I helga dro Team Rambo sammen med sitt fantastiske trofaste crew sørover til Tretten for å delta på det som i fjor ble kalt Lillehammer-stevnet. I år var stevneområdet altså flyttet et hakk nordover, og enda flere klubber var med som arrangører. Til sammen ble det avholdt fire separate stevner på tre dager.
Ved ankomst på fredag var det allerede arrangert flere løp, og rundt banen stod det tett-i-tett med telt. Det manglet bare litt NATO-mannskap og en Røde Kors-bil på å kunne kalle det en flyktningeleir. Vi slo opp det nyanskaffede teltet i tredje rad og hamret fortvilt pluggene ned i den harde grusen. Greit å ha slikt klargjort i god tid.
Lørdag
Den glade/gale gjengen
Første løp startet allerede 0800 lørdag morgen, og det var vanskelig å komme seg opp i riktig tid. Men på den andre siden slapp vi å løpe i solsteiken slik andre ekvipasjer måtte senere på dagen, for været var virkelig på topp. 1L-løpet gikk litt småtreigt, men OK. Kom gjennom feilfritt 0,5 sekunder under standardtida. Det ga en 5. plass og det siste nappet vi trengte i 1L. Jipp, endelig klar for opprykk!
H2L startet greit, men før slalomen ble det fusk – og på pølsa var det full stopp igjen. Pølse pølse pølse…
Pga sviktende motivasjon, utrivelig grus som støvet og reflekterte solvarme, og påtroppende allergireaksjon, gikk vi tilbake på campingen kort tid etter løpene. Der slappet vi av i påvente av kveldsgrillinga. Team Rambo hadde skaffet billigste sort overnatting, ei bittelita shabby campinghytte, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det – ved å ikke være inni hytta mer enn nødvendig. Likevel måtte jeg ta en høneblund i den altfor korte og fryktelig skrøpelige køyesenga for å prøve å dempe kløende nese. Det hjalp ikke så mye, så avslappinga fortsatte på gresset i skyggen med noen kalde pils.
På kvelden ble det hyggelig grilling med andre agilityentusiaster. Dessverre var det vanskelig å nyte kvelden med rennende nese og en konstant påtrengende behov for å nyse på kort varsel, så det ble tidlig kveld for min del.
Søndag
Litt senere start, kl 0900. Rambo ville ikke ha frokost og jeg hadde bange anelser om at han kanskje ikke var 100 % i form. Vi prøvde oss likevel på 1L-løpet, men etter noen hinder var han åpenbart lite interessert og gikk av banen – med meg etter. Jeg bestemte meg for å droppe H2L og ble i stedet sittende og deppe. Det tærer virkelig på humøret når vi ikke får det til på banen. Kombinert med dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt Rambo med meg til Tretten når vi kanskje heller burde vært hjemme, gjorde at jeg ikke var spesielt godt selskap akkurat da. Beklagelse sendes de som måtte holde ut med meg. «It’s not you, it’s me».
Konklusjon
Ett OK løp, et veldig velkomment napp, ett løp som kunne blitt OK om han hadde kommet gjennom pølsa, og en dårlig dag på søndag.
I dag, mandag, ble avføringsprøve levert hos dyrlegen og nå vil vi ha svar på hva som er galt. Det er nødt til å være mer enn bare «forallergi» når det kommer og går slik det gjør. Fredagskvelden snakket jeg med ei dame som også gikk agility med puddel. Hun hadde vært gjennom et veldig likt sykdomsløp med en av sine hunder – det viste seg å være et bakterielt problem i mage/tarm og hunden var blitt bra igjen etter behandling. Nå vil vi også bli friske og raske!
Helga 3. og 4. juli var det internasjonal utstilling i regi av NKK på Leangen travbane. I tillegg til lydighet og eksteriørutstilling har det også foregått agility, og Team Rambo var selvsagt påmeldt.
Lørdag var det Gauldal Hundeklubb som tok hånd om agilityringen og Nidaros-gjengen fikk slappe av, nyte det flotte solværet og bare tenke på løpene sine. Søndag var det motsatt, bare med litt mindre sol.
