8. mars 2009
Lengde: 16,4 km
Tid: 4 t
Etter knallværet (jeg gikk glipp av) forrige helg var jeg litt lei for at det ble overskyet i dag. Det var heldigvis ikke nedbør som Yr.no lovte i går kveld, men sola var borte og vinden blåste friskt.
Litt før kl 11 møtte jeg opp hos Heidi, og like etterpå svinga Bente BMWen inn på gårsplassen. Inka skulle være hjemme og slappe av, så i dag var vi i en uvanlig situasjon med færre hunder enn folk. Vanligvis er hundene i flertall, men Rambo og Tyra (Dingsen) syntes det fikk være greit med mindretallsstyre for i dag og ble med likevel.
Fra Heidi gikk vi langs Klæbuveien mot byen. Ved Samfundet svingte vi under Elgeseter bro og gikk via Øya, over den borterste gangbrua, forbi Ila Kirke og til Suhmhuset. Mens Tyra, fra den inngjerda gården foran bygget, testet ut metoder for å påkalle matmors dårlige samvittighet (for å ha etterlatt henne der ute for å dø) nøt de tobente, matmor inkludert, vafler og kald og varm drikke. Rambo bet den sjelelige smerten i seg, men etter noen minutter så vi at begge de små begynte å bli kalde, så vi tok på oss klærne igjen (nei, vi var ikke nakne, det er helt vanlig å ta av jakka innendørs…) og fortsatte på resten av turen.
Vi hadde luftet idéen om å ta en titt på ubåten Ula som gjester Trondheim og satte kursen mot Piren. Men etter å ha saumfart både Hurtigrutekaia, Hurtigbåthavna og dypenden i Pirbadet uten å finne spor av verken ubåt eller annet maritimt liv, måtte vi innse at vi hadde tatt feil av hvor den lå. En telefonsamtale avslørte at den gjemte seg ved Dora. Selvsagt… Jaja, om ikke annet hadde vi fått en ekstra luftetur på asfalt i iskald vind. Sånt liker jo vi turfolk 😛
Etter intens ubåtjakt rettet vi nesene i retning Bakklandet via Sentralstasjonen. På veien gikk vi forbi Fru Inger. Så ut som kundene hadde sviktet den før så populære fiskerestauranten, lurer på hvorfor…
Vi hadde tenkt å ta en ekstra kaffekopp (og kanskje ei vaffel?) på Bakklandet, men det ble ikke til det. Istedet gikk vi videre og fant igjen Klæbuveien. Det hadde blitt en mye lengre tur enn vi hadde tenkt oss og alle tre gledet seg til å få tilbake følelsen i haka. Selv gikk jeg med grusomme planer om å ikke dra på agilitytrening og heller bade Rambo tidlig og ligge på sofaen og nyte stølheta etter å ha måket terrassen lørdag. Hva kan man si..? Jeg er ikke vant til fysisk arbeid 🙂
Kaffe på Suhmhuset
Få kunder, lurer på hvorfor...
Bakklandet
2009-03-08 Nidarvoll, Ila, Piren og Bakklandet
2. mars 2009
Ensomt på Nova 1
The International
Lørdag var Trine og jeg på kino og så The International med blant andre Clive Owen. (Nei, han var ikke med oss på kino, han var med i filmen).
En spennende film, men oppmøtet var skuffende. Da vi kom inn i salen ca kl 1450 var det ingen der, og noen sekunder mistenkte vi at vi hadde tatt feil av sal eller tid, kanskje både sal og tid. Innen filmen startet kl 15 var vi blitt 13 stykker.
Er det The Pirate Bay som er skyld i det dårlige oppmøtet, eller er det Rottefella? Jeg mistenker det siste… Kjære MPAA: når skal dere rette skytsen mot skifanatismen som så åpenlyst og uforskammet stjeler seere fra kinoer over hele den nordlige halvkule?
Vel vel… om ikke annet var det lett å avsløre hvem som knitret med godteposen 🙂
Vaffelløypa
Lengde: 11,7 km
Tid: 3 t 20 min
Godværet fra lørdagen varte dessverre ikke, og søndag var det mildvær med nedbør. Litt demotiverende med tanke på superværet dagen før, men ikke stort å gjøre med det. Rambo virket likevel turinteressert, så vi heiv oss i bilen og møtte opp i Bromstadekra.
Derfra gikk vi rundt Gløshaugen, via Ila, med vaffelpause på Suhmhuset, rundt Marinen, opp til Festningen for ny vaffelpause, over Lillekuhaugen og tilbake til Bromstadekra. En bedre tur enn forventet (med tanke på været), selv om været var vått og føret var glatt. Med regntette klær, varme sko, godt selskap og store mengder vafler blir selv de gråeste dager lyse 🙂
Ingen bilder fra denne turen, men kart finnes under. Den (skummelt?) observante leser vil merke seg at vi jukset i Ila og krysset den gule broa heller enn den som ligger ved Ila kirke.
2009-03-01 Bromstadekra – Gløshaugen – Ila – Festningen
23. februar 2009
Lengde: 6,4 km
Tid: 2 t 40 min
Selv om det ble «bomtur» på lørdag fikk Heidi en ny sjanse til å velge løype. Også denne gangen skulle det være i nytt terreng, og selvfølgelig innebar det å kjøre langt helsikes ut i gokk i Malvikmarka. Hun hadde lovet en brøytet skogsvei, men bommet nok litt der 😉 Vi fant iallfall en brøytet plass å sette (fast?) bilen og kravlet over skavlene i retning Vulusjøhytta som var målet for turen.
Været var grått, men det glimtet tidvis til med solskinn og opphold. Da vi kom til løypepartiene som normalt var kjørt opp til skispor begynte også underlaget å bli såpass hardstampet at vi slapp å gå til knærne i kramsnø. Slitsomt å gå når man hele tiden tråkker gjennom, selv om Rambo syntes hinderløype var litt morsomt.
Vi møtte en og annen skiløper, men det var stort sett rolig i marka. På hytta traff vi en familie som satt hyttevakt og betjente kaffesalget. To kopper av det sorte – og tilhørende vafler – ble kjøpt og fortært. Rambo, som eneste firbente på denne turen, ventet på benken utenfor. Til sist skrev vi oss inn i hytteboka, og tegnet med stolthet hvert vårt 1-tall i skrytekolonna (les: antall besøk i år).
Etter rasten gikk vi videre rundt Vulusjøen og tilbake til bilen. Det var skispor ute på isen, men vi tok ingen sjanser med mildværet og gikk tålmodig hele veien rundt. Isbading er sikkert kult nok, men ikke plutselig, ufrivillig og uten klesskift.
Til sommeren håper jeg å finne tilbake til hytta, kanskje noen er med på å gå gjennom marka fra nord til sør?
[picasaView album=’Vulusjoeen’ instantView=’true’]
2009-02-22 Rundt Vulusjøen
