Etter helgas utskeielser ble det nesten en halv kylling til overs. Den ble selvsagt lagt til side for senere bruk, og i ettermiddag skulle den brukes. Jeg tok slalomen, Trine og Rambo med ut på plena, slalomen ble montert, kyllingposen åpnet, Trine plassert bak kamera og Rambo sluppet løs.
Og for en motivasjon! Glem småbitgodis, glem grillpølse, glem alt annet, kylling regjerer! Rambo gikk slalom som ei kule, tok til og med en venstreslalom. Den er til sist i videoen for å høyne dramaturgien, men slapp av, vi avsluttet med med en perfekt gjennomgang på vanlig side 🙂
Den observante vil legge merke til at Rambo tidvis reagerer på slalomkommandoen ved å gjøre et hopp til venstre (selv utenfor slalomen), som om han gjør det første hoppet inn. Regner med det kommer av at vi tidligere alltid har plassert oss i en «perfekt» startposisjon foran inngangen før kommandoen ble gitt. Tid for å slutte med det altså.
Og ja, jeg ser det ble litt mange repetisjoner, men man blir jo så gira når det går bra 🙂
Førsteplass i H1L (agility hopp klasse 1, liten hund)
I helga har Rambo og jeg deltatt på vårt første store agilitystevne: Oslo Hundeshow. Ellen og jeg delte bil og kjørte sammen med Kjell, Helge, Julie og Anniken nedover. Det var gråvær i Trondheim da vi startet fredag formiddag, men jo lengre sørover vi kom, jo bedre ble været.
Like sør for Alvdal hadde vi luftestopp. Helge visste at det gikk mange fine skogsveier fra hovedveien, så vi fant en lomme og stanset. Han hadde fått pepper for å ha valgt shorts som kjøreuniform, men det viste seg nå at det var han som skulle le sist. Det var allerede betydelig varmere enn i Trondheim, og sola stekte godt.
Vi spiste fast-food-middag i Elverum mens hundene fikk anledning til å komme ut av burene og slappe av i gresset. Det ble en burgermeny på meg, og etter å bukket og skrapet fikk jeg også tusket til meg to små poser ketchup. I Elverum er det visstnok viktig å bestille ketchupen sammen med maten, og ikke komme og mase om det etterpå. Så vet man det til neste gang. evt andre som vil kjøpe mat der.
Da vi kom til Oslo satte vi kursen mot Stubberudsletta hvor stevnet skulle være. Flere fra Nidaros var allerede dratt nedover for å delta på fredagens løp og vi rigga oss til i «basen» sammen med dem. Trine hadde vært grei og lånt oss et utstillingstelt som vi satte opp i skyggen i skogkanten. Der kunne hundene ha det svalt hele dagen mens det ellers var steiksol. Skyggen var faktisk så «sterk» at Rambo satt og småhutra før første løpet vi skulle gå, ikke særlig til pels på den lille gutten.
Stolt Rambo med premie og sløyfe
Lørdag
Vi startet med et agilityløp. Det startet bra med stor fart, dog med litt snusing i lufta ved basen vår. Løypa var satt ganske tett ut mot publikum og han kjente kanskje dufter fra hunder, mennesker og mat. Han kom igang igjen ved første snusetur, men da vi rundet svingen og kom tilbake mot samme sted stakk han rett av banen og ville ikke tilbake. Da det ble blåst av for disk ga jeg opp og gikk etter han.
Andre løp gikk det langt bedre. Vi kom feilfritt gjennom løypa nesten 3 sekunder før neste beste eksvipasje, og vant vårt første store stevneløp! Gjett om noen var stolt da! På premiutdelingen fikk jeg stå på pallen og ble tildelt medalje. Like etterpå måtte jeg gi fra meg medaljen og heller motta sløyfe, de hadde visst blandet sammen agility- og hoppløpene, men jeg har bilder av medaljen! Fra premiebordet plukket jeg en sekk energifór, får se om det kan sette fart i puddelskrotten 😉
Anniken var snartenkt og filmet løpet med fotoapparatet sitt, siden jeg hadde «lommefilmet» minnekortet på mitt eget kamera fullt av gress, bleike legger og innsiden av kameravesken. Tusen takk Anniken, reddende kameraengel!
Lise-Lotte hadde tatt turen innom for å kikke på løpene og på kvelden møttes vi sammen med Ellen og Tassa for å spise middag på en restaurant. Vi rånet rundt på St. Hanshaugen i noen minutter og fant etterhvert et passende sted med uteservering hvor hundene kunne bli med. Der spiste vi et til avveksling sunt (?) måltid, drakk brus, koste oss og slappet av etter en hektisk dag.
Nidarosfolk nyter livet i basen
Søndag
Agilityløpet ble en gjentakelse av lørdagens første. Snusing ved publikum og så stakk han av banen ved mønet. Raskt overstått med andre ord.
