Sprang ut rett etter at middagen var fortært og knipset et håndholdt panorama like før lyset forsvant. Prøvde å posisjonere kameraet ut fra et merke i gresset, men ser etterpå at det ikke ble 100% korrekt likevel. Stativ er nok å foretrekke, men et middelmådig bilde er likevel bedre enn ikke bilde. Passet også på at det ikke var gjenstander som stakk opp fra bakken like ved der jeg stod, de blir gjerne svært fordreide når «lappen» i bunnen av bildet (nadir) skal plasseres inn.
Som en liten «vri» kastet jeg godbiter til Rambo etterhvert som jeg snudde meg rundt, slik at han ble med på flere bilder. I PTGui maskerte jeg han eksplisitt inn, slik at alle de fem små pudlene ble med i sluttbildet. (Roter til høyre og litt ned for å se alle sammen).
Nå begynner det forresten å bli veldig vårlig ute. Herlig! 🙂
Puddelens pels vokser, som de fleste sikkert vet, jevnt og trutt. De røyter ikke og må vaskes, fønes, børstes og klippes for å holde pelsen i passe lengde og fri for floker. Men det ikke alle tenker på er at dette også gjelder ansiktet. Mange andre langhårede hunder han naturlig kort pels i ansiktet, men slik er det ikke for pudler. Pelsen i ansiktet vokser på samme måte som på kroppen og blir etterhvert lang og krøllete.
For å opprettholde den typiske lange, smale puddelsnuten (og for at hunden skal greie å se hvor den går) må ansiktet barberes jevnlig. Mange lurer på om ikke en liten dvergpuddel blir redd når man fyrer opp sauesaksa og kjører den oppi det lille fjeset hans, men han har taklet det overraskende bra helt siden jeg startet å klippe han selv. Det er ikke det kuleste han vet, men han godtar at sånn må det være. God tid og plenty med godbiter er løsningen på de fleste uenigheter ifølge Rambo.
Hele prosessen tok ca 10 minutter og en håndfull godbiter, dette er en klippet og tidskomprimert versjon.
