Sekkhølet – Vollsvatnet

Lengde: 5,5 km
Tid: 2 t 45 min

Turgruppa har tidligere vært på vintertur i Malvikmarka med varierende erfaringer med føret. Den gang var det vått og vanskelig å holde seg på toppen av snøen, denne gangen hadde vi forventninger om bedring. Dessverre var det også i dag vått i marka, men de fleste var forberedt på å tusle i gjørma. Kari og Bente var allerede på plass da Rambo og jeg ankom. Vanligvis er det bare Kari og jeg som venter på «resten», men i dag var altså Bente også med i ventekomitéen.

Oppover stien bar det! Kari avpasset tempoet til resten av gjengen, noen har kortere bein og klarer ikke å skritte i samme tempo som oss langskrittede. Stien var for det meste gjørme, steinrøys eller ikke-eksisterende (les: myr), men vi kom etterhvert frem til vår utpekte rasteplass ved Evavollen.

Bente spanderte raust fra en nykjøpt Nidarpose, og Kari og jeg forsynte oss grovt. Kaffe, brus og annet tilbehør ble nytt attåt. Ellen hadde med scones, men ville ikke dele. Nevner det bare.

Etter høyenergipausen tuslet vi nedover igjen. Vi tok en ny pause ved Lauvtjørna og kjørte i oss enda mer kakaobasert godis. Det var visst ikke mer scones igjen da… Ojsann…

Det ble ingen lang tur, men ernæringsmessig ble den.. eh.. heller ikke bra.. Vel, sånt skjer innimellom. Mens Ellen tok et lite feltsøk med Zorro skrittet jeg opp parkeringsplassen for å kunne plotte den inn på OpenStreetMap.org. Ble noen ekstra meter av det, så da får man bare være fornøyd 🙂

[picasaView album=’SekkhLetVoldsvatnet’ instantView=’true’]

2009-08-16 Sekkhølet – Vollsvatnet

Tur til Vollsvatnet i Malvikmarka

Lengde: 5,5 km
Tid: 2 t 40 min

Litt før halv 12 hentet jeg Heidi på Nidarvoll. Hun skulle vise turgruppa vei i Malvikmarka, men først skulle vi møte Ellen, som heller ikke visste veien, ved Burger King/Statoil på Leangen. På Leangen, Ellen, det er viktig å få med slike detaljer kjerneopplysninger. Er det rart jeg ikke visste hvor Burger King/Statoil i Malvik var?! Greit nok, dama har retningssans, men ordenssansen begynner jeg å tvile på 🙂

Etter å ha kjørt opp til høyre, over brua, ned til høyre, under brua, opp igjen, under veien, rundt svingen, opp bakken og litt til kom vi omsider til parkeringsplassen hvor Bente allerede hadde ventet noen minutter med dingsen og den andre hunden (den kalde). Derfra trakk gikk vi sørover inn i marka. Allerede etter 5 minutter fant vi oss ei hytte, men selv om både Bente og jeg jobba hardt for å få en velfortjent kaffepause falt initiativet på steingrunn i gruppa.

Videre inn i marka begynte underlaget å svikte. Ingen hadde tatt ansvar for verken å brøyte eller tråkke skikkelig sti til oss, Malvikfolk altså… hmpf… Sånn er det ikke i Trondheim, nei! Det ble derfor mye snubling og gjennomtråkking, med påfølgende oppfylling av snø i joggeskoene. Joda, jeg har vintersko, men det er i joggeskoene piggene står, og jeg hadde regnet med litt fastere underlag enn vinterens svar på hengemyr.

Etter mye kaving kom vi til slutt fram til ei hytte hvor vi lånte trappa foran utedassen til å sette oss ned på. Bente hadde «bakt» muffins og Ellen hadde kjøpt sjokolade og smurt baguetter med laks og egg, så det var rikelig med sunn og god turmat. (Selv om hun verken hadde fisket laksen, bakt baguettene eller lagt eggene selv). Man må huske å spise godt når man er ute på langtur, bare spør Amundsen.

Mens vi rastet var det mye action på tunet. Munti og Zorro kranglet om Tyras gunst, Dina kranglet med blodsirkulasjonen sin som hadde mest lyst å skru seg av for å spare varme, og Rambo kranglet med Ellen for å få en bit laksebaguette. Rambo vant forøvrig den diskusjonen. Lett!

Til sommeren drar vi tilbake for å sjekk om Malviknatur nytes best med eller uten snø i skoene.

[picasaView album=’MalvikmarkaTilVollsvatnet’ instantView=’true’]

2009-02-07 Malvikmarka til Vollsvatnet