I dag var Rambo og jeg oppe skammelig tidlig (0800) for å møte Trine, Bente, Ellen og Kari på Stavsøra for trening klokka 0930. Hindrene var visst borte, så vi tok med egne. Trine tok ansvar for å sette opp en bane hvor vi fikk god anledning til å jobbe med bytte av retning og kryssing foran og bak (og noen ganger ved siden og langt utenfor). Fint å få testet ut hva som funker og hva man trenger å jobbe mer med.
Det ble en del filming og fotografering av de utøvende atletene, ispedd rikelig med nysing, kremting og trekke-på-snørra fra min side. Beklager ristingen i opptaket, Trine, anti-shake er ikke designet for å tåle nysing… I morgen håper jeg å være «frisk» igjen.
Været var mildt sagt skiftende, det ene øyeblikket var det sommer, det andre var det høstregn. Innimellom slagene forsøkte vi å åpne, lukke, lufte og justere bilene slik at våre firbente venner ikke skulle lide nød. Det viste seg at Bente har en bil bare tyskere og ingeniører (og en og annen polansatt) kan betjene – helst bør man være både tysk og ingeniør… Kari og jeg lyktes iallfall ikke å rulle opp vinduene basert på instruksen «nøkkelen (en liten plastdings, red.anm.) må legges i hullet». Vi forsøkte å putte den i bagasjerommet, sitte på setet, plassere den i myntholderen og diverse annet, men vinduene var som limt fast. Sveiv fantes heller ikke! Etterhvert måtte bileieren selv ta ansvar og finne riktig hull å plassere dingsen i (nøkkelen, ikke hunden). Og visp, så var vinduene oppe!
Rambo fikk øvd på det vi sliter mest med, nemlig å gå banen med folk og hunder i nærheten. I dag var han riktig så flink og fikk ikke hilse på noen av tilskuerne før treningen var over. Konklusjon: pølsebiter er bedre enn venner!
Første løp (1L) var 4 hinder og rett av banen. Ikke for å hilse på supertante Ellen denne gangen, hun hadde vært snill og gjemt seg langt, langt unna. En tilfeldig hund så derimot spennende ut, og vips var løpet over. Det hele gikk så fort at Bente (min «faste» kameraoperatør) ikke rakk å sette i gang opptaket.
Men i andre løp (H1L) skulle det skje. Zorro og Ellen gikk like før oss, og sprang direkte inn i et kratt og gjemte seg etter et feilfritt løp. Gratulerer med førsteplassen! 🙂 Og så kom vi. Hinder nr 2 var hjulet, og der gikk Rambo forbi. Men jeg tok han med tilbake igjen, og da hoppet han hjulet omtrent før jeg rakk å gi kommandoen. Derfra var det full steam ahead. Hopphindere, slalom, tunnel, pølse og lengdehopp, null problem! Blodet pumpa, Rambo beina på, og matfar greide så vidt å holde følge på oppløpssida. Fort gikk det og vi kom i mål uten flere feil enn den første.
Fordi vi var så få startende ble det dessverre ikke rosett på oss, men vi fikk andreplassen, rett bak superhunden Zorro. Selv med knotinga på hjulet var vi godt under standardtida og endte opp med 5 feilpoeng, dermed ble det også ekvipasjens første napp.
Matfar gikk dermed raskt fra å være fortvilt fører av ukontrollerbar bajas, til å være stolt av å gå agility med verdens flotteste dvergpuddel. Be afraid, Ellen og Zorro, nå er vi i gang! 😉
Det har vært en knallfin første dag! Selv om matfar hadde «eksamensnerver» hadde Rambo humøret oppe. Heldig med været var vi også. Til tross for at Yr.no meldte solide mengder regn, var det opphold så godt som hele dagen, kun noen få dråper falt fra oven. Solskinn fikk vi også!
I første løp (H1L) startet vi med en tur ut av banen for å hilse på noen hunder. Etter litt roping og fekting var vi igang igjen og stormet frem med godt driv. På hjulet ble det feil, men jeg bestemte meg for å ikke stoppe opp og begynne å prakkes, så vi løp videre. Slalomen gikk fint, treningen der har båret frukter. På muren gikk Rambo utenfor, ser på videoen at jeg trakk meg vekk for tidlig. Burde nok vært ekstra påpasselig der siden det er et nytt hinder for han.
Og slik ble det...
I neste løp (1L) ble det knallstart! Alt gikk strålende frem til vi kom til slalomen. Jeg kom inn mot hinderet med Rambo på feil side av slalomen, og da fikk han anledning til å kikke seg rundt og finne på noe annet å gjøre. Han pilte av gårde i supertante Ellens retning, og til tross for høylytte «NEI!» fra henne – og intens klapping og roping fra meg – kom han ikke tilbake, så jeg måtte gå av banen.
Ingen plassering eller napp i dag altså, men to løp jeg er veldig fornøyd med likevel. Når vi bare blir enige om at å løpe av banen er forbudt blir det nok bra 🙂
