24. januar 2009
Lengde: 10 km
Tid: 3 t 40 min
For å spare hundene før agilitytreninga på søndag, og for å få med oss dagslyset fant vi ut at vi skulle gå ukens langtur i dag – lørdag – formiddag i stedet. Vi startet fra Bekken kl 1100 og tok retning mot Liaåsen. Heidi hadde bestemt seg for å bli hjemme og ligge i en haug av skum i boblebadet med et glass champagne i hver hånd heller enn å bli med oss på tur. Snakk om å bli lat på sine eldre dager 😉 Men vi andre tok sats og tråkket oss oppover bakkene i «bakglatt» snø.
Det var småkjølig vind og jeg hadde tatt på litt for lite tøy, men oppoverbakkene fikk raskt temperaturen opp. Fikk testa ut nybuksa også, takk mamma! 🙂 Da vi omsider kom til toppen av Liaåsen tok vi en kort pause. Benken var nedsnødd, så vi måtte nyte sjokolade, kake og kjeks tradisjonell norsk turmat og kaffe stående. Pausen ble ikke langvarig, det ble fort kjølig å stå stille.
Etterpå gikk vi i retning av Månen og Estenstadhytta. På hytta tok vi en ny rast, drakk varm kaffe og siden vi hadde vært så sunne på forrige rast bestemte vi oss for å skjemme oss bort med kaloririke bakevarer i form av kanelboller. Rambo greide også å snike til seg noen biter, han er sykt glad i kanel! Eller er det melisen..? 🙂
Fra hytta gikk vi veien og akebakken ned til bilene. Antar Ellen kom seg hjem igjen, men det var nok bare så vidt, for bilen hørtes ut som en barkemaskin. På tide med en service snart? 😉
[picasaView album=’ReturnToLiaaasen’ instantView=’true’]
2009-01-24 Return to Liaåsen
12. januar 2009
Lengde: 8,1 km
Tid: 2 t 45 min
Vel tilbake i Trondheim var det på høy tid å komme i gang med turer og trening igjen. Turgruppa har storkost seg i jula, med nydelig vær, godt føre, sollys og nedarvede bålplasser, så det passet jo fint at det ble blautføre da jeg kom tilbake. Neida, det var ikke så ille som jeg hadde fryktet, stort sett tråkkede løyper i kramsnø og fast underlag der det var oppkjørt.
Jeg fryktet også at damene i løpet av julefeiringa hadde funnet ut at 2009 var året hvor pinjekjerner og kruskakli skulle gjøre sin entré som turmat, men de hadde heldigvis gitt opp å holde kroppene sine i stand ikke lagt på seg et eneste gram, og var 100 % klare for kanelboller på Estenstadhytta.
Siden vi startet turen ca klokka 1200 (bortsett fra Bente som insisterte på at 1215 passet bedre) og at både hun og jeg skulle på agilitytrening kl 1700, ble turen et hakk kortere enn den pleier å være. I tretida var vi nede på parkeringa igjen, hund og utstyr ble pakket i bilen og turen gikk strake veien hjem, dog med en avstikker til Bunnpris for å kjøpe frossenpizza. 80 kroner ble kastet bort på en Big One-pizza som det tok en liten evighet å steke og som attpåtil smakte dritt. Men jeg ble iallfall mett. Nesten…
Etter «maten» var det på med turtøyet, denne gangen med enda mer isolasjon, og pakke hund og utstyr i bilen igjen. GPSen viste til alt hell riktig vei (det er nemlig ikke alltid GPSer gjør det…) til Hårstad Hestesenter slik av vi var fremme i god tid. Etter hilserunde med de andre oppmøtte og banebygging begynte moroa. Rambo fikk starte tidlig, tok «assistert slalom» noen ganger og et par felt som far egentlig ikke hadde tatt med i planen, men som likevel ble OK. I pausene koste han seg på det lille varmeteppet som nå er omhyggelig montert i buret hans, og som trekker strøm fra bilen. Bortskjemt, jadda jadda, men han trenger varme. Ikke koselig å ligge i bilen og fryse mellom øktene.
