Året startet med Nidarosstevne på hjemmebane. Rambo og jeg deltok for første gang i en klasse 2-bane, H2L. Resultatet var ikke all verden, men helga etter, på Oslo Hundeshow, gikk vi gjennom feilfritt, med bare 1,53 sekunder tidspoeng. Det holdt til en fjerdeplass og vi var godt fornøyde, selv om vi syntes det var surt at nappet glapp – og at standardtida var ganske knapp (beklager ordspillet). Vi fikk en andreplass (wiii!) og vårt andre og sårt trengte napp i 1L.
Rørosstevnet i juni ble uforglemmelig på mange måter. Været var mildt sagt vått, og stevnet var ikke akkurat velsmurt. Men kudos til klubben for å dra igang stevne etter et lengre agilityopphold, og jeg er glad de skal arrangere i år også.
Oslo Hundeshow
Rørosstevnet regner bort
I juli arrangerte NKK internasjonalt stevne på Leangen, og Nidaros hadde «motsattdagen» (den andre helgedagen av stevnedagen, altså søndag, for alle dere ikkeagilityfolk). Resultatene for Team Rambo var ikke noe å skryte av, og attpåtil hadde Rambo fått problemer med magen.
Til tross for skrantende puddelform dro vi til Stavstevnet uka etter, i håp om at ting hadde bedret seg. Vi gikk inn en femteplass og fikk det tredje og siste 1L-nappet, men Rambo var tydeligvis ikke i form. Blodig avføring og dårlig matlyst. Jeg kom i prat med ei dame som hadde pudler, og hun fortalte at hennes hunder hadde hatt lignende symptomer etter å ha fått i seg fordervet slakteavfall nær der hun pleide å lufte. Etter at vi kom hjem tok jeg med bæsjeprøve (ikke vær sjuk.. ja, selvfølgelig var det Rambo sin..) til dyrlegen, og resultatene viste ubalanse i bakteriekulturen. Etter en antibiotikakur var lille Rambo god som gull igjen!
Sommer på Leangen
Trivelig gjeng på Stavstevnet
Høstens siste offisielle stevne var på hjemmebane. Vi debuterte i 2L og fikk vårt første napp i H2L. En veldig fin avslutning på sesongen, samtidig som jeg hadde fått hunden min tilbake fra langvarig sykdom.
I oktober ble det hastearrangert et klubbmesterskap hvor mange av agilitygruppas nye medlemmer fikk prøvd seg – og vist frem imponerende ferdigheter. For Team Rambo ble det førsteplass i H2L, og fint trofe utdelt på årsfesten i januar.
Året under ett
2010 var et vanskelig agilityår. I flere uker var Rambo vekselvis frisk/syk, og dyrlegen ville bare «utrede» og prøve dyre diettfór. Operasjon og prøvetaking av indre organer lå i horisonten. Det ble lite trening og det var vanskelig å holde humøret og engasjementet oppe. Det gikk ut over treningsvenner og mitt trofaste crew, Rambo-tante Ellen. Beklager!
Årets største problemhinder var pølsa, og det ble mye disking pga vegringer/nekt. Publikum så/hørtes imidlertid ut til å glede seg over den pølseschizo puddelen 🙂
Målet om å få til venstreslalom kom vi ikke i mål med, så det er første utfordring for 2011. I vinter har vi hatt treningsfri. Det koster dessverre mer enn det smaker å trene i ridehus, både med tanke på kulde, allergi og vasking/føning av puddel til sent på kveld. Vi starter uthvilte på utetrening til våren.
9. oktober gikk klubbmesterskapet av stabelen på Stavsøra. Det ble et dugnadsstevne på kort varsel, men folk bidro og vi fikk dratt det i land. Takket være Anettes iherdige innsats stilte også flere av rekruttene til start. Kjempegøy å se at vi har fått så mange nye, fine ekvipasjer til klubben. Spesielt morsomt (for meg) at det kommer så mange småhunder inn 🙂
Team Rambo stilte til start i A2L og H2L. Agilityløpet gikk skeis etter feil rørinngang, et moment jeg (igjen) var sikker på ikke ville bli et problem. Disk, men ellers ganske fornøyd med løpet – foruten litt kluss med egen plassering. Hoppen forløp feilfritt og vi fikk førsteplassen. Fin flyt, kunne kanskje hatt litt større fart, men godt fornøyd.
