7. februar 2009
Lengde: 5,5 km
Tid: 2 t 40 min
Litt før halv 12 hentet jeg Heidi på Nidarvoll. Hun skulle vise turgruppa vei i Malvikmarka, men først skulle vi møte Ellen, som heller ikke visste veien, ved Burger King/Statoil på Leangen. På Leangen, Ellen, det er viktig å få med slike detaljer kjerneopplysninger. Er det rart jeg ikke visste hvor Burger King/Statoil i Malvik var?! Greit nok, dama har retningssans, men ordenssansen begynner jeg å tvile på 🙂
Etter å ha kjørt opp til høyre, over brua, ned til høyre, under brua, opp igjen, under veien, rundt svingen, opp bakken og litt til kom vi omsider til parkeringsplassen hvor Bente allerede hadde ventet noen minutter med dingsen og den andre hunden (den kalde). Derfra trakk gikk vi sørover inn i marka. Allerede etter 5 minutter fant vi oss ei hytte, men selv om både Bente og jeg jobba hardt for å få en velfortjent kaffepause falt initiativet på steingrunn i gruppa.
Videre inn i marka begynte underlaget å svikte. Ingen hadde tatt ansvar for verken å brøyte eller tråkke skikkelig sti til oss, Malvikfolk altså… hmpf… Sånn er det ikke i Trondheim, nei! Det ble derfor mye snubling og gjennomtråkking, med påfølgende oppfylling av snø i joggeskoene. Joda, jeg har vintersko, men det er i joggeskoene piggene står, og jeg hadde regnet med litt fastere underlag enn vinterens svar på hengemyr.
Etter mye kaving kom vi til slutt fram til ei hytte hvor vi lånte trappa foran utedassen til å sette oss ned på. Bente hadde «bakt» muffins og Ellen hadde kjøpt sjokolade og smurt baguetter med laks og egg, så det var rikelig med sunn og god turmat. (Selv om hun verken hadde fisket laksen, bakt baguettene eller lagt eggene selv). Man må huske å spise godt når man er ute på langtur, bare spør Amundsen.
Mens vi rastet var det mye action på tunet. Munti og Zorro kranglet om Tyras gunst, Dina kranglet med blodsirkulasjonen sin som hadde mest lyst å skru seg av for å spare varme, og Rambo kranglet med Ellen for å få en bit laksebaguette. Rambo vant forøvrig den diskusjonen. Lett!
Til sommeren drar vi tilbake for å sjekk om Malviknatur nytes best med eller uten snø i skoene.
[picasaView album=’MalvikmarkaTilVollsvatnet’ instantView=’true’]
2009-02-07 Malvikmarka til Vollsvatnet
12. januar 2009
Lengde: 8,1 km
Tid: 2 t 45 min
Vel tilbake i Trondheim var det på høy tid å komme i gang med turer og trening igjen. Turgruppa har storkost seg i jula, med nydelig vær, godt føre, sollys og nedarvede bålplasser, så det passet jo fint at det ble blautføre da jeg kom tilbake. Neida, det var ikke så ille som jeg hadde fryktet, stort sett tråkkede løyper i kramsnø og fast underlag der det var oppkjørt.
Jeg fryktet også at damene i løpet av julefeiringa hadde funnet ut at 2009 var året hvor pinjekjerner og kruskakli skulle gjøre sin entré som turmat, men de hadde heldigvis gitt opp å holde kroppene sine i stand ikke lagt på seg et eneste gram, og var 100 % klare for kanelboller på Estenstadhytta.
