Supertante Ellen og jeg kjørte nedover sammen med Bente og Kari. Kari skulle både delta og hente valp, mens Bente er under opptrening av «den tredje hunden», aka. Lizzi, og skulle være publikumer.
Vi sjekket inn på Thon Triaden sammen med Trine og Agnete. Agnete var for anledningen på tur uten hund, hun driver visst og melder seg på og av stevner i vildens sky. Ganske ambivalent den dama. Trine hadde med Vilja for første gang på storstevne, og de gjorde fin figur ved å plukke med seg en andreplass. Grattis!
Gjengen koser seg i leiren
Vi vant!
Lørdag
Etter litt sosialt samvær på fredagskvelden var det på tide å stå ekstremt tidlig opp lørdags morgen. Første løp startet kl 0800, så det var bare å komme seg ut av senga kl 0630. Hopp 2-løpet, ble en knallsuksess! Alt klaffet og Rambo gikk inn til førsteplass og napp. O glede! Matfar var veldig stolt av den lille hårdotten 🙂
Vi (jeg) hadde store forhåpninger til agilityløpet, men det ble ikke den samme bragden. Alt startet fint (litt feltsnusing bare), men da vi kom til et rør med motsatt inngang gikk det skeis og vi fikk disk. Likevel var det et løp jeg er fornøyd med.
Lørdagen ble rundet av med en hyggelig fellesmiddag på Egon ved hotellet, sammen med flere andre Nidarosinger.
Søndag
Morgenløpet nattløpet på søndag ble også disk. Hinder nummer to var slalomen, og jeg tok sjansen på at venstreslalom gikk bra nå. Vi har jo trent en del på det i sommer. Slik gikk det dessverre ikke, og da jeg så at han ble lei av å prøve om igjen bestemte jeg meg for å heller bare springe resten av løpet. Derfra og ut gikk det som planlagt, med god fart og presisjon. Godt fornøyd med alt utenom slalomen.
Sisteløpet var egentlig helgas dårligste, likevel endte det med at vi kom gjennom og fikk en 8.-plass. Vi tapte mange verdifulle sekunder i starten da han ikke ville ta vippa. Så gikk det greit nok, helt til han gikk inn og kom ut igjen på samme sted i røret. Men vi fortsatte og derfra gikk det fint.
Usikker på akkurat hva som gjorde at sisteløpet ble som det ble, men har bestemt meg for å trene mer på individuelle hindre. Vil ha mer hindersug og trygghet, pluss få sterkere kommandoer på rør og vippe. «Gjennom» skal bety gjennom, selv om jeg gjør noe et annet sted på banen. Og «vippe» skal bety helt fram på vippa, ikke til midten og så sette seg ned for en kaffepause. Skal vi vinne må vi fikse detaljene også, og vinne vil vi jo 🙂
Selv om været var varierende ble også OHS 2011 en kjempetrivelig opplevelse. Stor takk til supertante Ellen for fluffing av hund før løpene. Rambo hilser og ser fram til neste års stevne!
I år som i fjor skulle Team Rambo delta på Oslo Hundeshow. Vi har levd lenge på 2009-seieren, men nå begynte det å bli på tide med nye meritter. Det er gøy å delta på stevner hvor det er mange forskjellige folk og klubber som deltar, da blir det litt tøffere konkurranse og seierene smaker bedre.
Lørdag
Premie for fjerdeplass i H2L
Dagen startet med solskinn, men etterhvert tidvis vind og regn. Lyn og torden fikk vi også oppleve. Det verste ga seg heldigvis fort slik at vi slapp å trekke på oss regntøyet. Mange Nidarosinger hadde tatt turen, og vi holdt base sammen med Julie S. og Ingrid B. Trine hadde vært snill å låne bort stevneteltet sitt igjen, slik at Rambo fikk slappe av i skyggen – og i ly for vind og regn. Takk Trine!
