30. mars 2011
Etter lufteturen i ettermiddag dro jeg rett til Tiller med ett ærend: å kjøpe en Boxee Box. Siba (nei, Siba får ingen lenke) reklamerte i dagens utgave av Adressa med at de solgte dingsen til 1790 kr, en helt OK pris. Den kan kjøpes billigere på nett, men når jeg får lyst på noe vil jeg helst ha det nå. Eller i går.
Så står jeg altså på Siba og kikker på plakaten. 1990 kr. «Det var ikke den prisen som stod i tilbudsavisa?» spør jeg en selger som nærmer seg. «Nei, men de prisene starter først i morgen.» «I morgen?» svarer jeg lett forvirret. «Kan jeg ikke kjøpe den til den prisen i dag, så jeg slipper å komme tilbake i morgen?» Det avkrefter mannen prompte. Han forklarer at Siba feirer bursdag og at prisene i systemet først oppdateres i natt. Klassisk tilfelle av Computer says no.
«Dere har den jo enda billigere på vanlig nettpris?» prøver jeg. Pruteforsøket pareres kjapt og effektivt: «Bestill den på nett da».
Etter den hyggelige konversasjonen kjenner jeg at det er uaktuelt å bruke tid, bompenger og bensin på å kjøre tilbake til Tiller dagen etter. Differansen mellom tilbudspris og butikkpris er kun 200 kr, men det handler ikke lenger om penger. Det er et spørsmål om å føle seg velkommen som kunde. Akkurat der og da er jeg faktisk tilbøyelig til å handle dobbelt så dyrt fra en hvilken som helst annen butikk, så lenge det ikke er Siba.
Jeg besinner meg og tenker at resten av anskaffelsesprosessen kommer til å utarte seg på én av to måter:
- Jeg går over gata og sjekker om Elkjøp har den på lager – og kjøper der i ren forbannelse.
- Jeg bestiller fra en nettbutikk (men ikke Sibas).
Etter å ha sjekket første alternativ velger jeg å vente. Hjemme bestiller jeg fra Komplett og prisen blir 1756 kr inkludert frakt.
Tiden jeg bruker på å skrive dette kunne jeg tilbrakt bak TV-seksjonen, i lykkelig oppkoblingsrus med ny dings. Det hadde ikke kostet selgeren fem flate øre å gjort meg til en fornøyd kunde, men slik ble det altså ikke. Siba ødela onsdagskosen og tjente ikke annet enn dårlig omtale.
Gratulerer med morgendagen Siba, håper du setter kremen i halsen og får dårlige vitser på tårnkaka!
23. februar 2011
"Trøste"-gave fra Trine
«Hvor i helvete har jeg lagt mobilen?!» tenkte jeg da jeg stod opp i dag. Den lå ikke på sin vante plass på kommoden, ei heller på stuebordet eller kjøkkenbenken. Ikke var den på kontoret, ikke på badet og ikke i kjøleskapet. Oppringning fra Trines mobil ga null resultat, den jeg prøvde å nå var visst ikke tilgjengelig for øyeblikket.
Til slutt begynte det å demre. I dusjen hang jakka mi, den ble vasket i går pga intens bållukt fra helgas ekspedisjon. Og i lomma lå en klissvåt telefon…
Neeeeeeeeeiiii!!!
Jeg hadde maskinvaska mobilen! 2 timer på 40 grader, inkludert sentrifugering på 1400 omdreininger/min. Deretter hadde den ligget i jakkelomma «til tørk» over natta. Utsiktene var dårlige. Men jeg demonterte den likevel så godt jeg kunne, tørket delene og stilte alt opp på kjøkkenbordet til føning med Rambos hår-/pelsføner mens morgenstellet pågikk. (Takk for lånet, Rambo).
Etter jobb (hvor jeg fikk store mengder spydige kommentarer fra hånflirende ikketeknologer sympati fra hyggelige kollegaer) monterte jeg bitene, satte i batteriet og plugget i laderen. Ingenting eksploderte. Så langt alt vel! Etter et intenst langt venteminutt forsøkte jeg å slå den på – og det gikk! Batteriet ble raskt tatt ut, og en ekstra tørkerunde ble gjennomført over varmeovnen – just in case. Slik lå den til utpå kvelden. Deretter ble den ladet en stund og slått på igjen.
