6. desember 2008
Lengde: 9,8 km
Tid: 2 t 44 min
I går var det julebord med jobben, så i morges sov jeg et stykke utover dagen. Da jeg stod opp så jeg at det hadde tikket inn en SMS med spørsmål om tur. Jeg svarte så raskt jeg kunne, og spurte om jeg fremdeles rakk å være med. Få minutter etterpå ble jeg ringt opp, og vi ble enige om å møtes oppi marka. Ellen og Heidi skulle gå ei snirklete løype mot Estenstadhytta, og etter årets raskeste morgenstell og turpakking var jeg hesblesende på vei opp akebakken med hund i kjeledress på slep. Jeg hadde ambisjoner om å rekke fram før damene slik at jeg kunne sette meg ned og spise frokosten Trine hadde smurt til meg, Rambo var mer interessert i å ta hyppige pauser for å spise gul snø, samt legge igjen en egen skvett til nestemann som kom forbi…
Timingen holdt akkurat, idet vi hadde Estenstadhytta i sikte så jeg damene på vei over tunet. Vi tok en rast på utebenken mens jeg spiste maten. Merkelig så sulten man blir etter en fest, selv om man spiser lutefisk og fete desserter til langt på natt…
Etterpå gikk turen rundt Månen og ned til Lomtjønna, hvor vinteren aldri hadde sett bedre ut 🙂 Vi var enige om at det ble en altfor kort tur å bare gå rett ned til bilene, spesielt i slikt flott vær, så vi la til en runde via Liaåsen også. GPSen sa at tempen var -4, det kan ha vært bittelitt kaldere enkelte partier. Men vi er da drevne turfolk og hadde kledd oss godt. Nyjakka fikk en flott jomfrutur og jeg konkluderer med at det var et bra kjøp. Jeg mener: takk for julegaven mamma og pappa! 😉 Et utmerket valg!
Det er alltid litt vanskelig å finne rett balanse når man bytter ut de faste turklærne, men idag synes jeg det ble akkurat riktig. Ull + polo + underjakke + ytterjakke, sammen med ulllongs + treningsbukse + turbuksa føltes helt perfekt. Bra bevegelighet, varmt nok til å sitte og raste med, og pustende nok til å takle oppoverbakkene uten svetting. Sweet!
Rambo prøvde også ut klær. Den nye kjeledressen holdt han god og varm, selv mens vi rastet. Han ble heller ikke så sammenfiltret i pelsen som han blir av å gå i regntøyet. Steike, jeg er god å velge klær!
Alle bildene under er tatt av Ellen med supermobilen 🙂
[picasaView album=’HasteturRundtLiaSen02′ instantView=’true’]
2008-12-06 Hastetur rundt Liaåsen
22. november 2008
Lengde: 10,6 km
Tid: 3 t 30 min
Denne helga ble det tur lørdag i stedet for søndag, og siden Rambo ikke takler å gå i snø (han klabber voldsomt) valgte vi ei løype som var godt opptråkket: Ladestien. Været så bra ut da jeg stod opp i 9-tida, men det var godt jeg hadde med både ekstra genser og regnjakke, for det ble nokså rufsete etterhvert. Rambo fikk ha på nygenseren siden han fryser så fort. Regndekken ble tatt med i sekken.
Vi startet vandringa fra Bromstadekra og kom inn på Ladestien på Leangen. Derfra marsjerte vi taktfast mot Sponhuset hvor kaffe med noe attåt ble inntatt. Jeg gikk rett i fella og kjøpte en kanelbolle som ikke akkurat var dagfersk, men rettet opp ved å kjøpe ei vaffel etterpå. Litt sjokolade ble plassert på bordet, den forsynte jeg meg også grovt av. Sjokolade og kaffe passer veldig godt sammen. Uten mat og drikke (les: kaffe, kanelbolle, vaffel og sjokolade) duger Rune ikke 🙂
Etter pausen fortsatte turen. Været var av og på med nedbør og opphold, så hetta gikk av og på annethvert minutt. Rambo ble stadig våtere og måtte tilslutt få på regndekken for ikke å skjelve. Stakkars lille hund med ubrukelig pels…
Det var ikke akkurat trensel på stien i dag, tror bare vi møtte 5 mennesker. De fleste har kanske andre ting å gjøre en lørdag formiddag? Eller bare er feige og ikke våger seg ut i regn og isføre. Piggsko ruler! 😉
Vel hjemme ble det puddelbading og -føning, grisehale til Rambo og Pepsi Max til matfar.
[picasaView album=’FraBromstadekraRundtLadestien’ instantView=’true’]
2008-11-22 Fra Bromstadekra rundt Ladestien
9. november 2008
Lengde: 10,1 km
Tid: 3 t 35 min
I dag startet turgruppa fra parkeringsplassen ved hoppanlegget på Granåsen. Derfra gikk vi på nordsida av Stor-Leirsjøen opp mot vegen som går inn til Skjellbreia. Like før vi kom til veien gikk det en avstikker til høyre. En bekjent av Anette hadde fortalt at der skulle finnes noen gamle ruiner fra krigen, og vi la turen innom for å ta en titt.
Ruinrestene lignet på stjerner støpt i bakken, med én bred og to smale åpninger. I veggene var det noe som kunne ha vært vinduer eller evt åpninger til andre rom, hvis det vi så var restene av en grunnmur. Vi skjønte ikke så mye, men latet som vi hadde oppdaget noe viktig og topp-hemmelig mens vi knipset bilder. OK da, så var det bare jeg som tenkte sånn… Jeg synes faktisk gamle murrester er fascinerende, særlig hvis det har vært katakomber eller andre skjulte underjordiske konstruksjoner 🙂
Etter å ha grublet noen minutter over funksjonen til disse rare greiene gikk vi vestover mot Storfurua, og svingte sørover ned til Rønningen. Her spiste vi vafler og kanelsnurrer på terrassen, og skylte ned med noen dråper kaffe og te. Hundene fikk også vafler, dog uten jordbærsyltetøy og rømme. Etterhvert begynte det å bli kaldt å sitte stille – selv om vi satt i skjul i et hjørne – og vi labbet raskt videre.
Stien var stort sett OK hele veien. Selv om det var gjørmete noen steder var bakken frosset slik at vi slapp å tråkke gjennom. Amy fikk seg en overraskelse da hun fant en opptint gjørmepytt (den eneste i hele marka?) og stupte uti med begge forlabbene. Men matmor Anette visste råd og etter en tur i bekken var Amy (nesten) like hvit igjen.
Resten av turgruppa slet litt med blankisen, men takket være sko med pigger kom jeg trygt fram overalt. Det var verdt hver krone å få satt i de piggene!
2008-11-09 Granåsen – Rønningen rundt Stor-Leirsjøen
