Ca en hel uke, fra 26. juni til 1. juli var Rambo og jeg på agilitykurs i Åre, nærmere bestemt en gammel sameinternatskole i Järpen. Kurset var i regi av Gauldal hundeklubb, og kursholdere var Thomas Thiesen og Mija Jansson.
Vi kjørte avgårde på søndagskvelden og startet første treningsøkt mandag. Jeg hadde pådratt meg en fin-fin forkjølelse på flyet til/fra Theas barndåp i Oslo (hvor jeg var fadder), og gjorde mitt beste for å fungere bak sviende øyne, nysing, snørring og skallebank.
Første dag trente vi med Mija, i coachingstil. Vi prøvde ut momenter og fikk kommentarer på hva vi kunne forbedre. På kvelden var det et lite foredrag om konkurransepsykologi. Dag to trente vi med Thomas, og også han hadde en teoridel på kvelden.
Jeg har lenge snakket om at jeg føler jeg mangler «grammatikken» i agilityen. Vi prøver oss oftest frem og ser om det funker. Thomas har virkelig tenkt på grammatikken, og jeg ble nesten slått i bakken (i positiv forstand) da han viste frem 40 forskjellige hinderkombinasjoner han trente nyhunden på. Denna gutten har orden i sysakene! Thomas, jeg venter på «den ultimate agilityøvingsboken»! 🙂
Prosessen hans fra valp til agilityhund var også veldig interessant, spesielt delen han kalte å «vekke hunden», dvs. få den skikkelig tent på agility, uten å bedrive trening. Bare leke, pirre, gire opp og ha det knallgøy med svært enkle øvelser.
Rambo lader batteriene
Treningsgruppe D
Onsdag begynte forkjølelsen å bli til å leve med. Vi hadde vår andre økt med Mija, hvor vi trente timing og slalomutfordringer. Slalomen er noe Rambo og jeg trenger å bli trygge på, men jeg kan etterhvert trekke meg ganske langt unna uten at han jukser.
Torsdag var det siste økt med Thomas, og det var kanskje denne dagen jeg likte aller best. Han satte en lang bane med både løpestrekk, tette svinger og rørfeller. Jeg delte opp og trente på de forskjellige momentene. Raske vendinger, opphentinger bak hinder og rørene som lokket var både det mest utfordrende og det mest interessante. Rambo «benyttet anledningen» til å søke skygge fra steiksola inni rørene, til stor glede for publikum 🙂
Sosialt i samestua
Mer samesosialisme
Fredag var avreisedag med pakking og vasking. Litt vemodig at det hele var over, det føltes som om dagene forsvant veldig raskt. Rambo og jeg er slitne etter mye aktivitet, og jeg rakk også å bli en smule solbrent på knærne. Det eneste området jeg glemte å smøre, naturligvis.
Vi ble kjent med mange nye og hyggelige folk, og har forhåpentligvis plukket med oss nyttig kunnskap. Takk til Gauldal HK for meget velorganisert regi, «mattantorna» for nydelige måltider, instruktørene Thomas og Mija for alle tilbakemeldinger og ikke minst alle deltakerne som gjorde det hele til en flott opplevelse!
Jeg glemte å blogge etter Røros-stevnet, så dette blir et tilbakedatert innlegg.
Som i 2010 var stevnet arrangert på en bane med variert underlag. Litt pukk, litt grus og litt gress. Det kunne definitivt vært bedre, f.eks. ved å plassere ringen på andre siden av veien, hvor det tross alt var gressunderlag. Men slik ble det ikke. Det var fremdeles trangt innenfor gjerdet, og hjulet kunne ikke brukes i år heller (for liten åpning). Takk til Eirin som mota seg opp og sa fra til dommeren.
