6. november 2008
ITavisen.no og Digi.no kan i dag melde at Oslo er tilgjengelig i full 3D via Sesams 3D-karttjeneste. C3 Technologies gjør dette mulig vha. en helautomatisert prosess hvor romlig struktur beregnes ut fra flyfoto tatt fra flere vinkler. Resultatet er ikke mindre enn imponerende!
Joda, jeg ser at det ikke er perfekt, at kantene er ujevne, at teksturene henger litt her og der og at byggene er småskjeve, men det betyr så lite, følelsen av å fly over byen er likevel sterkt til stede.
Jeg tror faktisk ikke jeg har vært så imponert over et stykke teknologi siden første gang jeg spilte Stunts på en PC med lydkort. Å høre «vrom-vrom» i stedet for «pip-pip» var nesten orgasmisk for en PC-frelst tenåring, og jeg visste umiddelbart at lydkort var kommet for å bli. Jeg trodde på samme tid at en oppgradering fra 25 til 300 MB harddisk (da ville jeg fått plass til alle diskettene mine) ville gjøre meg lykkelig, men nok om det…
I mellomtiden har Trondheim så vidt kommet ut av Googletåka. Trondheim kommer, i følge IT-avisen, etter om en måneds tid, men hvorfor var vi ikke først? Selv med min beskjedne innsats som 3D-modellerer vil det nok ta sin tid før Trondheim får oppleve sann teknologisk storhet. Kommunen later heller ikke til å forstå hvor store muligheter frie kartdata kan gi byen.
Uten frie kartdata, ingen storhet.
«Norge Digitalt», sa du? Ja, særlig…
Det går vel med «Teknologihovedstaden Trondheim» som det gikk med «IT-byen Steinkjer«.
Å? Ikke hørt om den? Nei, nettopp… 😉
2. november 2008
Lengde: 8,2 km
Tid: 3 t 30 min
Idag ble turgruppa noe amputert. Anette var visstnok i fin form, men ikke lovlig bak rattet og måtte dermed holde seg hjemme. Anne var ikke 100% pigg etter helgas utskeielser og ble også hjemme. Trikset er å vite når man skal gå over til vann, damer 😉 De 20 pølsene jeg hadde kjøpt inn ble derfor litt i overkant av hva vi trengte. Halvparten ble lagt igjen i bilen, men brød, lomper, ketchup, sennep og engangsgrill ble med i tursekken.
Føret oppover bestod vekselvis av tynn ishinne og sløsnaps, og noen få steder var stien bar. På grunn av mildværet var det også ganske bløtt i marka, noe som gjorde gjørma ekstra glatt og fin… Det verste regnet hadde gitt seg innen vi startet å gå, men det var litt yr innimellom.
Det var ikke fullt så mange mennesker i marka i dag som forrige søndag, men helt tomt var det ikke. Noen iherdige joggere og syklister møtte vi, pluss et og annet hundemenneske (menneske med hund, ikke mutert krysning mellom hund og menneske).
På Liaåsen fyrte vi opp grillen og pakket inn hundene (nei, ikke for å grille dem… for at de skulle holde varmen). Rambo frøs som alltid fra sekundet vi stoppet å gå. Selv med regndress, håndkle og ekstra varmedekken var det kaldt for han. Stakkars kropp, han er virkelig ikke skapt for denne type klima. Håper han snart får kraftigere pels som kan holde han tørr og varm.
Etter å ha satt til livs noen pølser (6 stk på meg) begynte det å bli kaldt for de tobente også, særlig Ellen som som hadde satt seg til rette med et fotbad av avrenningsvann, slaps og isbiter. Selv GoreTex sliter etter 30 minutters bløtlegging… Vi pakket med oss rasket – ja vi var flinke og tok med oss engangsgrillen – tok løs hundene, og begynte på turen nedover. Stien var tint en del fra vi gikk opp, men det var fremdeles glatt. Huskelapp: piggsko på neste tur!
Selv om det var både vått og kaldt vil jeg si at det var en bra tur. Jeg fikk jo grille pølser! 🙂
2008-11-02 Slapsetur til Liaåsen
1. november 2008
Man kan si mye stygt om veisalting, men det fungerer iallfall.
