22. mai 2010
Del to av «Application Usability» var et lite oppsving i forhold til den første. Vi gikk gjennom eksempler på gode og dårlige implementasjoner og diskuterte hva vi mente gjorde dem gode og dårlige.
Etter lunsj måtte jeg komme meg til Heathrow, så jeg stilte meg i en lang kø foran billettautomaten på undergrunnen, rimelig trygg på at denne gangen ville jeg få det til. Men da det ble min tur skiftet skjermen plutselig til «Closed». Forbanna trivelig… Så da var det ut av køen og stille meg bakerst i den neste. Da jeg omsider kom frem til automaten (igjen) valgte jeg enkeltbillett og begynte å søke etter «Heathrow». Fikk fire forskjellige treff, og det var langt fra klart hvilket som var mest riktig. Så da var det tilbake til start og heller bestille en sonebillett. Det gikk heldigvis bra, så jeg kom meg av gårde.
Heathrow er ikke en flyplass etter min smak. Enormt støyete og travel, og med nesten utelukkende dyre restauranter og butikker. Og siden jeg ikke fikk vite hvilken gate jeg skulle til før en halvtime før flyet gikk, måtte jeg oppholde meg i den enorme ventesalen hvor alle andre også satt. Ved gate’en var det heldigvis roligere – bortsett fra damen som ville at jeg skulle svare på «noen få spørsmål» som handlet mest om hva jeg visste om Heathrows mijøtiltak. Det vet jeg til orientering svært lite om.
Summa summarum vil jeg si at Nielsen Norman Group var en aldri så liten skuffelse. Fokuset var mest på folk som visste svært lite om brukbarhet i utgangspunktet – og (web)applikasjoner i det hele tatt. Synd for en ingeniør som vil ha hard core faglig påfyll. Ingen aha-opplevelser eller banebrytende forskning, bare mer av det vi vet fra før. Tror jeg satser på smalere arrangementer i fremtiden.
London var derimot en fin opplevelse, og selskap var bra. Selv om det var begrenset tid til å se og oppleve ting føler jeg vi har fått plass til mye. Men mye gjenstår. Artig med storbyopphold, samtidig er det godt å komme hjem igjen til roligere omgivelser.
21. mai 2010
Den siste doble sesjonen var en skuffelse. «Application Usability 1» dreide seg i hovedsak om å gjennomgå alle slags elementer et program eller en webside kan inneholde. Kryssbokser, knapper, nedtrekksmenyer osv… Svært lite teknisk, bare generelle betrakninger om at «noen ganger er det greit å ha etiketten her, andre ganger passer den bedre der». Gikk lei og diskuterte mye med foredragsholderen, sikkert til stor irritasjon for de andre i rommet. Men men… de ser meg neppe noensinne igjen, så de får bare bite tennene sammen og holde ut.
Til i kveld hadde Christine reservert bord på Rules, den eldste restauranten i London. Den nyankomne Tone hadde enda ikke kjøpt billett til banen, så vi fikk anledning til å brukerteste den – og filme «prestasjonen». Video kommer på nett når jeg får bedre båndbredde til opplasting.
193 trinn
Rules
Innad i gruppa veksles det på å være bjellesau, og idag tok Christine oss med på en aldri så liten klatretur. 193 trappetrinn i en spiraltrapp over et ukjent antall etasjer. Fikk iallfall trimmet før middagen.
Restauranten var et flott sted i gammel engelsk stil med hvite duker, trepaneler, messingstenger, jakttroféer og matretter fra øverste hylle. En steik og sticky toffee pudding ble satt til livs og begge deler smakte utmerket. Etter å ha gjort opp regninga gikk vi gatelangs tilbake, via Trafalgar Square. Britene liker monumenter, ingen tvil om det.
I morgen er siste dag, og omkring lunsj må jeg begynne å komme meg av gårde. Tenker å ta banen til Paddington og flytoget derfra til Heathrow. Burde være en grei reisemåte midt på dagen. Hvis fortsettelsen av dagens sesjon ikke er stort bedre enn hva vi allerede har gjennomgått slipper jeg iallfall å gå glipp av noe interessant…
20. mai 2010
Green Park
Ahhhh, temabytte! I dag har vi gått gjennom gode og dårlige eksempler på design av iPhone-apps og småskjermbaserte programmer/tjenester, og det viser seg at det er minst like lett å rote til et lite GUI som et stort. Mange videoer av brukertester og bilder gjorde sesjonen både interessant og lettlivet. Mye er lært om hvordan man bør – og ikke bør – designe.
De siste dagene har Kai, Christine og jeg snakket om å finne et show, stand-up, eller noe annet morsomt å delta på. En hjelpsom mann i respesjonen visste akkurat hva vi lette etter og tipset om The Comedy Store på Piccadilly. Vi kjøpte billetter på nett og hoppet på banen for å finne et sted å spise middag i nærheten. Etter å ha vurdert alternativene havnet vi på en italiensk restaurant hvor jeg kjøpte en spaghettirett. Christine mente spaghetti var simpel og kjedelig mat, så hun bestilte noe mye bedre; spaghetti med litt flatere profil 😉
Vi var kanskje heldige med timing av showbesøket, det viste seg iallfall at det var improvisasjonskveld med Comedy Store Players på onsdager. Seks karer tok inspirasjon fra salen og holdt det gående med forskjellige temaer og leker i et forrykende tempo. VANVITTIG morsomt var det, jeg lo så jeg hadde krampe i kjevene og vondt i halsen!
Anbefaler alle som har tenkt seg til London å dra på det samme, det kostet i underkant av 20 pund og gir mye valuta for pengene.
