17. mai 2009
Lengde: ca 13 km
Tid: 4 t 45 min
Gratulerer med dagen alle sammen!
Årets nasjonaldagfeiring har foregått på en (for meg) nokså utradisjonell måte. Jeg bestemte meg for at jeg ikke orket enda et år med trengsel og køgåing nede i sentrum, og allierte meg med et par villige turgåere som heller ikke hadde overveldende stort behov for heliumsballonger og lakris for å være lykkelige.
Vi startet fra Stubban og gikk over Risvollan i retning Estenstadmarka. Heidi mente å være godt kjent i området og tok oss med på en sti vi ikke hadde gått før. Det viste seg imidlertid at hun ikke var riktig så godt kjent som hun hadde gitt inntrykk av, faktisk hadde ikke hun heller gått stien før. Men det gjorde ingenting! Været var nydelig, med sol og svalende vind. Stien var (for det meste) tørr og fin og trærne begynte å bli grønne. De firbeinte fikk lov å boltre seg fritt og storkoste seg. Rambo så sitt snitt til å hoppe litt i gjørma også, han hadde nemlig hørt fra Inka at gjørmebad gjør underverker for pelsen. Om det har velgjørende effekter, utover å fremtvinge en runde i dusjen, vil vise seg i løpet av sommeren.
Et stykke opp i marka fant vi en rasteplass hvor vi slo oss ned i sola. Bare Heidi hadde vært strategisk nok til å smøre matpakke, vi andre måtte nødrasjonere en halv pakke Gjendekjeks med sjokoladetrekk. Kaffe og lunkent vann ble også servert, og hundene fikk hvile i skyggen mens vi hentet inn nye krefter. Etter pausen måtte Heidi snu og returnere til byens larm, men Ellen og jeg gikk videre oppover i håp om å kjøpe kake næringsrik mat på Estenstadhytta.
Det viste seg etterhvert at tiden ikke strakk til, så vi tok Styggdalen nedover igjen. Omtrent i vendinga tok batteriene i GPSen slutt og sporloggen stoppet. Hersens oppladbare batterier… Fra nå av: alltid ekstrabatterier i sekken! Et estimat i MapSource viser likevel at turen totalt sett (helt hjem til Fossegrenda) ble ca 13 km. Skrittelleren er enig i det, 19000 skritt ble det forøvrig. 57,7 gram forbrent fett skulle det visst bli, men jeg kan ikke si jeg har merket noen forandring enda. Får fylle på med en Stratos for å hindre utarming.
Det ble en fin nasjonaldag i godt vær og godt selskap. Merket at jeg hadde et ørlite sug etter grillpølser, men snart kommer grillen fram, så da blir det vel en ordning på det også.
[picasaView album=’17MaiTurFraStubbanGjennomEstenstadmarka’ instantView=’true’]
2009-05-17 17. mai-tur fra Stubban gjennom Estenstadmarka
28. mars 2009
Lengde: 9,3 km
Tid: 4 t
Lørdag og nydelig vær! Kald vind, men sola varmet godt, og vi hadde bestemt oss for å ta turen fra Bekken mot Liaåsen. Med i sekken var engangsgrill, 10 stk grillpølser og diverse tilbehør. Ingen Pepsi Max sier du? Joda, den var naturligvis også med.
Kl 11 hadde vi betalt oss til parkering på Bekken. Ellen hadde sjarmert seg gratis forbi vakta, men ble pålagt av turgruppa å gå tilbake og kjøpe seg ren samvittighet. 30 kr for ren samvittighet er jo ingenting, særlig med tanke på hva skikkelig avlat går for nå til dags. Martin Luther ville vært stolt!
Noen minutter opp i marka ble første stopp dedikert til avkledning. Sola tok godt, og trippel påkledning viste seg å være i overkant for de fleste av gruppas medlemmer, iallfall to av tre. Varme av å gå i oppoverbakke ble vi også, makan! Vi møtte en og annen skiløper, men i det store og hele var det rolig i marka.
På Liaåsen skulle vi slå leir og gjøre opp ild tenne engangsgrillen. Ellen fant et fint vindhull til oss, og til tross for påståelige kommentarer fra underskrevne om at det kanskje var ly å finne litt lengre ned langs løypa, insisterte «Lars Monsen» på at kombinasjonen ly og sol var umulig å oppdrive på en dag som denne. Vi slo oss derfor skjelvende til ro i blåsten og stappet i oss varme pølser i et forsøk på å opprettholde normal kroppstemperatur.
Etter rasten gikk vi videre, og trur du neimen meg ikke vi fant en flott huk med solvegg og vindstille bare 50 meter lengre ned. Faktisk fant vi mange fine grillplasser etterhvert som vi gikk. Dessverre kunne vi ikke slå oss ned igjen, vi måtte bare holde oss i bevegelse for å få blodsirkulasjonen tilbake i kroppen.
Turgruppas høythengende utmerkelse «Ms Rasteplass 2009» går derfor til Ellen Hove.
Prisen ble definert og overrakt på stedet etter svært korte diskusjoner i priskomitéen, og består av en ubetalt reise til det største vindhølet på jord, Bodø.
Komitéen gratulerer!
[picasaView album=’PLsegrilleturTilLiaasen’ instantView=’true’]
2009-03-28 Pølsegrilletur til Liaåsen
24. januar 2009
Lengde: 10 km
Tid: 3 t 40 min
For å spare hundene før agilitytreninga på søndag, og for å få med oss dagslyset fant vi ut at vi skulle gå ukens langtur i dag – lørdag – formiddag i stedet. Vi startet fra Bekken kl 1100 og tok retning mot Liaåsen. Heidi hadde bestemt seg for å bli hjemme og ligge i en haug av skum i boblebadet med et glass champagne i hver hånd heller enn å bli med oss på tur. Snakk om å bli lat på sine eldre dager 😉 Men vi andre tok sats og tråkket oss oppover bakkene i «bakglatt» snø.
Det var småkjølig vind og jeg hadde tatt på litt for lite tøy, men oppoverbakkene fikk raskt temperaturen opp. Fikk testa ut nybuksa også, takk mamma! 🙂 Da vi omsider kom til toppen av Liaåsen tok vi en kort pause. Benken var nedsnødd, så vi måtte nyte sjokolade, kake og kjeks tradisjonell norsk turmat og kaffe stående. Pausen ble ikke langvarig, det ble fort kjølig å stå stille.
Etterpå gikk vi i retning av Månen og Estenstadhytta. På hytta tok vi en ny rast, drakk varm kaffe og siden vi hadde vært så sunne på forrige rast bestemte vi oss for å skjemme oss bort med kaloririke bakevarer i form av kanelboller. Rambo greide også å snike til seg noen biter, han er sykt glad i kanel! Eller er det melisen..? 🙂
Fra hytta gikk vi veien og akebakken ned til bilene. Antar Ellen kom seg hjem igjen, men det var nok bare så vidt, for bilen hørtes ut som en barkemaskin. På tide med en service snart? 😉
[picasaView album=’ReturnToLiaaasen’ instantView=’true’]
2009-01-24 Return to Liaåsen