Rankingkåthet og Webometrics (mest=best?)
1. august 2009NTNU elsker rankinger. Vi gjør det ikke alltid like bra, men vi passer på å sjekke når listene kommer, vi lager nyhetssaker av hvorvidt vi går opp eller ned og vi jubler hvis vi slår UiO eller kryper nærmere MiT, KTH eller Cambridge.
Webometrics er en av disse rankingene og Universitetsavisa har tidligere omtalt NTNUs plasseringer i artiklene «Tett på nett-toppen» (august 2007), «Holder stand på nett-toppen» (februar 2008) og «NTNU faller på ny universitetsranking» (januar 2009). Artiklene handler i grove trekk om det samme: å være «bra», «best» eller «bedre» enn de andre. Det Universitetsavisa (og mange andre) ikke greier å ta innover seg er at Webometrics ikke måler kvalitet, men kvantitet. Derfor skrev jeg i februar 2009 leserinnlegget «NTNU – mest på nett?».
NTNU.no er bare #101 på Webometrics! Dobbelt-filler’n og søren klype så trist. Og attpåtil i en rangering ikke basert på kvalitet, men kvantitet, det som virkelig er viktig for et universitet i verdensklasse. Hvordan skal vi nå bli fremragende i 2020?
”Mest” er det nye ”best”. Vi trenger flere nettsider, mer nonsense, feitere marger, større skrift og dobbel linjeavstand. Å vektlegge «[…] vitenskapelige publikasjoner i anerkjente tidsskrifter» og kvalitet er bare sååå NTH, lissom…
Webometrics måler fire vektede kvantitetsfaktorer:
Antall nettsider (20 %)
Ikke hvor gode, informative, brukbare eller nyttige sidene er, men hvor mange av dem søkemotorene kan finne. Store mengder rot premieres, å kjøre stram kurs med minst mulig reproduksjon og oppgulp gir negative utslag.
Antall innkommende lenker (50 %)
Lenker er ikke det samme som positiv omtale. De fire lenkene til Universitetsavisa betyr ikke at jeg gir nettstedet eller artiklene tommelen opp, likevel ville det gitt positive utslag i en måling. Lenker er en god indikator på synlighet og størrelse, men ikke nødvendigvis på kvalitet.
Antall dokumenter av typen PDF, PS, DOC og PPT (15 %)
Å lenke opp dokumenter er dårlig oppførsel på web. Testen har ingen muligheter til å avgjøre om det gjelder fornuftig opplenking, eller manglende evne/ønske/kapasitet til å lage en skikkelig nettside av dokumentet i stedet. Embedding av dokumenter fra f.eks. Slideshare eller Scribd ville straffe seg. Her lønner det seg å tenke gammeldags: har du en PDF, lenk den opp! Har du et enormt skjemavelde i DOC-format? Bra, det gir pluss i margen! Har du tenkt på fremtidig tilgang til dokumentene og lagret dem i åpne formater som ODF? Auda, da teller det ikke..
Antall objekter i Google Scholar (15 %)
Endelig en kanskje relevant faktor. Men igjen er det antallet det kommer an på. Og dessverre veier den bare 15 % av sluttsummen.
Webometrics handler altså ikke om hvem som «er best», men hvem som «har mest».
Universitetsavisa har for tiden sommerferie, men jeg regner med en ny rankingartikkel dukker opp så fort noen er tilbake på jobb, spesielt siden vi i julimålingen er «bedre» enn UiO. I mellomtiden kan vi kose oss med disse artiklene, alle basert på dårlig research og manglende forståelse av hva rankingen går ut på.
- NTNU er bedre enn UiO (Adressa.no)
- UiO kåret til Europas syvende beste universitet (e24.no)
- NTNU rangeres høyere enn UiO (NRK Trøndelag)
- NTNU slår UiO på verdensranking (Uniform)
