26. september 2009
I løpet av de siste dagene har jeg brukt mye tid på å fikle med den nye HTC Hero’n min. Mest har jeg brukt på å laste ned og prøve ut forskjellige programmer, for å løse en eller annen oppgave, eller bare for moro skyld.
En ting er sikkert: det finnes et enormt utvalg applikasjoner i Android Marked. Til forskjell fra App Store (til iPhone) trenger man i AM ingen forhåndsgodkjenning fra høyere makter for å slippe til. Det betyr lavere terskel og større frihet. Medaljens bakside er at det derfor også finnes en god del middelmådig programvare man må scanne gjennom før man finner godbitene.
Topplister på diverse nettsider er til god hjelp, men egen utprøving må likevel til. Jeg har funnet en liten samling programmer jeg liker, men er samtidig litt skuffet over at jeg ikke har funnet flere. Kanskje har jeg ikke større behov, eller kanskje har jeg bare ikke funnet alle «behovene» enda.
Min favorittliste så langt
Barcode Scanner
Bruker kameraet til å lese strekkoder. Genialt enkelt, ganske enkelt genialt! Man kan surfe markedet på PCen, finne programmer man vil laste ned, scanne koden som står på skjermen, og vips: telefonen finner programmet uten å knote med URLer eller søk. Kan visstnok også brukes til prissammenligning: scan strekkoden på produktet i butikken, og få opp priser i andre butikker.
aTrackDog
Hold programmene på telefonen oppdatert med dette versjonshåndteringssystemet. Gjør det også betydelig enklere å avinstallere det man ikke liker.
NetCounter
Hold oversikt over hvor mye data man har lastet ned, slik at telefonregninga ikke kommer som julekvelden på nerdinga.
Advanced Task Killer Free
Stenger ubrukte programmer og frigjør minne, slik at telefonen ikke tynges ned og føles treig.
Twidroid og TwitterRide
To gode Twitter-klienter som gjør det enklere å holde oversikten. Twidroid er ryddigst, men litt treigt. TwitterRide er kjapt, men litt for flashy etter min smak.
Facebook
Som navnet antyder: Facebook på mobilen.
GPS Status
Viser informasjon om GPS-posisjon, kompass og akselerometer. Moro for nerder.
Yr.no (fra Intellicom) og Snowstorm weather widget
Værvarsel fra www.yr.no. Ikke like pent som iPhone-varianten, men greit nok. Savner den grafiske tidslinja. Widgeten viser en liten oversikt på desktopen uten at man trenger fyre opp programmet.
Meebo IM
IM-klient som støtter mange protokoller, blant annet MSN, Facebook og Google Talk. Sliter med MSN for tiden, men det blir sikkert ordnet etterhvert.
Layar Reality Browser
Augmentet reality. Det betyr at programmet bruker kameraet til å filme omgivelsene dine. På toppen av dette legges informasjon fra diverse kilder, slik at det ser ut som svevende «plakater» i landskapet. Bør sees for å forstås.
Guler Sider
Lar deg søke i Gule Sider og Telefonkatalogen.
Forøvrig har HTC (sammen med Google) allerede installert en del snacks, som e-postklient (+ egen GMail-klient), kalender, telefonbok, fotoalbum, Google Maps og mye mer.
20. september 2009
«Alle» vil visst ha iPhone for tiden, selv jeg har innimellom siklet på high-gloss-dingsen fra Apple. Men så har jeg måttet ta meg selv i nakkeskinnet og si høyt: «Rune, du er dataingeniør, du kan ikke, vil ikke, skal ikke kjøpe et produkt med full låsing til én operatør».
Lenge har jeg ventet på et godt alternativ, for la oss innrømme det… den har mange gode sider. Microsoftbaserte mobiler er uaktuelle siden de alltid har vært, fremdeles er, og for all fremtid ser ut til å være en uendelig suppe av elendighet. Miserabel brukervennlighet, hakking, flimring og konstant underdimensjonerte maskiner, beregnet på mennesker som sitter stille, aldri har behov for å gjøre noe raskt og som til enhver tid har en spiss gjenstand tilgjengelig.
