I helga har det vært internasjonal utstilling med NKK på Stjørdal. Agility ble det også, dog litt på «sidelinja» av hovedeventen. Egentlig ganske behagelig at vi var på et eget område, roligere der og mindre støv enn på grussletta. Kliss inntil agilityringen (ja, virkelig kliss inntil) foregikk det lydighet. En prøvelse for begge parter, men aller mest for aprikose dvergpudler. Lydighetshundene er jo, som man kanskje kunne anta, ganske lydige i utgangspunktet.
Lørdag gikk vi to løp, H1L og 1L. Begge endte på samme måte, med at Rambo fikk ferten av <sett inn valgfritt sanseinntrykk> og sprang av banen. Søndag stilte jeg med fornyet håp, men 1L gikk i dass på lik linje med lørdagens to «brakprestasjoner», så da trakk jeg meg fra hoppløpet. Heller prøve å nyte en fin dag i sola enn å bli sinna to ganger.
I disse stikke-av-tilfellene er alt vi har lært om innkalling borte som dugg for solen. Jeg har prøvd så mangt, men konkludert med at både stamping i bakken, roping, «snill» innkalling, «streng» innkalling og «å stille krav» funker like dårlig. Er han på flukt så er han på flukt, ingen grunn til å bry seg om far da, og siden jeg ikke har fysisk kontroll over han har jeg ikke lyst å bidra til flukten med desperate fangeleker eller ødelegge den lille resterende hverdagskontrollen ved å kaste ut kommandoer jeg er garantert å mislykkes i. «Legg opp til å lykkes i 4 av 5 tilfeller» er mantraet jeg startet treninga med, jeg rykker altså tilbake til start og prøver en ny strategi: Følg rolig etter hunden, vent til en grei anledning og ta han med tilbake uten dramatikk, roping, «fanging» osv. Minimalt med lokking, bruke inne-stemmen og opptre samlet. Så får vi se hvordan det går etterhvert.
Neste helg blir det fire nye anledninger til å jakte puddel ifm. stevnet på Lillehammer. Gleder meg til campingtur, men har dempede forventninger til prestasjoner. Målet er å komme gjennom banene, mer enn det blir ren bonus. VM får heller vente til neste år 😉
Har gått og siklet på større bil en stund og tirsdag kom den endelig «i hus» (altså i garasjen), en Toyota Avensis, kjøpt fra Hell Bil på Lade. Den trofaste gamle Almeraen gikk i innbytte.
Facts for de middels bilinteresserte
2006-modell stasjonsvogn
Gått ca 85.000 km
1.8 liter bensin (129 hestekrefter)
SOL utstyrspakke (2-soneklima, ESP, 4 elektriske vinduer, regnsensor) + hengerfeste
Norsk, privatkjørt bil
Lys oliven farge
Facts for damene 😉
3 år gammel lang bil med sånn stor luke bak og 2 dører på hver side
Har kjørt et stykke
Mellomstor bensinmotor Har motor
Masse dingser, knapper og elektronikk
Sølvgrå
Avensisen er behagelig å kjøre og oppholde seg i, en lang kropp sitter godt både foran og bak. Førerposisjonen føles litt høy, men det får man bare venne seg til. Den er mer stillegående enn gammelbilen, trekker bedre og fnyser av dårlig vei. (Almeraen føltes omtrent som et hoppeslott når veien begynte å bli humpete).
Klargjøringsgjengen på Hell Bil hadde gått over hele interiøret med glatt og blank «bumpershine», så i dag ble bilen vasket på nytt innvendig og alle krinkelkroker som de ikke hadde tenkt på ble gått over og stelt med JIF og TLC. I prosessen fant jeg ut at den forrige eieren er ei lyshåra dame som legger avrevne negler (med mer…?) i håndtakshullet man bruker for å lukke døren. Og sannsynligvis har hun barn eller barnebarn (baksetepassasjerer iallfall) som liker skoleboller med melis og kokos.
Et nytt bur til Rambo er blitt kjøpt inn, men i mangel av skikkelig festeanordning måtte jeg feste det med lastestropper midt i bagasjerommet. Dermed er mye av plassen kastet bort. Får pønske ut noe smartere etterhvert.
I helga har Rambo og jeg (og mange andre med oss) vært opptatt med Anjakurs. Lørdag gikk vår gruppe 1100-1300, Yr.no hadde meldt opphold i akkurat disse to timene, men holdt bare ord sånn halvveis. Nesten en times opphold, resten av tiden høljet det ned. Regntøy er viktig, både for liten og stor.
Men Anja stod på, og det gjorde vi også! Tror hun ble positivt overrasket over motivasjonen til de to- og firbeinte i FFSS. Merker at det er vanskelig og uvant å bruke hendene til føring. Hittil har fokuset vært på «Spring fortere!» og «Bruk skuldrene!», men det viser seg altså at armer også kan peke ut løypa for Rambo. Vi skal fortsette å trene med bevisste armer i håp om bedre kontakt, tettere svinger og suksess i krevende kombinasjoner.
På kvelden ble det middag på Bliss, vis-à-vis Scandic på Solsiden. Den panerte biffen (med ost og skinke.. WTF!?) var god, eplekaka.. nja.. litt epleløs kanskje? Men selskapet var upåklagelig, og etter maten gikk vi over gata og fant et bord på Bær&Bar. En Strawberry daiquiri ble nytt med stor tilfredsstillelse, til tross for skulende blikk fra begge endene av sofagruppa. Etterhvert som vi begynte å komme godt nedi glassene delte Anja snutter fra sitt royale liv (eat shit, Mette-Marit og A4-livet ditt).
Søndag var det litt senere kursstart, uvisst av hvilken grunn *kremt*, men det var greit sånn. Heldigvis ikke regn denne dagen, så vi slapp å løpe rundt klissvåte. Rambo var grei gutt, holdt seg på banen og fulgte med. Kjøttboller gjør underverker for konsentrasjonen. Vi jobbet med handling i tette svinger, for snuoperasjoner og ved hinder som lå fristende nære hverandre. Og gjett hva.. Det funker! 🙂