Ellen (med startnummer 18) hadde bestemt seg for å ikke stå og vente i solsteika, men heller telle hunder og vente til det nesten var hennes tur før hun gikk til start. Damen har kanskje eksepsjonelle geografiske orienteringsevner, men matematikk er ikke henne sterkeste side. Ved start ble nr 18 rop opp igjen og igjen, mens jeg flittig forsvarte mot stryking fra startlista med rop om at «18 kommer snart».
Etter et kjapt overblikk kunne jeg imidlertid konstantere at nr 18 slett ikke kom snart, hun satt nemlig og talte hunder i basen («Én hund, en til, en til, enda en, jøss, en hund til…»). Til alt hell var Liss Mari – utflytta Bøfjerdig, gammel klassevenninne fra barneskolen og blivende hundeeier – møtt opp for å se på. Jeg fikk kasta på henne en lynkjapp klem og kommanderte henne til å prompte løpe og gi beskjed til «den dama i det blå teltet i midten der borte» om å få rævva i gir NUH!. Og da ble det fart på matematikeren! Sekunder fra starten gikk kom Ellen og Zorro løpende og gikk omtrent umiddelbart inn for å gjøre klar. En pangstart er jeg blitt fortalt i etterkant.
Jeg hadde forhåpninger til hoppløpet som lå lenger unna kjente dufter, men det ble en del snusing der også. Heldigvis greide vi å komme oss gjennom løypa, og med én vegring ble det totalt 7,etellerannet feilpoeng. Nok til en 8.-plass. Ellen og Zorro gjordet det langt bedre og kom på 5.-plass, med premiering. Hun var millimeter unna å vinne «hundepapirmappa» jeg har så fryktelig lyst på, men den ble plukket vekk av sekretariatet til en høyere plassering som ikke hadde møtt for å kreve premien sin. You bastards! Blir vel nødt til å kjøpe den skinnalmanakken til 400 kr jeg fant i bokhandelen…
På ettermiddagen var det tid for å kjøre hjem igjen. Helge, Anniken og Julie hadde enda løp igjen da vi pakket i bilen og dro, men etter en matpause på Espa/»Bolleland» fikk vi vite at de hadde passert oss og var på god vei mot Elverum. Kjørte vel som noen svin tenker jeg 😉 Jeg var hjemme i halv-to-tida, fikk dusja av meg et lag svette og salt og krøp til sengs i eget sengetøy.
Helga har vært tettpakket med gode opplevelser, så nå blir det en smule nedtur å gå tilbake til kontorjobb i gråværet. Men snart begynner oppkjøring til NKK-steven på Stjørdal 🙂
Ingen internnapp i dag, men ei bra trening likevel 🙂 Jeg har som vanlig med videokamera, og koser meg stort med opptakene i etterkant. Det koker ganske bra oppi hodet mens løpene pågår, så det er greit å kunne sette seg ned i rolige omgivelser og se (om og om igjen) hva som egentlig skjedde.
Så hva skjedde egentlig?
I første løp (1L) var jeg altfor sent ute med å rope han inn, svingen ble for stor, og han sprang forbi på utsiden av hinderet. Kanskje burde jeg vært mellon han og publikum også. Men vi henta oss inn og fortsatte. På slalomen gjorde som jeg pleier og tok sats for å øke farten på feil fot. Dermed ble siste pinne skippet og da ga jeg litt opp. Glemte kommando på neste hinder, og så sprang han av banen for å finne på mer interessante ting (snuse og tisse).
I andre løp (H1L) var det trangt på banen, mange hinder stod nærme hverandre, og jeg så for meg at selv om banen ikke nødvendigvis trengte mange vendinger, ville det være fort gjort å ta hindrene i feil rekkefølge. Ved vending havna jeg bak Rambo, og han visste naturligvis ikke hvor han skulle. Jeg prøvde på en nokså stressa måte å få han tilbake, men klabba det til. Fikk han ettehvert på rett side og over igjen, men da var disken allerede utdelt.
I slalomen skremte jeg han ved å sparke borti en støttefot, jeg fikk ikke helt med meg om han skippa en pinne, og så det først da jeg kom til enden hvor han kom ut på feil side. Vi tok slalomen på nytt og derfra gikk det fint.
Hva var bra?
Fart! Syntes vi hadde fin fart i forhold til andreløpet på stevnet i helga. Jeg kan naturligvis springe fortere, og må passe på å gi kommandoer i god tid slik at veivalget blir best mulig. Innkallinga funka også greit, han kom stort sett tilbake til der jeg ville ha han (så lenge jeg fikk roa nervene).
Vippa var en höydare! Han sprang helt frem til starten av feltet, satte rumpa ned og venta på smellet. Aldri før har han vært så kjapp opp og fått sånn fart ned på vippa. Det gleder meg stort!
Men hvorfor lese når man har video? 😀 Press play on tape!