Siden vi startet turen ca klokka 1200 (bortsett fra Bente som insisterte på at 1215 passet bedre) og at både hun og jeg skulle på agilitytrening kl 1700, ble turen et hakk kortere enn den pleier å være. I tretida var vi nede på parkeringa igjen, hund og utstyr ble pakket i bilen og turen gikk strake veien hjem, dog med en avstikker til Bunnpris for å kjøpe frossenpizza. 80 kroner ble kastet bort på en Big One-pizza som det tok en liten evighet å steke og som attpåtil smakte dritt. Men jeg ble iallfall mett. Nesten…
Etter «maten» var det på med turtøyet, denne gangen med enda mer isolasjon, og pakke hund og utstyr i bilen igjen. GPSen viste til alt hell riktig vei (det er nemlig ikke alltid GPSer gjør det…) til Hårstad Hestesenter slik av vi var fremme i god tid. Etter hilserunde med de andre oppmøtte og banebygging begynte moroa. Rambo fikk starte tidlig, tok «assistert slalom» noen ganger og et par felt som far egentlig ikke hadde tatt med i planen, men som likevel ble OK. I pausene koste han seg på det lille varmeteppet som nå er omhyggelig montert i buret hans, og som trekker strøm fra bilen. Bortskjemt, jadda jadda, men han trenger varme. Ikke koselig å ligge i bilen og fryse mellom øktene.
I økt 2 tok vi noen hinder og tunnel for å gjøre noe som var greit å få til og som ga fart og motivasjon. Ikke at det skorter på motivasjonen hans, men det er jo morsomt å avslutte med favorittaktiviteten: å løpe fort, fort, FORT! Og vips var klokka blitt 2000 og folkene i konkurransegruppa begynte å ramle inn. Kort og intens trening, men moro læll. Godt å være igang igjen!
Hjemme ble kvelden avsluttet med vasking og føning av puddel. Dessverre var det tomt for grisehaler til kveldskosen, snakk om dårlig far… 🙁 Men en bitepinne i størrelse XXL ble delt ut som plaster på såret og både Rambo og Rune var godt fornøyd med dagen.
PS: Når vi en gang skal konkurrere for alvor må vi selvfølgelig ha en logo til «Team Rambo». Har drodlet litt med idéen, resultatet ser dere over. Hvis noen har kunstneriske ferdigheter og ønsker å lage en stilisert eller tegneserieaktig versjon tar jeg imot forslag med stor glede og iver 🙂
7. desember 2008
Tid og lengde ble vanskelig å beregne i dag, GPSen gikk tom for batterier mens vi grillet pølser.
Vi gikk omtrent samme løypa som i går, med unntak av runden via Liaåsen som vi sløyfet. Ellen hadde tatt med bålved og jeg fikk den ærefulle oppgaven å bære den opp i marka. Man må ofre seg for å få grillet pølsene sine. Det ble fort klart at det var en god del varmere i dag og et lag tøy ble tatt av for å hindre massiv utsvetting. En tung sekk som lå tett inntil ryggen gjorde likevel sitt til at jeg ikke akkurat var «fresh» under jakka da vi kom frem til bålplassen.
Bålet ble fyrt opp i beste Lars Monsen-stil mens damene fiffet seg opp til «middagen». Spydige kommentarer ble delt ut til grillmesteren, men bålet overlevde til tross for trang fødsel. Ekte menn kan da lage bål! Da flammene begynte å bli kraftige spikket vi oss grillspyd og heiv pølsene over varmen. Anette var hakket mer avansert og grillet et dobbelt ostesmørbrød med toarmet grillpinne, men vi var alle enige om at pølser er den beste grillmaten sisterangs mat laget av ingredienser ingen andre retter vil ha, men at de duger til grilling over bål.
Kald vind kjølte oss fort ned mens vi satt stille, så det var godt å komme i bevegelse igjen etterpå. Bålet hadde sunket ned i snøen og ga liten varme til oss som satt rundt. Rambo hadde det som vanlig verst og måtte låne kroppsvarme fra inni tante Ellens jakke. Vel hjemme fikk han seg en varm dusj, en heftig omgang med hårføneren og til slutt en grisehale 🙂
[picasaView album=’PLseturIEstenstadmarka’ instantView=’true’]
2008-12-07 Pølsetur i Estenstadmarka