IKKE fortell oss hva du synes om den nye kartløsningen

30. oktober 2008

Jeg oppdaget nylig at Gulesiders kartløsning hadde fått en overhaling, med blant annet visning i browserens fulle bredde som default. Nice for oss som liker å bruke sparepengene på datautstyr og store skjermer (og alle andre for den saks skyld).

Nederst til høyre finner jeg en liten lenke som inviterer til ris & ros, og tenker at jeg skal sende noen positive ord til utviklerne. Så klikker jeg lenken og får dette:

Det første jeg tenkte var «Hva faen var det jeg klikka på nå?!», etterfulgt av «HÆ?!». Innen jeg rekker å komme til hektene og lese de to linjene blir jeg kastet videre til neste side. Der finner jeg skjemaet under, dvs først må jeg angi at jeg er «Privatkunde», deretter får jeg opp skjemaet med de «riktige» feltene.

Er det dårlig valg av tilbakemeldingsverktøy som er problemet, eller er det en bevisst strategi for å slippe henvendelser. Isåfall: hvor er kryssboksene for «Ja, jeg har lest vilkårene» og «Ja, jeg har ofret en geit»?

Som en kuriositet:

Hvis man i bildet over klikker «request your account» (som er en mailto-lenke) vil favorittepostprogrammet ditt fyre opp en delvis forhåndsutfylt mail med emnet «Forespørsel om konto til Interactive Forms internet demo». Tja, jeg har jo allerede fullversjonen av internett, så jeg vet ikke om demoen frister like mye…

Teksten i e-posten er enda bedre: «Vennligst gi oss ditt navn og foretak». Hvis jeg må ofre enkeltmannsforetaket for å få en demo av the interwebs er det iallfall uaktuelt… «Take me to your leader» tror jeg heller vi sier 😉

Søndagstur til Gråkallen og Skistua

26. oktober 2008

Lengde: 7,2 km
Tid: 2 t 45 min

I dag dro turgruppa først til Gråkallen, Annes favorittreferansepunkt på denne jord. Så lenge Gråkallen er synlig er Anne lykkelig, faste holdepunkter i livet er viktig! Eller «knagger å henge ting på» som en gammel historielærer pleide å si…

På Gråkallen nøt vi kaffe, sol og sjokolade mens hundene koste seg i lyngen. Anettes Amy fikk virkelig fart på Rambo i dag, tror han var lykkelig over å endelig få en løpekompis som var i stand til å holde følge.

Turen videre gikk rundt Gråkallen motsols. Har gått samme løypa to ganger tidligere, i motsatt retning, men må bare innse at retningssansen min er fullstendig skakkkjørt. Heldigvis var Ellen – det menneskelige kompass – med og kunne veilede oss til riktig sted.

Underveis ble det mere kaffe, sjokolade og sol + en soloopptreden på bjeffofon av Rambo. Skummelt å være i marka, dyr og folk rundt hvert «hjørne»…

Til sist gikk vi innom Skistua, eneste (tror jeg?) hytta vi så langt ikke har vært innom. Men snakk om nedtur! Verken «stue» eller «hytte» beskriver bygningen nå. En kald og überstilistisk spisesal med null stemning og ingenting som kunne tyde på at det engang hadde vært et trivelig utfartssted for tur- og skigåere… Er det en ting man ønsker seg av ei turhytte, så er det varme og stemning. Og vafler med jordbærsyltetøy, selvsagt 😉

2008-10-26 Graakallen og Skistua

Engangskopp

22. oktober 2008

Iblant kan det være noe «kunstnerisk» over søppel også 🙂