Stav-stevnet på Tretten

0800-runden er i gang

0800-runden er i gang

I helga dro Team Rambo sammen med sitt fantastiske trofaste crew sørover til Tretten for å delta på det som i fjor ble kalt Lillehammer-stevnet. I år var stevneområdet altså flyttet et hakk nordover, og enda flere klubber var med som arrangører. Til sammen ble det avholdt fire separate stevner på tre dager.

Ved ankomst på fredag var det allerede arrangert flere løp, og rundt banen stod det tett-i-tett med telt. Det manglet bare litt NATO-mannskap og en Røde Kors-bil på å kunne kalle det en flyktningeleir. Vi slo opp det nyanskaffede teltet i tredje rad og hamret fortvilt pluggene ned i den harde grusen. Greit å ha slikt klargjort i god tid.

Lørdag

Den glade/gale gjengen

Den glade/gale gjengen

Første løp startet allerede 0800 lørdag morgen, og det var vanskelig å komme seg opp i riktig tid. Men på den andre siden slapp vi å løpe i solsteiken slik andre ekvipasjer måtte senere på dagen, for været var virkelig på topp. 1L-løpet gikk litt småtreigt, men OK. Kom gjennom feilfritt 0,5 sekunder under standardtida. Det ga en 5. plass og det siste nappet vi trengte i 1L. Jipp, endelig klar for opprykk!

H2L startet greit, men før slalomen ble det fusk – og på pølsa var det full stopp igjen. Pølse pølse pølse…

Pga sviktende motivasjon, utrivelig grus som støvet og reflekterte solvarme, og påtroppende allergireaksjon, gikk vi tilbake på campingen kort tid etter løpene. Der slappet vi av i påvente av kveldsgrillinga. Team Rambo hadde skaffet billigste sort overnatting, ei bittelita shabby campinghytte, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det – ved å ikke være inni hytta mer enn nødvendig. Likevel måtte jeg ta en høneblund i den altfor korte og fryktelig skrøpelige køyesenga for å prøve å dempe kløende nese. Det hjalp ikke så mye, så avslappinga fortsatte på gresset i skyggen med noen kalde pils.

På kvelden ble det hyggelig grilling med andre agilityentusiaster. Dessverre var det vanskelig å nyte kvelden med rennende nese og en konstant påtrengende behov for å nyse på kort varsel, så det ble tidlig kveld for min del.

Søndag

Litt senere start, kl 0900. Rambo ville ikke ha frokost og jeg hadde bange anelser om at han kanskje ikke var 100 % i form. Vi prøvde oss likevel på 1L-løpet, men etter noen hinder var han åpenbart lite interessert og gikk av banen – med meg etter. Jeg bestemte meg for å droppe H2L og ble i stedet sittende og deppe. Det tærer virkelig på humøret når vi ikke får det til på banen. Kombinert med dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt Rambo med meg til Tretten når vi kanskje heller burde vært hjemme, gjorde at jeg ikke var spesielt godt selskap akkurat da. Beklagelse sendes de som måtte holde ut med meg. «It’s not you, it’s me».

Konklusjon

Ett OK løp, et veldig velkomment napp, ett løp som kunne blitt OK om han hadde kommet gjennom pølsa, og en dårlig dag på søndag.

I dag, mandag, ble avføringsprøve levert hos dyrlegen og nå vil vi ha svar på hva som er galt. Det er nødt til å være mer enn bare «forallergi» når det kommer og går slik det gjør. Fredagskvelden snakket jeg med ei dame som også gikk agility med puddel. Hun hadde vært gjennom et veldig likt sykdomsløp med en av sine hunder – det viste seg å være et bakterielt problem i mage/tarm og hunden var blitt bra igjen etter behandling. Nå vil vi også bli friske og raske!

Helgetur til Åndalsnes

Rambo har funnet en god sittestilling

Rambo har funnet en god sittestilling

25. – 27. juli dro Trine og jeg på helgetur til Åndalsnes for å leke turister i eget land. Vi pakket med oss telt og campet ved foten av Trollveggen – på en campingplass, ja – fra fredag til søndag. Det var strålende vær hele helga, men vi var heldige nok til at campingplassen hadde skygge om morgenen og kvelden, slik at teltet ikke ble kokvarmt.

Rambo sov i buret sitt sammen med oss i teltet, en ny opplevelse for han. Litt vokting ble det når folk trasket forbi i gresset eller den jævla geita den søte tamgeita breket/mekret utpå kvelden, men han kom i feriemodus og slappet mer av etter hvert.

Lørdagen tok vi Raumabanen fra Åndalsnes til Bjorli tur/retur. Et fin reise med flere små stopp på severdige steder som f.eks. Kylling Bru, bilde finnes lenger ned. Dessverre for NSB var det bare vi som reise denne dagen, desto bedre for oss, for da kunne Rambo fritt utforske togets mange spennende krinker og kroker.

Senere på dagen kjørte vi opp og ned Trollstigen. Snakk om sinnsyk veistrekning! Trailere, busser, campingbiler… Alle skulle oppover fjellet. Og da mener jeg oppover (OK, nedover også da…), for det er en voldsom bratt etappe.

Eiere av gamle bilder: fyll nok vann på radiatoren! Elbileiere: husk å lade batteriene! Alle andre: forsiktig med clutchen! Falken berget to biler bare mens vi var på vei oppover, men det var sikkert verdt turen også for dem. Noen dager etterpå kunne vi lese i avisen at noen gærne utlendinger hadde sittet på busstaket på vei oppover samme vei. Vi hadde mer enn nok med å klamre oss fast sitte i bilen og kikke ut/ned…

Da vi kom tilbake på campingplassen på ettermiddagen fikk vi oppleve ras i Trollveggen. Trine forsøkte å rigge opp kamera med skikkelig zommlinse, men rakk ikke ta bilder før det bare var støvet igjen. Etter at kameraet hadde stått på stativet og pekt mot fjellet en stund etterpå fleipet jeg med henne og spurte om hun ventet på nye ras. I samme øyeblikk som ordene forlot kjeften så vi at nye steiner begynte å falle. Et voldsomt brak fulgte noen sekunder etter, og deretter rumlingen av stein som raste nedover fjellsiden. Noen bilder ble det også. Det beste av alt: vi overlevde! 🙂

Søndag kjørte vi hjem via Molde og Kristiansund. Grunnen til denne omveien var at vi ville kjøre Atlanterhavsveien, et flott stykke vei omtrent midt ute i havet. Ikke så «unikt» for oss som begge kommer fra kystkommuner med middels dårlig veiforbindelse, men fint likevel. Og havutsikten var upåklagelig 🙂