10. oktober 2009
Masse snø i marka
Rambo samler varme i sola
Lengde: 6,1 km
Tid: 2 t 45 min
Dagen startet med en tur på agilitybanen sammen med Bente. Frosten hadde vært på besøk, så banen var ganske hard. Dermed ble det bare enkle øvelser. Litt terping på felt, og så gjorde vi noen tapre forsøk på venstreslalom. Kan ikke si at det ble så voldsom fremgang, vi får bare jobbe videre med saken. Trodde vi skulle bli nokså alene på banen siden så mange er på Årnesstevnet i helga, men et par nybegynnerekvipasjer dukket opp og hilste på.
Etterpå ble det tur i marka med Ellen og Anne. På vei oppover mot Henriksåsen var det isete og glatt, tror til og med veien var brøytet. Snøkanter var det iallfall. Vi tok av fra hovedstien ved Vintervannet og gikk for det meste alene gjennom skogen til Grønlia. Hundene fikk løpe fritt og koste seg med å trenge seg forbi de gående så snøen føyk! Spesielt Zorro syntes det var råtøft å være stiens bølle.
På Grønlia spiste vi medbrakt niste og damene fikk smake baksten min (sender en stor takk til Byåsen Bakeri). Sola var oppe og varmet oss i «solveggen» (dvs. på den store rota), det eneste tørre stedet i området. Mette og uthvilte gikk vi samme vei tilbake. Jeg greide å finne den største gjørmepytten og plumpet uti med ene foten. Ble en del gjørme å vaske både der og da, og vel hjemme. Takk og pris for elektrisk skotørker!
SportyPal-GPX-10_10_2009
8. juni 2009
Midt-Norsk angrepslam. Ikke rart en border blir skremt av slike hoggtenner.
Lengde: 12,5 km
Tid: 4 t 15 min
Søndag morgen og klokka er 0950. På parkeringsplassen stanser en burgunder Nissan, og ut kravler en halvtrøtt nordlending med en (etter den ondsinnede mobbingen å dømme) rosa puddel. Kun to andre biler har møtt opp tilsvarende tidlig. En liten flokk sauer har også funnet veien til Henriksåsen og koser seg med de gjenværende gresstustene i utkanten av grusplassen. Puddelen og sauene hilser nysgjerrig på hverandre, de virker å være «av samme ulla». En gjensidig forståelse for hvor vanskelig det kan være å holde strikkegenser al natural ren i terrenget oppstår. «Brasilian dewoolification», sa du? Skeptisk…
Og slik kunne historien fortsatt i det langdryge. For mens puddel og eier hilser på sauer tar de resterende foreningsmedlemmene seg god tid med å møte opp. Kari (sekretær i Foreningen for store hunder som slett ikke snuser, FFSHSSIS) og border collien Tessy møter opp litt over 10. Tessy hilser også på sauene, dvs et lam, men lammet breker og Tessy må søke asyl bak matmors ben. «Fæle dyr», tenker hun nok. «Hvis det bare hadde vært noen som kunne gjetet slemmelammet vekk herfra…»
Og så et nesten umerkelig taktskifte i fortellerform. Slikt ville nok Willy Svein slått hardt ned på, men dette er min blogg, og her er det jeg som bestemmer!
Etterhvert (ca 1030) kom også Bente, Tyra, Anne, Ozzy, Lita, Ellen, Zorro og Munti. De hadde planlagt å gå halv elleve, ikke ti som Ellen og jeg hadde blitt enige om på Stavsøra. De hadde heller ikke lagt særlig detaljerte planer for å meddele fra hvor vi skulle gå. På direkte spørsmål via SMS fikk jeg likevel klemt ut av dem hvor den hemmelige møteplassen befant seg, slik at jeg kunne møte opp i god tid unødvendig lang tid i forveien.
Men man får se det positive i det, Rambo og jeg hadde iallfall fått hilst litt på sauer. Hilst ganske mye faktisk. I overkant mye. 45 min alene med sauene og en småbarnsfamilie. «Se bæ’en!» Nevner det bare.
Etter forsøksvis bortforklaring på hvorfor tid og sted var holdt mer hemmelig enn atomutskytingskodene ble det likevel tur. Vi gikk vestover mot Vintervatnet og så sørover mot Grønlia. Der koste vi oss med vafler, lefser, brus og kaffe. Videre passerte vi på vestsida av Grønlia og ned til veien. Vi bestemte oss for å utvide turen litt, og tok en tur innom en fin liten rasteplass kalt Bjørkhylla. Vi fant den i fjor ved en ren tilfeldighet og ville gjerne tilbake. Rundt grillstedet satt det allerede noen glade campere som hadde tilbrakt natta og dagen i naturen. Vi slo oss ned ved siden av dem, konverserte og nøt medbrakte gourmetretter, det vil i grove trekk si bolle med nugatti, M og melkesjokolade.
På veien tilbake fant Zorro og Rambo en fin pinne. Den så ut til å være helt top notch i kategorien «blaute pinner», for slik tevling om eierskap har vi sjelden sett. De lekte sisten, hadde drakamper og bølla om pinnen et godt stykke av veien. Artig å se gutta kose seg på tur! Vi tobeinte koste oss også, iallfall de etapper hvor vi hadde sjansen til å tilføre kroppen tilstrekkelige mengder oksygen. Kari ledet nemlig an og dro tempoet opp til kappgangmarsj. Skulle tro vi hadde enten Ljåmainn’ eller Tore på Sporet i hælene, begge bor som kjent i trøndelagsområdet. Et par nestenulykker som følge av for høy fart (og glatte sko?) ble det også, mer om nær-lyngenopplevelsene på Ellens blogg.
Men vi kom oss da alle helskinnet tilbake til Henriksåsen og var enige om at det hadde vært en fin tur, til tross for høy puls, sure lår og høylytt diskusjon om hvorvidt en tidfestet avtale er bindende eller kan endres uten varsel 😉
[picasaView album=’RundtSkjelbreiaViaBjRkhylla’ instantView=’true’]
2009-06-07 Rundt Skjellbreia via Bjørkhylla
19. oktober 2008
Lengde: 9,7 km
Tid: 3 t 25 min
2 grader blinket frostvarsleren i bilen da jeg parkerte på Henriksåsen, men jeg hadde kledd meg godt og tatt med et dekken til Rambo, så ut i marka skulle vi! Lånte et par hansker hos Anette – nyeste tilskudd i turgruppa, sammen med Amy og Itzy – og da var det ingenting å klage på. Anne og Ellen var selvsagt også med.
Til å være såpass lite turvennlig vær var det godt med folk i marka. De fleste svingte heldigvis av mot Elgsethytta, slik at vi slapp å stampe alt for mye i kø opp mot Storheia. Til gjengjeld stampet vi i temmelig mye gjørme. Heldigvis var det lagt ut heller på store deler av løypa, men fremdeles var det mange våte og glatte områder. Skoene jeg kjøpte på lørdag fikk en skikkelig ilddåp, men tålte trøkken, ikke en dråp myrvann kom gjennom!
Etter en kort pust i bakken på Storheia, med servering av både rundstykker, sjokolade og kaffe – takk for god oppvartning damer! – gikk turen nedover langs samme løype. Rambo tålte ikke vær og føre like godt som Helly Hansen og var både våt og kald da han ble plassert i bilen. Hjemme ble det dusjing og føning med grisehale som dessert 🙂
2008-10-19 Henriksåsen – Storheia
