13. november 2008
Universitetsavisa forteller at landets fire universitetsmuseer har gått sammen om å lage en portal for vår kulturhistoriske fortid. Der skal studenter, forskere og andre interesserte fritt kunne søke i bildeutvalget.
Men til tross for gode intensjoner butter det på gjennomføringen. «Fotoportalen» er ikke en nettportal i det hele tatt, kun en (primitiv) flashapplikasjon. Der kan man søke etter stikkord, men ikke bla i samlingene, ikke gjøre oppslag på tema, ikke finne lignende bilder, bilder fra samme epoke, sted el.l. Og fordi man ikke har en URL å forholde seg til kan man ikke bokmerke bilder eller sende interessante henvisninger til venner og kollegaer.
Større versjoner av bildene må man bestille manuelt (*sigh…*), og «bittelitt-større-enn-forhåndvisning»-versjonene har stygge «vannmerker» slik at de er ubrukelige om man skulle ønske å vise dem frem. Hva om man i stedet for å bygge barrierer delte av kunnskapen, gjerne ved hjelp av en Creative Commons-lisens?
Med fotoportalen ønsker vi å oppnå at så mange som mulig får tilgang til arkivene våre. Dette er i tråd med meldingens anbefalinger, sier Høy-Petersen [ved Vitenskapsmuseet].
Beklager, men dere har et stykke igjen før dere kommer dit…
12. november 2008
Endelig! ENDELIG! ENDELIG er Trondheim rendret i 3D i Norges beste 3D-kartløsning. Den som ikke enda har vært innom anbefales å ta en titt. Kartet krever installering av en plugin i nettleseren, litt synd siden det kan bli en terskel for en del IT-noviser, men det er en smertefri prosess i Firefox 3 iallfall. «Internet Explorer?» Du spør vel ikke meg om Internet Explorer?! Trodde ikke det, nei…
Men hvem har stjålet Olav Tryggvason…?
9. november 2008
Lengde: 10,1 km
Tid: 3 t 35 min
I dag startet turgruppa fra parkeringsplassen ved hoppanlegget på Granåsen. Derfra gikk vi på nordsida av Stor-Leirsjøen opp mot vegen som går inn til Skjellbreia. Like før vi kom til veien gikk det en avstikker til høyre. En bekjent av Anette hadde fortalt at der skulle finnes noen gamle ruiner fra krigen, og vi la turen innom for å ta en titt.
Ruinrestene lignet på stjerner støpt i bakken, med én bred og to smale åpninger. I veggene var det noe som kunne ha vært vinduer eller evt åpninger til andre rom, hvis det vi så var restene av en grunnmur. Vi skjønte ikke så mye, men latet som vi hadde oppdaget noe viktig og topp-hemmelig mens vi knipset bilder. OK da, så var det bare jeg som tenkte sånn… Jeg synes faktisk gamle murrester er fascinerende, særlig hvis det har vært katakomber eller andre skjulte underjordiske konstruksjoner 🙂
Etter å ha grublet noen minutter over funksjonen til disse rare greiene gikk vi vestover mot Storfurua, og svingte sørover ned til Rønningen. Her spiste vi vafler og kanelsnurrer på terrassen, og skylte ned med noen dråper kaffe og te. Hundene fikk også vafler, dog uten jordbærsyltetøy og rømme. Etterhvert begynte det å bli kaldt å sitte stille – selv om vi satt i skjul i et hjørne – og vi labbet raskt videre.
Stien var stort sett OK hele veien. Selv om det var gjørmete noen steder var bakken frosset slik at vi slapp å tråkke gjennom. Amy fikk seg en overraskelse da hun fant en opptint gjørmepytt (den eneste i hele marka?) og stupte uti med begge forlabbene. Men matmor Anette visste råd og etter en tur i bekken var Amy (nesten) like hvit igjen.
Resten av turgruppa slet litt med blankisen, men takket være sko med pigger kom jeg trygt fram overalt. Det var verdt hver krone å få satt i de piggene!
2008-11-09 Granåsen – Rønningen rundt Stor-Leirsjøen