På kvelden hadde Trine og Agnete tatt initiativ til kurvfest for klubben. Alle tiders arrangement med masse god mat og en del dansing. Nå er konkurransesesongen over og det gjenstår bare noen få utetreninger før vinteren setter inn for fullt. I år tar vi pause fra vintertrening i ridehus, og satser heller på å komme uthvilt tilbake på våren.
I helga dro Team Rambo sammen med sitt fantastiske trofaste crew sørover til Tretten for å delta på det som i fjor ble kalt Lillehammer-stevnet. I år var stevneområdet altså flyttet et hakk nordover, og enda flere klubber var med som arrangører. Til sammen ble det avholdt fire separate stevner på tre dager.
Ved ankomst på fredag var det allerede arrangert flere løp, og rundt banen stod det tett-i-tett med telt. Det manglet bare litt NATO-mannskap og en Røde Kors-bil på å kunne kalle det en flyktningeleir. Vi slo opp det nyanskaffede teltet i tredje rad og hamret fortvilt pluggene ned i den harde grusen. Greit å ha slikt klargjort i god tid.
Lørdag
Den glade/gale gjengen
Første løp startet allerede 0800 lørdag morgen, og det var vanskelig å komme seg opp i riktig tid. Men på den andre siden slapp vi å løpe i solsteiken slik andre ekvipasjer måtte senere på dagen, for været var virkelig på topp. 1L-løpet gikk litt småtreigt, men OK. Kom gjennom feilfritt 0,5 sekunder under standardtida. Det ga en 5. plass og det siste nappet vi trengte i 1L. Jipp, endelig klar for opprykk!
H2L startet greit, men før slalomen ble det fusk – og på pølsa var det full stopp igjen. Pølse pølse pølse…
Pga sviktende motivasjon, utrivelig grus som støvet og reflekterte solvarme, og påtroppende allergireaksjon, gikk vi tilbake på campingen kort tid etter løpene. Der slappet vi av i påvente av kveldsgrillinga. Team Rambo hadde skaffet billigste sort overnatting, ei bittelita shabby campinghytte, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det – ved å ikke være inni hytta mer enn nødvendig. Likevel måtte jeg ta en høneblund i den altfor korte og fryktelig skrøpelige køyesenga for å prøve å dempe kløende nese. Det hjalp ikke så mye, så avslappinga fortsatte på gresset i skyggen med noen kalde pils.
På kvelden ble det hyggelig grilling med andre agilityentusiaster. Dessverre var det vanskelig å nyte kvelden med rennende nese og en konstant påtrengende behov for å nyse på kort varsel, så det ble tidlig kveld for min del.
Søndag
Litt senere start, kl 0900. Rambo ville ikke ha frokost og jeg hadde bange anelser om at han kanskje ikke var 100 % i form. Vi prøvde oss likevel på 1L-løpet, men etter noen hinder var han åpenbart lite interessert og gikk av banen – med meg etter. Jeg bestemte meg for å droppe H2L og ble i stedet sittende og deppe. Det tærer virkelig på humøret når vi ikke får det til på banen. Kombinert med dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt Rambo med meg til Tretten når vi kanskje heller burde vært hjemme, gjorde at jeg ikke var spesielt godt selskap akkurat da. Beklagelse sendes de som måtte holde ut med meg. «It’s not you, it’s me».
Konklusjon
Ett OK løp, et veldig velkomment napp, ett løp som kunne blitt OK om han hadde kommet gjennom pølsa, og en dårlig dag på søndag.
I dag, mandag, ble avføringsprøve levert hos dyrlegen og nå vil vi ha svar på hva som er galt. Det er nødt til å være mer enn bare «forallergi» når det kommer og går slik det gjør. Fredagskvelden snakket jeg med ei dame som også gikk agility med puddel. Hun hadde vært gjennom et veldig likt sykdomsløp med en av sine hunder – det viste seg å være et bakterielt problem i mage/tarm og hunden var blitt bra igjen etter behandling. Nå vil vi også bli friske og raske!