It's alive!
Dessverre var ikke alt som det skulle… Etter oppstartsbildet ble det stille. Men jeg var ikke helt klar til å gi opp. Heldigvis har jeg root’a/jailbreak’a telefonen, så jeg lasta ned en kopi av min favoritt-Android-utgave Oxygen, og gikk i gang med ROM-flashing. Etter noen minutter i spenning (med risiko for totalhavari) slo jeg den på igjen. Og den virket!
Har brukt den noen timer nå i kveld, og det meste ser ut til å være i orden. Bare duggflekker på kameraet (sannsynligvis på sensorbrikken) og støv mellom skjermen og glasset avslører at den har vært offer for waterboarding i Runetanamo Bay. Om det har oppstått varige mén er litt tidlig å si, men fremtiden ser lys ut. Jeg krysser fingrene og håper den i det minste overlever frem til neste dingseoppgradering.
Desire – Miele: 1-0
11. desember 2010
I går, mens alle norske (og utenlandske) medier fulgte Nobelprisutdelingen, fremmet Arbeiderpartiet forslag om å innlemme Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lov, slik at politiet får overvåke alle, i tilfelle vi gjør noe kriminelt i fremtiden.
Det har vært nok snakk om hvorfor DLD ikke bør innføres. Men hvis det blir innført, hva da? VG har gått gjennom den ca 140 sider lange proposisjonen og funnet noen «highlights»:
Justisminister Knut Storberget har lovet at DLD kun skal brukes til å «bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme». Så da er det vel ikke så ille likevel? Man må jo tross alt ha mistanke om alvorlig kriminalitet før man tar i bruk slike «våpen». Nei forresten, det trenger man ikke nå lenger. Det er nok å være i geografisk nærhet av et åsted, f.eks. å jogge i et område det har skjedd noe, eller kjøre forbi i bil.
Men politiet må iallfall gå til domstolene for å få tilgang til loggene. Godt at noen overvåker overvåkerne! Eller.. nei, forresten, i noen tilfeller kan de bare forsyne seg direkte, og be om tilgivelse etterpå. Men det er nå iallfall fremdeles bare politiet som skal ha tilgang! Ja, også Finanstilsynet da… (edit: og PST, selvsagt) Men ingen private. Med mindre de spør Post- og teletilsynet. Da kan de også få. Alle skal få!
«Alvorlig kriminalitet og terrorisme». Det høres kanskje ut som de verste av de verste, men betyr i realiteten alt som har strafferamme på 4+ år. Eller 3 år i noen tilfeller. Eller 2 år i andre. Eller ingen krav i gitte tilfeller av «alvorlig kriminalitet», som f.eks. å røyke hasj (narko) eller laste ned en film (datakrim). Å se en piratkopiert film mens du er stein leder som kjent til terrorisme, det vet vel alle?
Men så lenge det skaper «trygghet», så er det kanskje greit å overvåke alle – alltid? Sannsynligheten er jo likevel liten for at akkurat du skal bli dratt inn i en kriminalsak. Så lenge ikke du blir rammet gjør det vel ikke noe at en uskyldig familiefar tilbringer et par netter i varetekten mens politiet bekrefter at mobilen hans faktisk var stjålet mens den ble loggført å oppholde seg i nærheten av et voldtektssted?
Imens ligger loggen din trygt på en server hos Telenor (m.fl.) og skader ingen – ingen ser den og ingen bryr seg. Tja, bortsett fra at den fritt kan kopieres og lagres i andre EU-land. Men på sikre måter naturligvis! Ja, bortsett fra at det ikke trenger krypteres… «Could you e-mail me that as a Word document?» «Sure, no problem, officer!»
Et riktig så fint og idiotsikkert system, der altså.
Hvis du hadde en snikende følels av at Facebook rævkjørte privatlivet ditt i dag, kan du bare lene deg tilbake fremover og vente på morgendagen. Det kommer til å bli kult, jeg lover!
