Apps suger!

Rate My Kitten iPhone App by Photo Giddy (Flickr, CC-BY-NC)

Rate My Kitten iPhone App by Photo Giddy (Flickr, CC-BY-NC)

Neida, apps er kule. Spesielt iPhone-apps, de er visst dødskule. Eller «dritkule» om du er fjortis. «Alle» bedrifter vil lage sin egen iPhone-app, uansett hvor uinteressante der er, eller hvor langt faen de allerede har gitt i websiden sin – som den 13-årige fetteren til lagersjefen lagde for 200 kr og en pose smågodt i 1998.

Noen mener at weben er død og at appsene vil overta. Men de tar feil alle sammen, og det er på tide å dukke trynet i ei bøtte kaldt vann og våkne fra dagdrømmen. Alt er ikke rosenrødt for «appsa» heller.

  • Apps må installeres før bruk. Og liker man den ikke «må» den avinstalleres etterpå. (Noen velger heller å la telefonen fylles av gammel ubrukt dritt, de om det).
  • Apps må lages til spesifikke systemer (iOS, Android, Symbian, osv) – én funker ikke på alle. Dermed må alltid noen brukere vente på siste skrik, eller får aldri tilgang fordi systemet man bruker ikke blir prioritert.
  • Sensur: hvis iPhone-appen din snakker stygt om Apple (evt bare snakker pent om Android) blir den stilt opp mot en murvegg og skutt av iSkvadronen.
  • Apps må oppdateres. HELE TIDEN! Alltid nye versjoner, alltid venting på å laste ned og installere – alltid mas.
  • Apps krever plass og minne. Kanskje ikke den dyreste ressursen nå for tiden, men det fylles opp over tid.

Jeg ser kun to store fordeler med apps fremfor gode «vanlige» websider og webapps.

  1. De kan skreddersys plattformen, f.eks. skjermstørrelse eller bruk av spesifikke features som GPS, akselerometer, CPU, osv.
  2. De kan kjøre i bakgrunnen og gjøre ting uten at du ber om det, f.eks. pushe hendelser, varsler o.l.

Med HTML5 vil forhåpentligvis webappsfunksjonaliteten nærme seg installerte apps og grunnlaget for å drive med installasjonshelvetet forsvinne. Jeg krysser iallfall fingrene. Weben er fri, usensurert, installasjonsløs, krever null vedlikehold (fra brukeren) og kan, om ting gjøres riktig, brukes likt av alle.

Leve weben!

Sponset produkttest av Case-Mate TORQUE

Case-Mate HTC Desire TORQUE For omtrent en uke siden mottok jeg pakken fra MyTrendyPhone, butikken som har spurt meg om jeg ville teste et av produktene deres. Blant utvalget av HTC-tilbehør valgte jeg et beskyttelsesdeksel, Case-Mate TORQUE som passer til min kjære Desire, og nå har jeg altså brukte det  en stund og føler jeg kan beskrive inntrykket.

Nettsiden er tvetydig på om produktet er støpt av silikon eller gummi, men førsteinntrykket var at det var fryktelig glatt å holde i. En runde med såpe og vann hjalp litt, og sammen med slitasjen fra en ukes tukling føles det nå mye bedre i hånda.

Jeg satte også på skjermfilmen som fulgte med. Instruksen sa at man skulle løsne limsiden vha. den lille tapefliken som var påmontert, og begynne å feste nedenfra og opp. Det viste seg imidlertid å være feil, og siden skjermglasset er ørlite forskjellig utformet i topp og bunn måtte jeg pelle den av og prøve på nytt. I prosessen fikk jeg rusk imellom… Når man bruker telefonen i sterkt lys kan man også se regnbuefargede refleksjoner, som om det var olje på skjermen.

Dekselet passer fint til telefonen og har åpninger for USB, mic, jack, kamera m/LED og høyttaler. Alle hull er pent/OK laget og passer der de skal være. Kanten foran er litt høy og kommer i veien når jeg skal berøre ytterpunktene på skjermen, eller tørke skjermfettflekker mot et buksebein eller med en klut. Den har ikke mønster og er ikke like pen som baksida. Jeg liker det dekklignende mønsteret, med unntak av at produsenten har satt navnet sitt opp langs hele «ryggen» på telefonen. Litt diskresjon hadde gjort seg.

Case-Mate HTC Desire TORQUE Rubber CaseRusk og støv setter seg etterhvert på dekselet, og gnir man det mot et plagg tar det med seg støvet. Det går greit nok å børste av, men på forsiden av telefonen, hvor gummien/silikonen er slett, ser dekselet grått ut, heller enn fristende blanksort. Hjørnene får mer berøring enn andre flater og er blankpolerte. Kanskje hadde det vært pent å bruke det prikkete mønsteret der. Rundt siden av dekselet er det en stygg kant som stammer fra støpinga. Igjen kunne litt mønstring vært bra.

Forøvrig gjør dekselet det det er ment å gjøre. Desire’n føles sikrere mot riper, støt og duskregn, og skjermfilmen har ikke forandret berøringsfølsomheten så vidt jeg kan kjenne. Telefonen kan legges på begge sider uten at knapper eller telefonkroppen møter bordet, og fordi dekselet er litt «seigt» blir den liggende i ro. Kjekt når man legger den fra seg i bilen f. eks.

Konklusjon: Gjør jobben, pen bakside, men mer vekt kunne vært lagt på forsidedetaljene.

Et avsluttende tips til MyTrendyPhone: produktbeskrivelsene på nettsiden ser ut som de er skrevet/oversatt av en 6-åring. Gjør en god jobb med oversettelsen, eller la de stå uoversatt.


Denne bloggposten er betalt for av MyTrendyPhone, ved at jeg har mottatt (til odel og eie) et produkt, mot at jeg skrev et review som innholdt lenker tilbake til dem. Meningene er mine egne.

Rosablogger? Jeg?

Rosabloggerne skriver som regel en hel del om klær, sminke, festing, hårprodukter osv. De meste populære, f.eks. Voe, har store tilhengerskarer og er derfor blitt populære kanaler for reklame og produkttester/-plasseringer fra bedrifter som satser på fjortismarkedet.

I løpet av ferien fikk jeg mitt første tilbud om å skrive en produkttest, og jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg kunne besvare e-posten. Det kunne bli vanskelig å skille «redaksjonell omtale» fra «kjøpt spalteplass», og hvor mye lar man seg egentlig påvirke i positiv eller negativ retning når man tar et slikt oppdrag? «Lurer jeg vennene mine?», «Får jeg flere oppdrag om jeg er (falskt) positiv?», «Blir jeg mer negativ fordi jeg prøver å ikke være overpositiv?» osv…

Etter litt betenkningstid valgte jeg å takke ja. Det ville bli en interessant erfaring, og avtalen var ganske enkel. Jeg ville motta et produkt for å teste, og det ble mitt til odel og eie etterpå. Til gjengjeld ønsket bedriften lenke til websiden sin. Et knippe produkter ble foreslått av dem, men ingen jeg ville kjøpt på eget initiativ. En test av noe jeg i utgangspunktet ikke har interesse for ville føles kunstig, derfor foreslo jeg et annet (i samme prisklasse) som jeg faktisk har lett etter. Det var greit, så nå er det på vei i posten.

Test følger når det er mottatt og utprøvd. Jeg skal bestrebe å skrive ærlig, om jeg blir fornøyd eller ei 🙂