I 1L-løpet mista jeg Rambo av syne, tok en dobbel piruett og kom fullstendig ut av det. Rambo gikk (flau) av banen, og jeg fulgte etter. Så pinlig at det ikke engang er tatt med i videoen… H2L-løpet ble bedre, og vi endte på en 4.-plass, bare 1,5 sekunder unna å få napp! *argh* Men tross alt var jeg veldig fornøyd, det var en kronglete bane.
På ettermiddagen ble det et hyggelig, men kort besøk hos Lise-Lotte. Kvelden ble avrundet med middag på kinarestaurant med Nidarosinger og påfølgende MGP-titting i fellesstua på gårdsmotellet.
Søndag
Andre- og tredjeplassen gikk til Trøndelag
Vanligvis er det banen som er nærmest leiren som er vanskeligst å få til pga. alle luktene som distraherer Rambo. Men denne dagen klaffet det, Rambo gikk som ei kule og vi fullførte feilfritt. Det ble en 2.-plass (m/napp), kun slått på tid. Hakk i hæl fulgte Marianne med Harriet, gratulerer med feilfritt løp og tredjeplass!
Hoppløpet hadde jeg store forhåpninger til, banen var enklere enn på lørdag, og jeg ville gjerne få det nappet som hadde forsvunnet rett foran nesa mi. Dessverre var pølsa hinder nummer 2, og der ble det kluss. Rambo var to ganger inni, men kom ut igjen, og jeg ga opp. Etterpå fant vi oss ei pølse på treningsbanen og da gikk han (selvsagt) gjennom uten problemer.
Det ble ei hektisk helg med mange inntrykk, mye aktivitet og gode minner. Må rette en stor takk til «tante» Ellen som har vært crew for Team Rambo og varmet opp hund, handlet kioskmat, filmet og stått på som bare juling. Veldig fint å ha god hjelp når man er stresset og hodet koker.
Førsteplass i H1L (agility hopp klasse 1, liten hund)
I helga har Rambo og jeg deltatt på vårt første store agilitystevne: Oslo Hundeshow. Ellen og jeg delte bil og kjørte sammen med Kjell, Helge, Julie og Anniken nedover. Det var gråvær i Trondheim da vi startet fredag formiddag, men jo lengre sørover vi kom, jo bedre ble været.
Like sør for Alvdal hadde vi luftestopp. Helge visste at det gikk mange fine skogsveier fra hovedveien, så vi fant en lomme og stanset. Han hadde fått pepper for å ha valgt shorts som kjøreuniform, men det viste seg nå at det var han som skulle le sist. Det var allerede betydelig varmere enn i Trondheim, og sola stekte godt.
Vi spiste fast-food-middag i Elverum mens hundene fikk anledning til å komme ut av burene og slappe av i gresset. Det ble en burgermeny på meg, og etter å bukket og skrapet fikk jeg også tusket til meg to små poser ketchup. I Elverum er det visstnok viktig å bestille ketchupen sammen med maten, og ikke komme og mase om det etterpå. Så vet man det til neste gang. evt andre som vil kjøpe mat der.
Da vi kom til Oslo satte vi kursen mot Stubberudsletta hvor stevnet skulle være. Flere fra Nidaros var allerede dratt nedover for å delta på fredagens løp og vi rigga oss til i «basen» sammen med dem. Trine hadde vært grei og lånt oss et utstillingstelt som vi satte opp i skyggen i skogkanten. Der kunne hundene ha det svalt hele dagen mens det ellers var steiksol. Skyggen var faktisk så «sterk» at Rambo satt og småhutra før første løpet vi skulle gå, ikke særlig til pels på den lille gutten.
Stolt Rambo med premie og sløyfe
Lørdag
Vi startet med et agilityløp. Det startet bra med stor fart, dog med litt snusing i lufta ved basen vår. Løypa var satt ganske tett ut mot publikum og han kjente kanskje dufter fra hunder, mennesker og mat. Han kom igang igjen ved første snusetur, men da vi rundet svingen og kom tilbake mot samme sted stakk han rett av banen og ville ikke tilbake. Da det ble blåst av for disk ga jeg opp og gikk etter han.
