Agilitysøndag

10. mai 2009

I dag var Rambo og jeg oppe skammelig tidlig (0800) for å møte Trine, Bente, Ellen og Kari på Stavsøra for trening klokka 0930. Hindrene var visst borte, så vi tok med egne. Trine tok ansvar for å sette opp en bane hvor vi fikk god anledning til å jobbe med bytte av retning og kryssing foran og bak (og noen ganger ved siden og langt utenfor). Fint å få testet ut hva som funker og hva man trenger å jobbe mer med.

Det ble en del filming og fotografering av de utøvende atletene, ispedd rikelig med nysing, kremting og trekke-på-snørra fra min side. Beklager ristingen i opptaket, Trine, anti-shake er ikke designet for å tåle nysing… I morgen håper jeg å være «frisk» igjen.

Været var mildt sagt skiftende, det ene øyeblikket var det sommer, det andre var det høstregn. Innimellom slagene forsøkte vi å åpne, lukke, lufte og justere bilene slik at våre firbente venner ikke skulle lide nød. Det viste seg at Bente har en bil bare tyskere og ingeniører (og en og annen polansatt) kan betjene – helst bør man være både tysk og ingeniør… Kari og jeg lyktes iallfall ikke å rulle opp vinduene basert på instruksen «nøkkelen (en liten plastdings, red.anm.) må legges i hullet». Vi forsøkte å putte den i bagasjerommet, sitte på setet, plassere den i myntholderen og diverse annet, men vinduene var som limt fast. Sveiv fantes heller ikke! Etterhvert måtte bileieren selv ta ansvar og finne riktig hull å plassere dingsen i (nøkkelen, ikke hunden). Og visp, så var vinduene oppe!

Rambo fikk øvd på det vi sliter mest med, nemlig å gå banen med folk og hunder i nærheten. I dag var han riktig så flink og fikk ikke hilse på noen av tilskuerne før treningen var over. Konklusjon: pølsebiter er bedre enn venner!

Klubbmesterskap i agility

5. oktober 2008

Lørdag 4. oktober var det klubbmesterskap på Stavsøra. Rambo og jeg fikk lov å starte i rekruttklasse, til tross for at vi hadde gått vårt første «offisielle» løp allerede, sannsynligvis pga elendige prestasjoner 😉

Jeg hadde Rambo med som tilskuer mens de første klassene gikk, for at han skulle roe seg ned og lære å ikke bry seg om alle menneskene og hundene. Vi var nok begge ganske stressa i starten og mens han gradvis ble roligere ble jeg bare mer og mer nervøs for løpene som ventet…

Så ble det endelig vår tur! Reglene var avslappede, og disk kun mulig hvis man unnlot å fullføre et hinder. Starten gikk veldig fint, han gikk som ei kule, tok alle hindrene, men etter tunnellen ble svingen for krapp for oss og han passerte utenom. Etter det ble det bare kaos noen sekunder. Jeg hadde ingen strategi for hvordan vi skulle komme igang igjen, men etter en del tull fortsatte vi løpet og kom i mål på en grei måte. 55 feilpoeng ble det 😉

Hoppløpet hadde også en krapp sving som jeg regnet med ville bli en utfordring. Jeg bestemte meg for å gjøre full stopp, for etterpå å snu og fortsette i motsatt retning. Og som videoen viser: full stopp ble det 🙂 Han stoppet i noen sekunder, så seg rundt og ble deretter med resten av løpa. Dessverre gikk vi også denne gangen utenom et hopphinder, men da jeg skjønte at han ikke var interessert i å forlate tunnellen for å rette opp feilen bestemte jeg meg for å fullføre selv om det ble disk. Morro var det likevel!

Stor takk til Madlen og Anita som filmet løpene! 🙂