» som lot seg bruke på bloggen. Siden det kreves et Flash-program, en snutt JavaScript, haugevis av små bilder og en dæsj spesialskrevet HTML for å få et 360-panorama til å funke måtte det gjøres en del tilrettelegging. Resultatet får tale for seg selv. PS: Jeg bruker bare prøveversjonen av Autopano Giga, derfor er bildet fyllt av vannmerker. Learn to love it.
Oppdatering: Nå har jeg kjøpt lisens på PTGui og slipper dermed vannmerkene! Det gjenstår fremdeles å lappe hullet etter stativet, men for øvrig er jeg fornøyd.
20. juni 2010
Tid: 3 t 40 min
Lengde: 6,3 km
I dag ble turgruppas nyeste medlem Kiska (a.k.a. lille lakris) med ut på vandring, skjønt mesteparten av vandringa befant hun seg i ryggsekken til mor. Vi startet fra Othilienborg og satte retningen mot Estenstadmarka. Været var så som så, ikke spesielt varmt, men vi slapp unna den voldsomme nedbøren som har herjet i Trøndelag de siste dagene. Litt regn på starten av turen, men det gikk heldigvis raskt over.
Bortsett fra at Anne nesten gikk feil i et stivalg kom vi oss trygt frem til rasteplassen. Stedsansen har vi hørt er medfødt, og dessverre er verken Anne eller jeg genetisk disponert for å utvikle slikt. Men Ellen har hjerne som ei rotte (i positiv forstand, selvsagt) og finner frem på selv de mest snirklete stier. I tillegg kan hun snakke med elgen (nei, ikke «rope på elgen») , så vi er trygge i villmarka så lenge hun er med.
Naptime
Deilig å sove i skogen
Mens de voksne fant seg til rette på en stamme slappet Kiska av på pleddet sitt. Hun har veldig godt sovehjerte og sov rett gjennom en liten fotosession. Etter å ha drukket seg høy på kaffe bestemte Ellen seg for å røske pelsen av den nærmeste hunden hun kunne finne. Ozzy ble brått og uventet utpekt som frivillig. Til alt hell sitter cairn-pels løst (desto løsere jo eldre den er), så han slapp fra nappinga med helsa i god behold. Faktisk ble han ganske så stram og fin over ryggen.
Den frivillige. Se så glad.
Dette som menes med backpacking?
Da hundestellet var over, og Kiska omtrent ferdigslumret, tok vi beina fatt og vandret hjem igjen. Det ble straks kjølig da vi kom inn mellom trærne og bort fra den lille solsteiken vi hadde på rasteplassen. Den lille hadde igjen fått plass i mors sekk og småduppet mens vi gikk, varm og god innpakket i fleecepledd. Noen hunder vet virkelig å nyte livet 🙂
[picasaView album=»TurIEstenstadmarkaMedLilleLakris» instantView=»true»]
2010-06-20 Tur i Estenstadmarka med lille lakris
9. august 2009
I dag ble det tur fra Bekken med engangsgrill, pølser, bærspann og badetøy i sekken. Vi startet med å sette kursen mot Liaåsen. Jeg hadde ikke GPSen med, men Ellen har en detaljert veibeskrivelse på bloggen sin. Underveis plukket vi bær av forskjellige sorter: blåbær, markjordbær, villbringebær og et par krykkjebær. Blåbærene sto høyest i kurs – få ting er så godt som hjemmerørt blåbærsyltetøy, f. eks. sammen med pannekaker. Mens Ellen ble åpenlyst ranet av en blåbærelskende terrier fikk jeg stort sett plukke i fred. Rambo sprang frem og tilbake mellom tuene for å samle mest mulig kvistbiter og lyng i pelsen. Fjerning av rusk og rask i puddelpels er nemlig en av matfars favorittaktiviteter…
Etterhvert som vi sakte forflyttet oss oppover i terrenget ble begrene (eller «kaupan» som vi sier i Bø) gradvis fyllt opp. Sola stekte, men heldigvis var det både vindpust og skygger man kunne kjøle seg ned i. På Liaåsen tok vi en rast og koste oss med medbrakte godsaker, kaffe, isvann og brus. Både hunder og mennesker var varme og isvannet var en sikker vinner i dag.
Etter pausen gikk vi videre til Estenstadhytta for å kjøpe mer kald drikke, men hytta hadde akkurat stengt da vi kom frem. Heldigvis står det ei vannvogn (for tørste og «tørste») ved hytta så vi fikk påfyll av friskt vann. Rundt dammene var det folk som solte seg, badet og nøt lørdagen og vi fant en ledig flekk på tangen på østsida av Estenstaddammen. Grillen ble fyrt opp og mens den brant hoppet vi uti. Vannet var varmt nok til å være behagelig å entre, og kaldt nok til å være nydelig avkjølende. Da grillen var klar steg vi elegant ut av vannet og la pølsene på varmen. Utrolig nok var det god futt i kullbrikkene, og få minutter etter var pølsene passelig svidd til å kunne etes.
Turen oppover hadde tatt sin tid, så etter pølser og potetgulldessert måtte vi pakke sammen. Ved stien fant jeg en snedig sak med påskriften «Paint grenade» som jeg lurer på hva er. Paintballutstyr, øvingsmateriell fra forsvaret eller noe helt annet? Noen som vet? Tok bilde av den iallfall, om den er udetonert er det sikkert ikke noe «mor og far» vil at poden skal finne og putte i munnen, kaste til hunden eller legge på bålet…
Ned på Bekken ble det oppsummert at det hadde vært en fin tur, bra blåbærfangst, nydelig vær, varmt badevann og at frosne kanelsnurrer fra Findus er jævlig godt!
[picasaView album=’LangturTilLiaasenBadingOgGrilling’ instantView=’true’]
