24. september 2010
Å kjøre i mørket kan være ganske kjedelig. Spesielt hvis det regner kraftig, gatebelysning mangler og det kommer biler med langlys imot. Sånn som da vi kjørte gjennom Østerdalen på vei fra Trondheim til Kongsberg i går, med vegen nesten usynlig bak et teppe av refleksjoner fra egne lys i regnværet.
Noen irriterer seg over å bli liggende bak stinkende, treige trailere, men når forholdene er som beskrevet over er det veldig behagelig å kjøre bak en annen bil. Å slippe å anstrenge seg for å se hvor veien svinger, å ikke være den første til å bli blendet av møtende fjernlys og å få god tid til å bremse når det dukker opp hindringer. Bare å følge etter de røde baklysene!
Ekstrafordelene med å ligge bak en trailer (fremfor en hvilken som helst annen bil) er at de er godt utrustet med (markerings)lys og kan ses gjennom det tetteste regn/snøvær. Samtidig har de ofte ekstremt kraftige lys foran, slik at man kan se langt fremover langs veien. Møter man andre trailere legger de seg ekstra ut til siden for å møte sine kollegaer på en trygg måte og det er aldri trangt om plassen for den som kommer bak. (Og så vet de gjerne hvor kontrollene er *kremt*).
Eneste «ulempen» med å ligge bak en trailer er at sjåførene er høflige. De bremser ned på lange strekninger, legger seg ut til siden og blinker med lysene for å si «Det er trygt å kjøre forbi nå.» Men jeg vil jo ikke forbi, jeg har det faktisk riktig så fint i trailerkjølvannet på mørke kvelder.
Derfor grubler jeg… Har vi et lyssignal for å si «Tusen takk, men det går helt fint. Jeg blir bak her.»?
9. mai 2010
Team Rambo-kjerra har fått nye felger (TSW Croft 225/45-R17), nye dekk (Goodyear OptiGrip), er grundig rengjort (inn- og utvendig) og venter nå på vårens polish. Tenker jeg kommer til å kjøpe en rimelig poleringsmaskin i år, sikkert verdt pengene å slippe unna det manuelle strevet. Og kanskje kan det være motivasjon nok til å gjøre bilen skikkelig ren oftere, kommer fort en del asfaltprikker langs sidene.
17″-felger (i stedet for 16″ som jeg hadde før) betyr at en del komfort forsvinner. Spesielt er overgangen hard når man bytter fra deilig myke piggfridekk. Mer bråk blir det også. Regner med gutta forstår hvorfor man gjør dette offeret. Til jentene sier jeg bare: høyhælte sko.
25. juni 2009
Har gått og siklet på større bil en stund og tirsdag kom den endelig «i hus» (altså i garasjen), en Toyota Avensis, kjøpt fra Hell Bil på Lade. Den trofaste gamle Almeraen gikk i innbytte.
Facts for de middels bilinteresserte
- 2006-modell stasjonsvogn
- Gått ca 85.000 km
- 1.8 liter bensin (129 hestekrefter)
- SOL utstyrspakke (2-soneklima, ESP, 4 elektriske vinduer, regnsensor) + hengerfeste
- Norsk, privatkjørt bil
- Lys oliven farge
Facts for damene 😉
- 3 år gammel lang bil med sånn stor luke bak og 2 dører på hver side
- Har kjørt et stykke
- Mellomstor bensinmotor Har motor
- Masse dingser, knapper og elektronikk
- Sølvgrå
Avensisen er behagelig å kjøre og oppholde seg i, en lang kropp sitter godt både foran og bak. Førerposisjonen føles litt høy, men det får man bare venne seg til. Den er mer stillegående enn gammelbilen, trekker bedre og fnyser av dårlig vei. (Almeraen føltes omtrent som et hoppeslott når veien begynte å bli humpete).
Klargjøringsgjengen på Hell Bil hadde gått over hele interiøret med glatt og blank «bumpershine», så i dag ble bilen vasket på nytt innvendig og alle krinkelkroker som de ikke hadde tenkt på ble gått over og stelt med JIF og TLC. I prosessen fant jeg ut at den forrige eieren er ei lyshåra dame som legger avrevne negler (med mer…?) i håndtakshullet man bruker for å lukke døren. Og sannsynligvis har hun barn eller barnebarn (baksetepassasjerer iallfall) som liker skoleboller med melis og kokos.
Et nytt bur til Rambo er blitt kjøpt inn, men i mangel av skikkelig festeanordning måtte jeg feste det med lastestropper midt i bagasjerommet. Dermed er mye av plassen kastet bort. Får pønske ut noe smartere etterhvert.
