Grille- og panoramatur til Liaåsen

20. november 2010

Lengde: 9.5 km
Tid: 3 t 40 min

I dag gikk turgruppa på uutforskede veier til Liaåsen. Elisabeth viste frem en ny sti, og selv om skumle skilt truet med anmeldelse (og påfølgende traumer) kom vi oss av gårde. Den første etappen var temmelig bratt, og etter ca tre minutter var det tid for første avkledningspause. Det var tydeligvis mer enn nok å bare ha ei tynn ulltrøye under jakka, så genseren ble plassert i sekken.

Vi kom raskt opp til toppen av Liaåsen, og begynte å lete etter et egnet sted å fyre opp medbrakt pølsegrill. Vinden var kald, så vi måtte finne et sted som både var i ly og i sola. I tillegg ville jeg ha utsikt slik at jeg kunne leke med kameraet. Det ble til at utsikten ble skrotet til fordel for et flott åpent stykke snøkledd mark. Resten av Liaåsen er såpass igjengrodd at det var vanskelig å finne mer enn små gløtt mot Jonsvannet.

Etter en runde om Lomtjønna slo vi oss ned like i utkanten av stien. En sitteplass ble rigget vha. tråkking og granbar. Ellen fant ut at de nye gamasjene fungerte bedre om de var festet til skoen, heller enn rullet oppover leggen i en stor knute. Man lærer så lenge man lever. Grillen ble fyr på av to iherdige pølsespisere, mens gamasjeieren fungerte som puddel-i-jakka-varmer. Ikke mer enn 3-5 minutter etter at grillen var (over)tent ble pølsene desperat kastet i flammene. Her gjaldt det å spise mens skrotten var varm!

Da tre raske pølser var fortært begynte jeg slukkeprosedyren ved å kaste en stor hånd snø i grillen. Den andre pølsespiseren hylte ut et forskrekket «Neeeeeei!». Vi iverksatte strakstiltak, men dessertpølsa ble ikke hva den kunne blitt… Ja, det røk av den i kulda, men den så ikke stort mer grilla ut enn da den kom fra plastpakken. «Noen» bestiller nok ferdigpizza i kveld.

Vi ryddet opp grillrestene og fortsatte nedstigningen. Vinden hadde gjort sitt til at alle tre (pluss et par hunder) var nokså kalde og lenget etter å bevege seg. Vi valgte en litt annen vei ned enn vi hadde gått opp, og sparte omtrent 20 meter på det. Vi kaster da ikke bort tida!

Vel hjemme har jeg herjet med å sette sammen panoramabildet, og selv om jeg er ganske fornøyd med teknikken jeg lærte for å maskere ut stativet sliter jeg enda med at min egen skygge er veldig fremtredende. Neste gang skal jeg prøve å fikse det også 🙂

2010-11-20 Grille- og panoramatur til Liaåsen

Panoramatur til Festningen

31. oktober 2010

Større versjon

I dag dro deler av turgruppa til Festningen med fotoapparatene på slep. Det var solskinn med mild og frisk vind, altså en fin høstdag etter en lang periode med kulde og nedbør.

Jeg hadde med mine nye venner: et Nodal Ninja pano-hode og et Sigma 10mm fisheye-objektiv. Målet var å teste oppsettet for å ta panoramabilder, noe jeg har fiklet med en stund uten å lykkes helt.

Det spesielle hodet sørger for at pupillen i objektivet står på samme sted når man roterer sideveis og opp/ned, slik at ting foran og bak i bildet ikke flytter seg i forhold til hverandre.

Gamle venner var også med, de fikk løpe og kose seg rundt festningen (dog måtte de forholde seg i ro mens utstyret ble montert opp). Zorro har vært delvis sykemeldt fra turgruppa i det siste, men i dag var han i storform. Han sprang viltert rundt, hoppet og gledesknurret. Kiska var pjusk i går, men tilbake i slag i dag. Og Rambo var energisk som alltid!

Etter fotosession ble det en kopp kaffe på Rabarbra på Bakklandet. Turgruppa følte seg vel ikke 100% hjemme sammen med resten av klientellet, men det kan være interessant å observere andre «kulturer» på nært hold. Kanskje bør turgruppa melde seg opp i Kulturforståelse. «[..] sosialantropologisk tenkemåte med innsikt i tverrkulturell kommunikasjon [..]» høres iallfall ut som noe vi kunne hatt nytte av på Rabarbra. 😉

Vel hjemme ble det igangsatt etterarbeid med å sy sammen bildene fra Festningen og å ordne et «system» som lot seg bruke på bloggen. Siden det kreves et Flash-program, en snutt JavaScript, haugevis av små bilder og en dæsj spesialskrevet HTML for å få et 360-panorama til å funke måtte det gjøres en del tilrettelegging. Resultatet får tale for seg selv. PS: Jeg bruker bare prøveversjonen av Autopano Giga, derfor er bildet fyllt av vannmerker. Learn to love it.

Oppdatering: Nå har jeg kjøpt lisens på PTGui og slipper dermed vannmerkene! Det gjenstår fremdeles å lappe hullet etter stativet, men for øvrig er jeg fornøyd.

Nilsbyen – Bjørkhylla

5. september 2010

Tid: 4t 20 min
Lengde: 13.1 km

I dag ble det endelig «sommer» igjen. Det var riktignok ikke meldt den store varmen, men med sola godt synlig ble det likevel fint. Turgruppa møttes i Nilsbyen for å ta turen mot vår lille perle Bjørkhylla. Jeg hadde med ekstra ulltrøye i sekken, men heller enn å ta den frem måtte jeg pakke ned jakka. Flott å være ute når sola skinner!

Vi gikk via Våddan gård og så på hestene til damenes store begeistring. Samtidig lærte jeg at det kan være farlig for menn å ri på hest. Spesielt i store sprang. Har visst noe med landingen å gjøre…

Ved Storfurua hadde en liten leir med småbarnsfamilier slått seg til ro, så vi tuslet forbi demningen og fant en rolig benk for oss selv. Der ble medbrakt niste fortært, blant annet nydelige brownies Anne hadde med. Takk til Sandra (og Toro) for bakverket. Etter rasten fortsatte vi til målet (Bjørkhylla) hvor mer niste/kake ble omsatt. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen dit, men gjestmildheten var stor, og det ble plass til alle.

På vei hjem ble vi kjent med to små ekorn (-barn?) som lekte i trærne ved veien. De ble forsøkt fotografert mens Ellen mumlet noe om telelinse. Alltid kjekt å få tekniske råd av ei dame som kjører uten baklys, men til gjengjeld har motorlyset konstant tent 😉 Hundene drev selvplukk av villbringebær langs veien og det ble vel noen søte bær på eierne også.

Alt i alt en kjempefin tur med skikkelig sommerfølelse, selv om høsten nærmer seg. Håper på flere av samme kaliber i løpet av september!

2010-09-05 Nilsbyene – Bjørkhylla – Nilsbyen