Andre løp gikk det langt bedre. Vi kom feilfritt gjennom løypa nesten 3 sekunder før neste beste eksvipasje, og vant vårt første store stevneløp! Gjett om noen var stolt da! På premiutdelingen fikk jeg stå på pallen og ble tildelt medalje. Like etterpå måtte jeg gi fra meg medaljen og heller motta sløyfe, de hadde visst blandet sammen agility- og hoppløpene, men jeg har bilder av medaljen! Fra premiebordet plukket jeg en sekk energifór, får se om det kan sette fart i puddelskrotten 😉
Anniken var snartenkt og filmet løpet med fotoapparatet sitt, siden jeg hadde «lommefilmet» minnekortet på mitt eget kamera fullt av gress, bleike legger og innsiden av kameravesken. Tusen takk Anniken, reddende kameraengel!
Lise-Lotte hadde tatt turen innom for å kikke på løpene og på kvelden møttes vi sammen med Ellen og Tassa for å spise middag på en restaurant. Vi rånet rundt på St. Hanshaugen i noen minutter og fant etterhvert et passende sted med uteservering hvor hundene kunne bli med. Der spiste vi et til avveksling sunt (?) måltid, drakk brus, koste oss og slappet av etter en hektisk dag.
Nidarosfolk nyter livet i basen
Søndag
Agilityløpet ble en gjentakelse av lørdagens første. Snusing ved publikum og så stakk han av banen ved mønet. Raskt overstått med andre ord.
Ellen (med startnummer 18) hadde bestemt seg for å ikke stå og vente i solsteika, men heller telle hunder og vente til det nesten var hennes tur før hun gikk til start. Damen har kanskje eksepsjonelle geografiske orienteringsevner, men matematikk er ikke henne sterkeste side. Ved start ble nr 18 rop opp igjen og igjen, mens jeg flittig forsvarte mot stryking fra startlista med rop om at «18 kommer snart».
Etter et kjapt overblikk kunne jeg imidlertid konstantere at nr 18 slett ikke kom snart, hun satt nemlig og talte hunder i basen («Én hund, en til, en til, enda en, jøss, en hund til…»). Til alt hell var Liss Mari – utflytta Bøfjerdig, gammel klassevenninne fra barneskolen og blivende hundeeier – møtt opp for å se på. Jeg fikk kasta på henne en lynkjapp klem og kommanderte henne til å prompte løpe og gi beskjed til «den dama i det blå teltet i midten der borte» om å få rævva i gir NUH!. Og da ble det fart på matematikeren! Sekunder fra starten gikk kom Ellen og Zorro løpende og gikk omtrent umiddelbart inn for å gjøre klar. En pangstart er jeg blitt fortalt i etterkant.
Jeg hadde forhåpninger til hoppløpet som lå lenger unna kjente dufter, men det ble en del snusing der også. Heldigvis greide vi å komme oss gjennom løypa, og med én vegring ble det totalt 7,etellerannet feilpoeng. Nok til en 8.-plass. Ellen og Zorro gjordet det langt bedre og kom på 5.-plass, med premiering. Hun var millimeter unna å vinne «hundepapirmappa» jeg har så fryktelig lyst på, men den ble plukket vekk av sekretariatet til en høyere plassering som ikke hadde møtt for å kreve premien sin. You bastards! Blir vel nødt til å kjøpe den skinnalmanakken til 400 kr jeg fant i bokhandelen…
På ettermiddagen var det tid for å kjøre hjem igjen. Helge, Anniken og Julie hadde enda løp igjen da vi pakket i bilen og dro, men etter en matpause på Espa/»Bolleland» fikk vi vite at de hadde passert oss og var på god vei mot Elverum. Kjørte vel som noen svin tenker jeg 😉 Jeg var hjemme i halv-to-tida, fikk dusja av meg et lag svette og salt og krøp til sengs i eget sengetøy.
Helga har vært tettpakket med gode opplevelser, så nå blir det en smule nedtur å gå tilbake til kontorjobb i gråværet. Men snart begynner oppkjøring til NKK-steven på Stjørdal 🙂
