Jeg glemte å blogge etter Røros-stevnet, så dette blir et tilbakedatert innlegg.
Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.
Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen 🙂
Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose 🙂 2.-plass gikk til oss.
Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med «erfarne fjellfolk». Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!
Supertante Ellen og jeg kjørte nedover sammen med Bente og Kari. Kari skulle både delta og hente valp, mens Bente er under opptrening av «den tredje hunden», aka. Lizzi, og skulle være publikumer.
Vi sjekket inn på Thon Triaden sammen med Trine og Agnete. Agnete var for anledningen på tur uten hund, hun driver visst og melder seg på og av stevner i vildens sky. Ganske ambivalent den dama. Trine hadde med Vilja for første gang på storstevne, og de gjorde fin figur ved å plukke med seg en andreplass. Grattis!
Gjengen koser seg i leiren
Vi vant!
Lørdag
Etter litt sosialt samvær på fredagskvelden var det på tide å stå ekstremt tidlig opp lørdags morgen. Første løp startet kl 0800, så det var bare å komme seg ut av senga kl 0630. Hopp 2-løpet, ble en knallsuksess! Alt klaffet og Rambo gikk inn til førsteplass og napp. O glede! Matfar var veldig stolt av den lille hårdotten 🙂
Vi (jeg) hadde store forhåpninger til agilityløpet, men det ble ikke den samme bragden. Alt startet fint (litt feltsnusing bare), men da vi kom til et rør med motsatt inngang gikk det skeis og vi fikk disk. Likevel var det et løp jeg er fornøyd med.
Lørdagen ble rundet av med en hyggelig fellesmiddag på Egon ved hotellet, sammen med flere andre Nidarosinger.
Søndag
Morgenløpet nattløpet på søndag ble også disk. Hinder nummer to var slalomen, og jeg tok sjansen på at venstreslalom gikk bra nå. Vi har jo trent en del på det i sommer. Slik gikk det dessverre ikke, og da jeg så at han ble lei av å prøve om igjen bestemte jeg meg for å heller bare springe resten av løpet. Derfra og ut gikk det som planlagt, med god fart og presisjon. Godt fornøyd med alt utenom slalomen.
Sisteløpet var egentlig helgas dårligste, likevel endte det med at vi kom gjennom og fikk en 8.-plass. Vi tapte mange verdifulle sekunder i starten da han ikke ville ta vippa. Så gikk det greit nok, helt til han gikk inn og kom ut igjen på samme sted i røret. Men vi fortsatte og derfra gikk det fint.
Usikker på akkurat hva som gjorde at sisteløpet ble som det ble, men har bestemt meg for å trene mer på individuelle hindre. Vil ha mer hindersug og trygghet, pluss få sterkere kommandoer på rør og vippe. «Gjennom» skal bety gjennom, selv om jeg gjør noe et annet sted på banen. Og «vippe» skal bety helt fram på vippa, ikke til midten og så sette seg ned for en kaffepause. Skal vi vinne må vi fikse detaljene også, og vinne vil vi jo 🙂
Selv om været var varierende ble også OHS 2011 en kjempetrivelig opplevelse. Stor takk til supertante Ellen for fluffing av hund før løpene. Rambo hilser og ser fram til neste års stevne!
Året startet med Nidarosstevne på hjemmebane. Rambo og jeg deltok for første gang i en klasse 2-bane, H2L. Resultatet var ikke all verden, men helga etter, på Oslo Hundeshow, gikk vi gjennom feilfritt, med bare 1,53 sekunder tidspoeng. Det holdt til en fjerdeplass og vi var godt fornøyde, selv om vi syntes det var surt at nappet glapp – og at standardtida var ganske knapp (beklager ordspillet). Vi fikk en andreplass (wiii!) og vårt andre og sårt trengte napp i 1L.
Rørosstevnet i juni ble uforglemmelig på mange måter. Været var mildt sagt vått, og stevnet var ikke akkurat velsmurt. Men kudos til klubben for å dra igang stevne etter et lengre agilityopphold, og jeg er glad de skal arrangere i år også.
Oslo Hundeshow
Rørosstevnet regner bort
I juli arrangerte NKK internasjonalt stevne på Leangen, og Nidaros hadde «motsattdagen» (den andre helgedagen av stevnedagen, altså søndag, for alle dere ikkeagilityfolk). Resultatene for Team Rambo var ikke noe å skryte av, og attpåtil hadde Rambo fått problemer med magen.
Til tross for skrantende puddelform dro vi til Stavstevnet uka etter, i håp om at ting hadde bedret seg. Vi gikk inn en femteplass og fikk det tredje og siste 1L-nappet, men Rambo var tydeligvis ikke i form. Blodig avføring og dårlig matlyst. Jeg kom i prat med ei dame som hadde pudler, og hun fortalte at hennes hunder hadde hatt lignende symptomer etter å ha fått i seg fordervet slakteavfall nær der hun pleide å lufte. Etter at vi kom hjem tok jeg med bæsjeprøve (ikke vær sjuk.. ja, selvfølgelig var det Rambo sin..) til dyrlegen, og resultatene viste ubalanse i bakteriekulturen. Etter en antibiotikakur var lille Rambo god som gull igjen!
Sommer på Leangen
Trivelig gjeng på Stavstevnet
Høstens siste offisielle stevne var på hjemmebane. Vi debuterte i 2L og fikk vårt første napp i H2L. En veldig fin avslutning på sesongen, samtidig som jeg hadde fått hunden min tilbake fra langvarig sykdom.
I oktober ble det hastearrangert et klubbmesterskap hvor mange av agilitygruppas nye medlemmer fikk prøvd seg – og vist frem imponerende ferdigheter. For Team Rambo ble det førsteplass i H2L, og fint trofe utdelt på årsfesten i januar.
Året under ett
2010 var et vanskelig agilityår. I flere uker var Rambo vekselvis frisk/syk, og dyrlegen ville bare «utrede» og prøve dyre diettfór. Operasjon og prøvetaking av indre organer lå i horisonten. Det ble lite trening og det var vanskelig å holde humøret og engasjementet oppe. Det gikk ut over treningsvenner og mitt trofaste crew, Rambo-tante Ellen. Beklager!
Årets største problemhinder var pølsa, og det ble mye disking pga vegringer/nekt. Publikum så/hørtes imidlertid ut til å glede seg over den pølseschizo puddelen 🙂
Målet om å få til venstreslalom kom vi ikke i mål med, så det er første utfordring for 2011. I vinter har vi hatt treningsfri. Det koster dessverre mer enn det smaker å trene i ridehus, både med tanke på kulde, allergi og vasking/føning av puddel til sent på kveld. Vi starter uthvilte på utetrening til våren.