Lørdagens løp gikk ikke særlig bra, det ble disk i både 1L og H2L. Rambo var generelt ikke «på», og ville helst tusse rundt og snuse i gresset. Om det var tispelukt, hestelukt eller noe annet som var årsaken vet jeg ikke. Til tross for at motivasjonen ikke satt 100 % prøvde vi å komme oss gjennom løypene, men det buttet flere steder og igjen var pølsa blitt et problemhinder. Også nå som han har tatt pølsa uten problemer på de siste treningene…
Søndag gikk det litt bedre. 1L fikk en dårlig start da Rambo «bare måtte» ut av banen en tur for å hilse på kjente. Men vi kom i gang igjen og fullførte med én vegring i slalomen (i tillegg til mange tidsfeil). Endte på en tredjeplass av totalt fire startende.
Lagløpet med Nidaros Micros gikk ikke så verst. Ved enden av stigen fant Rambo en pelsdott som en annen hund hadde donert. Denne måtte studeres og snuses på før det var «trygt» å fortsette. Resten av løypa gikk bra, ikke full guffe og så teknisk godt som man ønsker seg, men helt OK. Dessverre ble det lagdisk totalt, faktisk kom ingen av de tre påmeldte smålagene gjennom.
Mellom lag- og hoppløpene tok jeg Rambo med på en luftetur, og da ble det klart hvorfor han ikke var helt seg selv. Dårlig mage igjen, etter halvannen uke uten problemer. Dermed ble H2L avlyst og Rambo fikk ta det med ro resten av dagen. Heldigvis hadde han god matlyst på ettermiddagen og fikk i seg to fine porsjoner med fiskepudding. Mandag så alt bra ut igjen. Nå krysser vi fingrene og håper at vi slipper flere magesjaurunder.
De som har diskutert alternative karriereveier med meg vet at hvis jeg ikke hadde drevet med data hadde jeg vært snekker 🙂 Jeg liker å jobbe med materialer, se resultatet av det jeg gjør, og jeg synes naturligvis det er gøy med verktøy. Spesielt de store elektriske.
Etter at jeg kvittet meg med den store grillen i fjor, og kastet bordet den stod på/i, har den nye lillegrillen måttet stå på selve terrassebordet. Ikke så praktisk… Men «snekker» Andersen visste råd: man lager et nytt grillbord selv. Mye morsommere enn å kjøpe noe ferdig!
På Byggmakker Tiller fant jeg materialer, alt sammen trykkimpregnert. Kjekt når det skal stå lenge ute. De har også et veldig fint sagrom hvor man kan kappe opp materialen i overkommelige størrelser før man tar den med hjem. Jeg grovkappa de store bitene, og terrassebordene i nøyaktige lengder. Det sparer mye målearbeid senere.
Et stykk bord ferdig!
Grillen klar til bruk
Hjemme fant jeg frem verktøyet og rigga meg til på terrassen. Starta med å lage ei ramme som skulle bli bordplata, litt mindre enn terrassebordene, slik at det ble et overheng. Deretter skrudde jeg bordene på ramma med passende glippe bordene imellom. 140 cm bredt og 65 cm dypt ble det. Så kappa jeg føtter i 70 cm høyde og monterte innvendig i hjørnene på ramma. Deretter målte jeg avstanden beina imellom nede (oppe?) ved borplata og lagde stabiliserende tverrgåere. At beina har flatsida fram, mens tverrgåerne har et smalt snitt, er en fin detalj synes jeg. Da ser det mindre ut som en kjedelig boks.
Til slutt ble bordet utplassert og grillen flyttet til sitt nye hjem. Det ble støtt som fjell og jeg er fryktelig fornøyd med min egen innsats. Morsomt å være møbelsnekker! 🙂
Alt i alt kostet bordet meg 360 kr + noen skruer (som jeg har massevis igjen av i eska), og ca 3 timers innsats.
