Dagen ble forsiktig startet med å stå opp ca 1030. Trine var allerede i ferd med å bake frokostboller, og etter morgenstellet var de klare til å bli spist. Etter en god frokost ble Rambo kastet i dusjen, behørlig sjamponert, balsamert, skyllet, tørket, fønet og gredd. Etterpå fant jeg frem maskina, saks og kam, og gjorde terrassebordet om til «Runés Puddelsalong» (diakritisk tegn for økt raffinement). Mens sola varmet puddel og frisør ble poter, snute og halerot barbert. Og tissefanten, Rambo liker det sånn. Evt. så er det far som liker at det ikke backsplasher tilbake i pelsen når det markeres… Klør ble også stelt. Som normal skikk og bruk på fine salonger for personlig pleie fikk kunden (offeret?) servert forfriskninger, i dette tilfellet vann fra springen.
Etterpå var det tid for å ta grillen ut av vinteropplag. Jeg hadde tatt en snarvei forbi tidsklemma ved å ikke rengjøre den skikkelig før vinteren, i dag ble de 15 minuttene hentet tilbake – med renter. Det viser seg nemlig at våt og ekkel kattesand (som fanger fett i bunnen av grillen) likevel ikke fjerner seg selv… Det viser seg også at den samme kattesanden utover terrassen krever både kosting, støvsuging og vasking for å forsvinne.
Etter at grillen var på plass måtte jeg på Statoil for å få tak i mer gass, men SÅ var det endelig klart for årets første grillmiddag! Dagens rett bestod av krydrede grillskiver (den billige, men akk så gode sorten du finner på REMA), hvitløksbaguett, potetsalat og grønnsaker på spyd. Iste ved siden av.
Det var avtalt agilitytrening på Stavsøra halv fem, Rambo og jeg ankom litt forsinket ca kvart over. De andre var i ferd med å sette en fartsbane på gresset så vi hang oss på. Skyene truet med regn, men det var tordenværet som kom først. Det skrallet noe fryktelig og flere av de oppmøtte hevdet å ha observert disse symbolene man ser på høyspentanlegg, dog i større format, over himmelen. Etterhvert kom det noen dråper regn, og tilslutt begynte det å regne jevnt. Da var det på tide å dra hjem, så vi ryddet banen og pakket sammen.
Highlights fra dagens trening:
På kvelden dro Trine og jeg på Prinsen for å se siste nytt fra Star Trek-fronten. Slett ikke ille, ganske lang film, men det merker man knapt siden det skjer noe hele tiden. Ekstra morsomt er det hvis man kjenner igjen referansene til de gamle filmene og/eller TV-serien. Filmen er i likhet med de siste Star Wars-filmene en prequel som finner sted før den handlingen vi allerede kjenner. Kritikeren i meg kunne kanskje ønsket en større oppbygging av starten, det går nokså fort å samle de «riktige» personene på samme team. Mer tekniske detaljer rundt byggingen av Enterprise hadde også vært gøy.
Språkteigen:Hvis du, som jeg, lurer på hvordan «raffinement» staves, vær oppmerksom på at sarte sjeler kan sette sin te (med melk) i halsen av ordet som står ryddig plassert like over i lista.
Kjempebra treningsøkt på Stavsøra i dag! Mange oppmøtte og en fin gjeng. Et par nusselige nybegynnere var også til stede – snakker om valper, ja 😉 Upåklagelig vær med solskinn og akkurat passe varmt i lufta. Yr.no trua med regn, men det kjente jeg bare et par dråper av, resten av ettermiddagen var det opphold.
Ingrid satte en hoppbane med noen krappe vinkler slik at både hunder og førere måtte henge med i svingene. Rambo og jeg beina på det vi jeg klarte og kom gjennom banen med litt småtull her og der. Første utfordring var en sving hvor Rambo skulle springe ytra, der greide jeg ikke å få han langt nok ut i svingen, den andre var slalominngangen. Litt snusing i gresset, men totalt sett var han flink gutt. På runde to testa vi ny førerbane etter Ingrids forslag.
Vi øver fortsatt på å ignorere hunder og tilskuere, og i dag følte jeg at det begynner å virke. Han har selvsagt veldig lyst, men han greier å kontrollere seg – med litt hjelp av godbiter og kommandoer. Forhåpentligvis greier vi å holde oss på banen i de kommende stevnene.
Det jeg åpenbart sliter med er å holde tempoet oppe. Ingrid gjentar stadig «Beveg deg!», «Fortere!» og andre hastighetsøkende tilrop, men beina greier liksom ikke å henge med. Ellen snakker varmt om intervalltrening, jeg tror sprinttrening må være greia for meg 🙂 Men jeg merker at Ingrid har et gyldig poeng, det er mulig å løpe fortere og fremdeles ha kontroll. Og det er mulig å velge bedre baner gjennom løypa. Akkurat nå har jeg funnet en vendemåte som funker bra, etterhvert må jeg også se etter «snarveier» som gjør at jeg kommer raskere i rett posisjon. Vi lover å bli flinkere!
Årets nasjonaldagfeiring har foregått på en (for meg) nokså utradisjonell måte. Jeg bestemte meg for at jeg ikke orket enda et år med trengsel og køgåing nede i sentrum, og allierte meg med et par villige turgåere som heller ikke hadde overveldende stort behov for heliumsballonger og lakris for å være lykkelige.
Vi startet fra Stubban og gikk over Risvollan i retning Estenstadmarka. Heidi mente å være godt kjent i området og tok oss med på en sti vi ikke hadde gått før. Det viste seg imidlertid at hun ikke var riktig så godt kjent som hun hadde gitt inntrykk av, faktisk hadde ikke hun heller gått stien før. Men det gjorde ingenting! Været var nydelig, med sol og svalende vind. Stien var (for det meste) tørr og fin og trærne begynte å bli grønne. De firbeinte fikk lov å boltre seg fritt og storkoste seg. Rambo så sitt snitt til å hoppe litt i gjørma også, han hadde nemlig hørt fra Inka at gjørmebad gjør underverker for pelsen. Om det har velgjørende effekter, utover å fremtvinge en runde i dusjen, vil vise seg i løpet av sommeren.
Et stykke opp i marka fant vi en rasteplass hvor vi slo oss ned i sola. Bare Heidi hadde vært strategisk nok til å smøre matpakke, vi andre måtte nødrasjonere en halv pakke Gjendekjeks med sjokoladetrekk. Kaffe og lunkent vann ble også servert, og hundene fikk hvile i skyggen mens vi hentet inn nye krefter. Etter pausen måtte Heidi snu og returnere til byens larm, men Ellen og jeg gikk videre oppover i håp om å kjøpe kake næringsrik mat på Estenstadhytta.
Det viste seg etterhvert at tiden ikke strakk til, så vi tok Styggdalen nedover igjen. Omtrent i vendinga tok batteriene i GPSen slutt og sporloggen stoppet. Hersens oppladbare batterier… Fra nå av: alltid ekstrabatterier i sekken! Et estimat i MapSource viser likevel at turen totalt sett (helt hjem til Fossegrenda) ble ca 13 km. Skrittelleren er enig i det, 19000 skritt ble det forøvrig. 57,7 gram forbrent fett skulle det visst bli, men jeg kan ikke si jeg har merket noen forandring enda. Får fylle på med en Stratos for å hindre utarming.
Det ble en fin nasjonaldag i godt vær og godt selskap. Merket at jeg hadde et ørlite sug etter grillpølser, men snart kommer grillen fram, så da blir det vel en ordning på det også.
