17. mai 2009
Lengde: ca 13 km
Tid: 4 t 45 min
Gratulerer med dagen alle sammen!
Årets nasjonaldagfeiring har foregått på en (for meg) nokså utradisjonell måte. Jeg bestemte meg for at jeg ikke orket enda et år med trengsel og køgåing nede i sentrum, og allierte meg med et par villige turgåere som heller ikke hadde overveldende stort behov for heliumsballonger og lakris for å være lykkelige.
Vi startet fra Stubban og gikk over Risvollan i retning Estenstadmarka. Heidi mente å være godt kjent i området og tok oss med på en sti vi ikke hadde gått før. Det viste seg imidlertid at hun ikke var riktig så godt kjent som hun hadde gitt inntrykk av, faktisk hadde ikke hun heller gått stien før. Men det gjorde ingenting! Været var nydelig, med sol og svalende vind. Stien var (for det meste) tørr og fin og trærne begynte å bli grønne. De firbeinte fikk lov å boltre seg fritt og storkoste seg. Rambo så sitt snitt til å hoppe litt i gjørma også, han hadde nemlig hørt fra Inka at gjørmebad gjør underverker for pelsen. Om det har velgjørende effekter, utover å fremtvinge en runde i dusjen, vil vise seg i løpet av sommeren.
Et stykke opp i marka fant vi en rasteplass hvor vi slo oss ned i sola. Bare Heidi hadde vært strategisk nok til å smøre matpakke, vi andre måtte nødrasjonere en halv pakke Gjendekjeks med sjokoladetrekk. Kaffe og lunkent vann ble også servert, og hundene fikk hvile i skyggen mens vi hentet inn nye krefter. Etter pausen måtte Heidi snu og returnere til byens larm, men Ellen og jeg gikk videre oppover i håp om å kjøpe kake næringsrik mat på Estenstadhytta.
Det viste seg etterhvert at tiden ikke strakk til, så vi tok Styggdalen nedover igjen. Omtrent i vendinga tok batteriene i GPSen slutt og sporloggen stoppet. Hersens oppladbare batterier… Fra nå av: alltid ekstrabatterier i sekken! Et estimat i MapSource viser likevel at turen totalt sett (helt hjem til Fossegrenda) ble ca 13 km. Skrittelleren er enig i det, 19000 skritt ble det forøvrig. 57,7 gram forbrent fett skulle det visst bli, men jeg kan ikke si jeg har merket noen forandring enda. Får fylle på med en Stratos for å hindre utarming.
Det ble en fin nasjonaldag i godt vær og godt selskap. Merket at jeg hadde et ørlite sug etter grillpølser, men snart kommer grillen fram, så da blir det vel en ordning på det også.
[picasaView album=’17MaiTurFraStubbanGjennomEstenstadmarka’ instantView=’true’]
2009-05-17 17. mai-tur fra Stubban gjennom Estenstadmarka
26. april 2009
Hvem var det som eide Lilleby igjen? Kan det være Fesil..?
Puddel i solskinn gjør sin "Inspector Clouseau"-imitasjon
Lørdag var Anne, Ellen og jeg på tur langs Ladestien med fem hunder. Ozzy begynner å bli stor, og han og Rambo herjet og lekte 🙂
Vi gikk fra Bromstadekra via Leangen gård og tok rast på Sponhuset. Der ble det vaffel, brus og litt snop. Hundene fikk en etterlengtet vannpause, tørste som de var etter å ha gått i varmen.
Langs fjæra satt det folk med småunger og engangsgrill i hopetall. Sannsynligvis ikke for å grille småungene, men pølser og annen medbrakt godis. Pølsegrilleiveren begynte å ta seg opp kjente jeg. På tide å ta med en grill ut i marka snart! Bare all snøen kan forsvinne…
På ettermiddagen skulle Trine og jeg på kino for å se Knowing med blant andre Nicolas Cage. Vi varmet opp med å spise på Graffi Grill og Bar, Trine tok en salat mens jeg tok en burger. Også på Graffi har de vanskelig for å skjønne «helt plain, kun brød, kjøtt og chips», så jeg fikk en cheeseburger med grillsaus… Osten var heldigvis at gatekjøkken-osteark-typen, så den var lett for en kresen burgerspiser å plukke vekk.
Kort fortalt (og uten å røpe poenget) handlet filmen om en MIT-professor som kommer over et gammelt ark med tall som viser seg å være datoer for store katastrofer, mange av dem fremtidige. Mens han prøver å forstå hvorfor akkurat han har fått denne kunnskapen begynner merkelige mennesker å interessere seg for sønnen hans. Mer avslører jeg ikke, men jeg syntes den var intenst spennende, helt frem til slutten som var temmelig überteit. Men sånn er det ofte med filmer med «store» plot, hvordan kan den ende på en smart måte?
Søndag hadde jeg egentlig tenkt å stå opp tidlig og være med på agilitytrening, men da jeg stod opp ca 0730 var det vått ute og motivasjonen tok et svalestup. Jeg bestemte meg for å bli i senga og meldte fra om at jeg ikke kom til å møte opp på trening.
To hindre som venter på siste montering
Ca 1300 var jeg uthvilt og stod opp. 🙂 Etter frokost og hundelufting tok jeg med verktøy og materialer ut på terrassen for å bygge flere hopphinder. Designen er blitt litt endret/forenklet, det ble i overkant mye mekk med to hengslede føtter. Nå er det kun bakfoten som lar seg klappe sammen, men det funker jo like greit. Og det gikk med mindre material på denne måten. Fikk laget to par hinder i løpet av ettermiddagen, og da jeg var ferdig begynte Rambo å bli klar for en luftetur. Vi gikk en runde opp langs Bratsbergveien og rundt via Leira kapell i kveldssola. Nesten litt synd at det skal bli kirkegård der oppe, området er perfekt som park.
29. mars 2009
Rambo klabber en smule...
Lengde: 5,2 km
Tid: 1 t 30 min
I dag ble det en kort turrunde. Vi småhundeiere har bestemt oss for å ikkje kjøre vofsene så hardt når de skal på agilitytrening senere samme dag. Best å spare litt på krefter og motivasjon slikt at agilityen blir det artigste på jord 🙂 Turen gikk derfor veien Heidi har lært meg: fra Fossegrenda, forbi Leira gods, via Øvre Leirfossen og tilbake igjen via kapellet.
Det var få folk og dyr ute, så hundene fikk løpe fritt store deler av veien. Artig å leke sisten på markene, særlig for pudler som elsker å bli «jaget».
Rambo klabber som kjent bittelitt, så det var ekstra «morsomt» med all nysnøen som hadde kommet i natt. Fine, hvite støvletter med pelskant ble det…
Tyra fant seg en fin haug jord å rulle seg i. Det viste seg imidlertid at det hun hadde smurt utover pels og dekken slett ikke var jord, men noe annet man kan risikere å finne i store hauger i og omkring bondegårder… Fysjda, det blir dusjen på Dem, unge dame!
Avslapping på pleddet
Vel hjemme ble det dusjen for Rambo også. Ikke fordi han var spesielt skitten, men all snøen måtte av og varmt vann er enkleste måte. Etterpå ble det avslapping/oppladning på pleddet.
Mmmm, kos!
2009-03-29 Rundt Leira