Men så kom Android, et åpent mobil-OS fra den vennlige kjempen Google. Siden Android har en liberal lisens kan hvem som helst lage Androidmobiler, samt tilpasse, utvide og forbedre systemet. HTC er første håndsettprodusent til å ta det i bruk og har (foruten den første Google-brandede utgaven) to enheter på markedet, Magic og Hero. Den siste har lenge ventet på å bli min, men på fredag ble vi endelig forent i stor lykke.
Vi er enda i «bli kjent»-fasen, men har så langt funnet mange like interesser. Fremtiden vil vise om vi knytter varige bånd.
1. august 2009
NTNU elsker rankinger. Vi gjør det ikke alltid like bra, men vi passer på å sjekke når listene kommer, vi lager nyhetssaker av hvorvidt vi går opp eller ned og vi jubler hvis vi slår UiO eller kryper nærmere MiT, KTH eller Cambridge.
Webometrics er en av disse rankingene og Universitetsavisa har tidligere omtalt NTNUs plasseringer i artiklene «Tett på nett-toppen» (august 2007), «Holder stand på nett-toppen» (februar 2008) og «NTNU faller på ny universitetsranking» (januar 2009). Artiklene handler i grove trekk om det samme: å være «bra», «best» eller «bedre» enn de andre. Det Universitetsavisa (og mange andre) ikke greier å ta innover seg er at Webometrics ikke måler kvalitet, men kvantitet. Derfor skrev jeg i februar 2009 leserinnlegget «NTNU – mest på nett?».
NTNU.no er bare #101 på Webometrics! Dobbelt-filler’n og søren klype så trist. Og attpåtil i en rangering ikke basert på kvalitet, men kvantitet, det som virkelig er viktig for et universitet i verdensklasse. Hvordan skal vi nå bli fremragende i 2020?
”Mest” er det nye ”best”. Vi trenger flere nettsider, mer nonsense, feitere marger, større skrift og dobbel linjeavstand. Å vektlegge «[…] vitenskapelige publikasjoner i anerkjente tidsskrifter» og kvalitet er bare sååå NTH, lissom…
Webometrics måler fire vektede kvantitetsfaktorer:
Antall nettsider (20 %)
Ikke hvor gode, informative, brukbare eller nyttige sidene er, men hvor mange av dem søkemotorene kan finne. Store mengder rot premieres, å kjøre stram kurs med minst mulig reproduksjon og oppgulp gir negative utslag.
Antall innkommende lenker (50 %)
Lenker er ikke det samme som positiv omtale. De fire lenkene til Universitetsavisa betyr ikke at jeg gir nettstedet eller artiklene tommelen opp, likevel ville det gitt positive utslag i en måling. Lenker er en god indikator på synlighet og størrelse, men ikke nødvendigvis på kvalitet.
Antall dokumenter av typen PDF, PS, DOC og PPT (15 %)
Å lenke opp dokumenter er dårlig oppførsel på web. Testen har ingen muligheter til å avgjøre om det gjelder fornuftig opplenking, eller manglende evne/ønske/kapasitet til å lage en skikkelig nettside av dokumentet i stedet. Embedding av dokumenter fra f.eks. Slideshare eller Scribd ville straffe seg. Her lønner det seg å tenke gammeldags: har du en PDF, lenk den opp! Har du et enormt skjemavelde i DOC-format? Bra, det gir pluss i margen! Har du tenkt på fremtidig tilgang til dokumentene og lagret dem i åpne formater som ODF? Auda, da teller det ikke..
Antall objekter i Google Scholar (15 %)
Endelig en kanskje relevant faktor. Men igjen er det antallet det kommer an på. Og dessverre veier den bare 15 % av sluttsummen.
Webometrics handler altså ikke om hvem som «er best», men hvem som «har mest».
Universitetsavisa har for tiden sommerferie, men jeg regner med en ny rankingartikkel dukker opp så fort noen er tilbake på jobb, spesielt siden vi i julimålingen er «bedre» enn UiO. I mellomtiden kan vi kose oss med disse artiklene, alle basert på dårlig research og manglende forståelse av hva rankingen går ut på.