Men nok om det negative! I år var både parkeringen og kiosksalget rett ved stevneplassen, og det var en stor forbedring. Vi var stort sett heldige med været også, og regnet som var meldt jevnt utover hele dagen samlet seg til bare en halvtime kraftig nedbør. Da ble det jammen trangt i det eneste utstillingsteltet på plassen 🙂
Team Rambo startet ganske dårlig med H2L (disk og bare rot på banen), og vi greide nesten å ta napp i A2L. Det ble en vegring på slalomen (som vi hadde terpet og terpet og terpet på…), og seieren gikk til en søt dvergpincher som tilbrakte resten av dagen i en rosa varmepose 🙂 2.-plass gikk til oss.
Det trengs sårt flere stevner i Trøndelagsområdet, så jeg håper Røros fortsetter å arrangere agility, men jeg håper også de vil vurdere å alliere seg med «erfarne fjellfolk». Det finnes klubber man både kan låne hinder av og og dele kunnskap med, slik at arrangementet vil tiltrekke seg folk. I år var det dessverre en del som ikke valgte å stille pga. dårlige minner fra fjoråret, la oss håpe at 2012 blir året alt klaffer!
Supertante Ellen og jeg kjørte nedover sammen med Bente og Kari. Kari skulle både delta og hente valp, mens Bente er under opptrening av «den tredje hunden», aka. Lizzi, og skulle være publikumer.
Vi sjekket inn på Thon Triaden sammen med Trine og Agnete. Agnete var for anledningen på tur uten hund, hun driver visst og melder seg på og av stevner i vildens sky. Ganske ambivalent den dama. Trine hadde med Vilja for første gang på storstevne, og de gjorde fin figur ved å plukke med seg en andreplass. Grattis!
Gjengen koser seg i leiren
Vi vant!
Lørdag
Etter litt sosialt samvær på fredagskvelden var det på tide å stå ekstremt tidlig opp lørdags morgen. Første løp startet kl 0800, så det var bare å komme seg ut av senga kl 0630. Hopp 2-løpet, ble en knallsuksess! Alt klaffet og Rambo gikk inn til førsteplass og napp. O glede! Matfar var veldig stolt av den lille hårdotten 🙂
Vi (jeg) hadde store forhåpninger til agilityløpet, men det ble ikke den samme bragden. Alt startet fint (litt feltsnusing bare), men da vi kom til et rør med motsatt inngang gikk det skeis og vi fikk disk. Likevel var det et løp jeg er fornøyd med.
Lørdagen ble rundet av med en hyggelig fellesmiddag på Egon ved hotellet, sammen med flere andre Nidarosinger.
Søndag
Morgenløpet nattløpet på søndag ble også disk. Hinder nummer to var slalomen, og jeg tok sjansen på at venstreslalom gikk bra nå. Vi har jo trent en del på det i sommer. Slik gikk det dessverre ikke, og da jeg så at han ble lei av å prøve om igjen bestemte jeg meg for å heller bare springe resten av løpet. Derfra og ut gikk det som planlagt, med god fart og presisjon. Godt fornøyd med alt utenom slalomen.
Sisteløpet var egentlig helgas dårligste, likevel endte det med at vi kom gjennom og fikk en 8.-plass. Vi tapte mange verdifulle sekunder i starten da han ikke ville ta vippa. Så gikk det greit nok, helt til han gikk inn og kom ut igjen på samme sted i røret. Men vi fortsatte og derfra gikk det fint.
Usikker på akkurat hva som gjorde at sisteløpet ble som det ble, men har bestemt meg for å trene mer på individuelle hindre. Vil ha mer hindersug og trygghet, pluss få sterkere kommandoer på rør og vippe. «Gjennom» skal bety gjennom, selv om jeg gjør noe et annet sted på banen. Og «vippe» skal bety helt fram på vippa, ikke til midten og så sette seg ned for en kaffepause. Skal vi vinne må vi fikse detaljene også, og vinne vil vi jo 🙂
Selv om været var varierende ble også OHS 2011 en kjempetrivelig opplevelse. Stor takk til supertante Ellen for fluffing av hund før løpene. Rambo hilser og ser fram til neste års stevne!
