27. mars 2011
Klumpete puddel
I rekkefølge: vår, vinter, vår og vinter. Våren kommer og våren går altså. Uka og helga har bidratt med mye dårlig vær, som f.eks. snø, slaps, regn, mer snø, enda bløtere slaps, sørpe, regn i sørpe, sørpe med slaps og mer regn.
Likevel har vi vært ute og gått. Trosset naturen kan man nesten si, for tidvis har det virkelig ikke vært innbydende å bevege seg ute. Lørdag våknet jeg til 30 cm nysnø på terrassen. Det var heldigvis oppholdsvær akkurat da, så vi (Elisabeth, Ellen og jeg) kom oss en tur til Estenstadhytta for å gnafse kanelboller.
GPS-batteriene døde på hytta, men vi gikk vel omtrent 12 km tur/retur. Vi holdt oss stort sett langs brøytede stier og tråkkede veier, men da vi var kommet nesten ned igjen fikk Rambo lov å springe i løssnøen noen minutter. Resultatet kan skues på bildet.
Det snør
Søndag møttes den samme gjengen, pluss Bente, på Gløshaugen for å ta en byvandring. Været var variabelt for å si det forsiktig, med ymse slag kald og våt nedbør.
Vi gikk ned på Øya, rundt Ila kirke, via Suhmhuset for å fylle energilagrene, og tilbake via Festningen. Bente fikk dessverre ikke mye matro på vaffelstoppet, da hundene hadde urfremføring av sitt nye stykke «Et bjeffehjem». Ellen har utfyllende kritikk og publikums dom.
Rambo fikk/måtte gå i kjeledressen i dag. Ikke akkurat favorittplagget, men når man insisterer på å fryse støtt og stadig så blir det sånn. Han holdt seg iallfall tørr innenfor.
Søndagsturen ble omtrent 9 km (og 3 timer).
2627mars
5. desember 2010
Lengde: 10.2 km
Tid: 3 t 50 min
Jippi, endelig mildere temperatur! Bare -5 grader i dag, ganske stor forskjell fra -15 for et par dager siden. Yr.no varsler stabil temp fremover, det betyr at det faktisk er mulig å være ute i behagelig vintervær.
I dag gikk turen fra Othilienborg til Estenstadmarka. Bentes lillebaby Lissi fikk være med, tidvis på fire føtter, men i hovedsak som passasjer i ryggsekken til matmor. Hun satt behagelig innpakket i sitteunderlag og pledd og så ut til å nyte turen 🙂 Resten av turgruppa var også i godt humør og vandret taktfast mot Estenstadhytta. Munter pludring kunne høres både foran og bak i kortesjen, blant temaene kan nevnes både (ekstraordinære) skostørrelser og (fallskjerm)underbukser.
Vi satser livet på isen
Lissi reiser på billigste klasse
Etter forsiktige protester gikk jeg med på å bevege meg ut på en islagt Estenstaddam. Resten av turgruppa insisterte på at det var trygt, til tross for referanser til skumle filmer hvor et iskaldt lik såvidt skimtes gjennom det man (les: liket) trodde var sikker is. Vi kom oss heldigvis tørrskodde over alle sammen.
På hytta nøt vi diverse niste, noen hadde medbrakt, andre ble påspandert av hyggelige turvenner, takk Bente 🙂 Hundene ventet med varierende grad av tålmodighet på at vi skulle bli ferdige, Rambo holdt seg varm innpakket i dekken og genser. Til tross for at temperaturen ikke var så ille ble vi småfrosne av å sitte stille, så da maten var fortært var vi raskt på beina igjen.
Turen hjemover gikk langs større stier, akkompagnert av skadefro latter fra turgruppas primus motor. Ingenting er bedre enn å kunne le av andres ulykke, eller hva? 😉
2010-12-05 Med Lissi til Estenstadhytta
26. april 2010
Lengde: 10.2 km
Tid: 4 t 15 min
Mens snøen har vært på tilbakegang i «lavlandet» den siste måneden ligger det fremdeles en del igjen i marka. Men stiene begynner å bli fine, og inni skogen er det mye bart. I dag gikk turgruppa fra Othilienborg i retning Estenstadmarka. Vi gikk mest på småstier og holdt oss dermed unna de mest folkerike områdene. Hundene koste seg og hoppet og sprang på myk skogbunn. Vi svingte innom den fineste delen av marka, hvor trærne står spredt og bakken er flat og vanligvis lysegrønn av mose. Litt kaldt ennå, men det er godt å vite at sommeren snart er tilbake. Da blir det fint å ligge i mosen og bare nyte livet.
Godt med tørr skogbunn
Ferske skudd
Etter en liten pustepause på ei rot gikk vi videre mot Estenstadhytta. Vi begynte å bli sultne og tørste, og gledet oss til å kjøpe noe godt for å få tilbake energien. Men til vår enorme skuffelse var hytta stengt! Stengt! På en super turdag! Makan! Noen har misforstått hva turgåerne vil ha… :/ Vi «nøt» en benk mens vi tutret over hvor dårlig gjort det var å nekte oss kaffe og sukkerholdig mat i en sådan tid, og begynte slappe på tilbaketuren.
Veivalget ble diskutert og «korteste vei» fremmet som forslag gjentatte ganger (av flere enn meg – tror jeg). Det er slitsomt å gå når man har lavt blodsukker, men vi kom oss nå ned igjen. Vel fremme måtte jeg ta en akutt-Pepsi Max for å gjenopprettet væskebalansen, deretter ble det hamstret sjokolade på den lokale Brustadbua. Det er sant; man kjøper mer snop når man er sulten 😉
2010-04-25 Vår i Estenstadmarka
