12. januar 2009
Lengde: 8,1 km
Tid: 2 t 45 min
Vel tilbake i Trondheim var det på høy tid å komme i gang med turer og trening igjen. Turgruppa har storkost seg i jula, med nydelig vær, godt føre, sollys og nedarvede bålplasser, så det passet jo fint at det ble blautføre da jeg kom tilbake. Neida, det var ikke så ille som jeg hadde fryktet, stort sett tråkkede løyper i kramsnø og fast underlag der det var oppkjørt.
Jeg fryktet også at damene i løpet av julefeiringa hadde funnet ut at 2009 var året hvor pinjekjerner og kruskakli skulle gjøre sin entré som turmat, men de hadde heldigvis gitt opp å holde kroppene sine i stand ikke lagt på seg et eneste gram, og var 100 % klare for kanelboller på Estenstadhytta.
Siden vi startet turen ca klokka 1200 (bortsett fra Bente som insisterte på at 1215 passet bedre) og at både hun og jeg skulle på agilitytrening kl 1700, ble turen et hakk kortere enn den pleier å være. I tretida var vi nede på parkeringa igjen, hund og utstyr ble pakket i bilen og turen gikk strake veien hjem, dog med en avstikker til Bunnpris for å kjøpe frossenpizza. 80 kroner ble kastet bort på en Big One-pizza som det tok en liten evighet å steke og som attpåtil smakte dritt. Men jeg ble iallfall mett. Nesten…
Etter «maten» var det på med turtøyet, denne gangen med enda mer isolasjon, og pakke hund og utstyr i bilen igjen. GPSen viste til alt hell riktig vei (det er nemlig ikke alltid GPSer gjør det…) til Hårstad Hestesenter slik av vi var fremme i god tid. Etter hilserunde med de andre oppmøtte og banebygging begynte moroa. Rambo fikk starte tidlig, tok «assistert slalom» noen ganger og et par felt som far egentlig ikke hadde tatt med i planen, men som likevel ble OK. I pausene koste han seg på det lille varmeteppet som nå er omhyggelig montert i buret hans, og som trekker strøm fra bilen. Bortskjemt, jadda jadda, men han trenger varme. Ikke koselig å ligge i bilen og fryse mellom øktene.
I økt 2 tok vi noen hinder og tunnel for å gjøre noe som var greit å få til og som ga fart og motivasjon. Ikke at det skorter på motivasjonen hans, men det er jo morsomt å avslutte med favorittaktiviteten: å løpe fort, fort, FORT! Og vips var klokka blitt 2000 og folkene i konkurransegruppa begynte å ramle inn. Kort og intens trening, men moro læll. Godt å være igang igjen!
Hjemme ble kvelden avsluttet med vasking og føning av puddel. Dessverre var det tomt for grisehaler til kveldskosen, snakk om dårlig far… 🙁 Men en bitepinne i størrelse XXL ble delt ut som plaster på såret og både Rambo og Rune var godt fornøyd med dagen.
PS: Når vi en gang skal konkurrere for alvor må vi selvfølgelig ha en logo til «Team Rambo». Har drodlet litt med idéen, resultatet ser dere over. Hvis noen har kunstneriske ferdigheter og ønsker å lage en stilisert eller tegneserieaktig versjon tar jeg imot forslag med stor glede og iver 🙂
7. desember 2008
Tid og lengde ble vanskelig å beregne i dag, GPSen gikk tom for batterier mens vi grillet pølser.
Vi gikk omtrent samme løypa som i går, med unntak av runden via Liaåsen som vi sløyfet. Ellen hadde tatt med bålved og jeg fikk den ærefulle oppgaven å bære den opp i marka. Man må ofre seg for å få grillet pølsene sine. Det ble fort klart at det var en god del varmere i dag og et lag tøy ble tatt av for å hindre massiv utsvetting. En tung sekk som lå tett inntil ryggen gjorde likevel sitt til at jeg ikke akkurat var «fresh» under jakka da vi kom frem til bålplassen.