I økt 2 tok vi noen hinder og tunnel for å gjøre noe som var greit å få til og som ga fart og motivasjon. Ikke at det skorter på motivasjonen hans, men det er jo morsomt å avslutte med favorittaktiviteten: å løpe fort, fort, FORT! Og vips var klokka blitt 2000 og folkene i konkurransegruppa begynte å ramle inn. Kort og intens trening, men moro læll. Godt å være igang igjen!
Hjemme ble kvelden avsluttet med vasking og føning av puddel. Dessverre var det tomt for grisehaler til kveldskosen, snakk om dårlig far… 🙁 Men en bitepinne i størrelse XXL ble delt ut som plaster på såret og både Rambo og Rune var godt fornøyd med dagen.
PS: Når vi en gang skal konkurrere for alvor må vi selvfølgelig ha en logo til «Team Rambo». Har drodlet litt med idéen, resultatet ser dere over. Hvis noen har kunstneriske ferdigheter og ønsker å lage en stilisert eller tegneserieaktig versjon tar jeg imot forslag med stor glede og iver 🙂
6. desember 2008
Lengde: 9,8 km
Tid: 2 t 44 min
I går var det julebord med jobben, så i morges sov jeg et stykke utover dagen. Da jeg stod opp så jeg at det hadde tikket inn en SMS med spørsmål om tur. Jeg svarte så raskt jeg kunne, og spurte om jeg fremdeles rakk å være med. Få minutter etterpå ble jeg ringt opp, og vi ble enige om å møtes oppi marka. Ellen og Heidi skulle gå ei snirklete løype mot Estenstadhytta, og etter årets raskeste morgenstell og turpakking var jeg hesblesende på vei opp akebakken med hund i kjeledress på slep. Jeg hadde ambisjoner om å rekke fram før damene slik at jeg kunne sette meg ned og spise frokosten Trine hadde smurt til meg, Rambo var mer interessert i å ta hyppige pauser for å spise gul snø, samt legge igjen en egen skvett til nestemann som kom forbi…
Timingen holdt akkurat, idet vi hadde Estenstadhytta i sikte så jeg damene på vei over tunet. Vi tok en rast på utebenken mens jeg spiste maten. Merkelig så sulten man blir etter en fest, selv om man spiser lutefisk og fete desserter til langt på natt…
Etterpå gikk turen rundt Månen og ned til Lomtjønna, hvor vinteren aldri hadde sett bedre ut 🙂 Vi var enige om at det ble en altfor kort tur å bare gå rett ned til bilene, spesielt i slikt flott vær, så vi la til en runde via Liaåsen også. GPSen sa at tempen var -4, det kan ha vært bittelitt kaldere enkelte partier. Men vi er da drevne turfolk og hadde kledd oss godt. Nyjakka fikk en flott jomfrutur og jeg konkluderer med at det var et bra kjøp. Jeg mener: takk for julegaven mamma og pappa! 😉 Et utmerket valg!
Det er alltid litt vanskelig å finne rett balanse når man bytter ut de faste turklærne, men idag synes jeg det ble akkurat riktig. Ull + polo + underjakke + ytterjakke, sammen med ulllongs + treningsbukse + turbuksa føltes helt perfekt. Bra bevegelighet, varmt nok til å sitte og raste med, og pustende nok til å takle oppoverbakkene uten svetting. Sweet!
Rambo prøvde også ut klær. Den nye kjeledressen holdt han god og varm, selv mens vi rastet. Han ble heller ikke så sammenfiltret i pelsen som han blir av å gå i regntøyet. Steike, jeg er god å velge klær!
Alle bildene under er tatt av Ellen med supermobilen 🙂
[picasaView album=’HasteturRundtLiaSen02′ instantView=’true’]
2008-12-06 Hastetur rundt Liaåsen