Bålet ble fyrt opp i beste Lars Monsen-stil mens damene fiffet seg opp til «middagen». Spydige kommentarer ble delt ut til grillmesteren, men bålet overlevde til tross for trang fødsel. Ekte menn kan da lage bål! Da flammene begynte å bli kraftige spikket vi oss grillspyd og heiv pølsene over varmen. Anette var hakket mer avansert og grillet et dobbelt ostesmørbrød med toarmet grillpinne, men vi var alle enige om at pølser er den beste grillmaten sisterangs mat laget av ingredienser ingen andre retter vil ha, men at de duger til grilling over bål.
Kald vind kjølte oss fort ned mens vi satt stille, så det var godt å komme i bevegelse igjen etterpå. Bålet hadde sunket ned i snøen og ga liten varme til oss som satt rundt. Rambo hadde det som vanlig verst og måtte låne kroppsvarme fra inni tante Ellens jakke. Vel hjemme fikk han seg en varm dusj, en heftig omgang med hårføneren og til slutt en grisehale 🙂
[picasaView album=’PLseturIEstenstadmarka’ instantView=’true’]
2008-12-07 Pølsetur i Estenstadmarka
6. desember 2008
Lengde: 9,8 km
Tid: 2 t 44 min
I går var det julebord med jobben, så i morges sov jeg et stykke utover dagen. Da jeg stod opp så jeg at det hadde tikket inn en SMS med spørsmål om tur. Jeg svarte så raskt jeg kunne, og spurte om jeg fremdeles rakk å være med. Få minutter etterpå ble jeg ringt opp, og vi ble enige om å møtes oppi marka. Ellen og Heidi skulle gå ei snirklete løype mot Estenstadhytta, og etter årets raskeste morgenstell og turpakking var jeg hesblesende på vei opp akebakken med hund i kjeledress på slep. Jeg hadde ambisjoner om å rekke fram før damene slik at jeg kunne sette meg ned og spise frokosten Trine hadde smurt til meg, Rambo var mer interessert i å ta hyppige pauser for å spise gul snø, samt legge igjen en egen skvett til nestemann som kom forbi…
Timingen holdt akkurat, idet vi hadde Estenstadhytta i sikte så jeg damene på vei over tunet. Vi tok en rast på utebenken mens jeg spiste maten. Merkelig så sulten man blir etter en fest, selv om man spiser lutefisk og fete desserter til langt på natt…
Etterpå gikk turen rundt Månen og ned til Lomtjønna, hvor vinteren aldri hadde sett bedre ut 🙂 Vi var enige om at det ble en altfor kort tur å bare gå rett ned til bilene, spesielt i slikt flott vær, så vi la til en runde via Liaåsen også. GPSen sa at tempen var -4, det kan ha vært bittelitt kaldere enkelte partier. Men vi er da drevne turfolk og hadde kledd oss godt. Nyjakka fikk en flott jomfrutur og jeg konkluderer med at det var et bra kjøp. Jeg mener: takk for julegaven mamma og pappa! 😉 Et utmerket valg!
Det er alltid litt vanskelig å finne rett balanse når man bytter ut de faste turklærne, men idag synes jeg det ble akkurat riktig. Ull + polo + underjakke + ytterjakke, sammen med ulllongs + treningsbukse + turbuksa føltes helt perfekt. Bra bevegelighet, varmt nok til å sitte og raste med, og pustende nok til å takle oppoverbakkene uten svetting. Sweet!
Rambo prøvde også ut klær. Den nye kjeledressen holdt han god og varm, selv mens vi rastet. Han ble heller ikke så sammenfiltret i pelsen som han blir av å gå i regntøyet. Steike, jeg er god å velge klær!
Alle bildene under er tatt av Ellen med supermobilen 🙂
[picasaView album=’HasteturRundtLiaSen02′ instantView=’true’]
2008-12-06 Hastetur rundt Liaåsen