Sponset produkttest av Case-Mate TORQUE

Case-Mate HTC Desire TORQUE For omtrent en uke siden mottok jeg pakken fra MyTrendyPhone, butikken som har spurt meg om jeg ville teste et av produktene deres. Blant utvalget av HTC-tilbehør valgte jeg et beskyttelsesdeksel, Case-Mate TORQUE som passer til min kjære Desire, og nå har jeg altså brukte det  en stund og føler jeg kan beskrive inntrykket.

Nettsiden er tvetydig på om produktet er støpt av silikon eller gummi, men førsteinntrykket var at det var fryktelig glatt å holde i. En runde med såpe og vann hjalp litt, og sammen med slitasjen fra en ukes tukling føles det nå mye bedre i hånda.

Jeg satte også på skjermfilmen som fulgte med. Instruksen sa at man skulle løsne limsiden vha. den lille tapefliken som var påmontert, og begynne å feste nedenfra og opp. Det viste seg imidlertid å være feil, og siden skjermglasset er ørlite forskjellig utformet i topp og bunn måtte jeg pelle den av og prøve på nytt. I prosessen fikk jeg rusk imellom… Når man bruker telefonen i sterkt lys kan man også se regnbuefargede refleksjoner, som om det var olje på skjermen.

Dekselet passer fint til telefonen og har åpninger for USB, mic, jack, kamera m/LED og høyttaler. Alle hull er pent/OK laget og passer der de skal være. Kanten foran er litt høy og kommer i veien når jeg skal berøre ytterpunktene på skjermen, eller tørke skjermfettflekker mot et buksebein eller med en klut. Den har ikke mønster og er ikke like pen som baksida. Jeg liker det dekklignende mønsteret, med unntak av at produsenten har satt navnet sitt opp langs hele «ryggen» på telefonen. Litt diskresjon hadde gjort seg.

Case-Mate HTC Desire TORQUE Rubber CaseRusk og støv setter seg etterhvert på dekselet, og gnir man det mot et plagg tar det med seg støvet. Det går greit nok å børste av, men på forsiden av telefonen, hvor gummien/silikonen er slett, ser dekselet grått ut, heller enn fristende blanksort. Hjørnene får mer berøring enn andre flater og er blankpolerte. Kanskje hadde det vært pent å bruke det prikkete mønsteret der. Rundt siden av dekselet er det en stygg kant som stammer fra støpinga. Igjen kunne litt mønstring vært bra.

Forøvrig gjør dekselet det det er ment å gjøre. Desire’n føles sikrere mot riper, støt og duskregn, og skjermfilmen har ikke forandret berøringsfølsomheten så vidt jeg kan kjenne. Telefonen kan legges på begge sider uten at knapper eller telefonkroppen møter bordet, og fordi dekselet er litt «seigt» blir den liggende i ro. Kjekt når man legger den fra seg i bilen f. eks.

Konklusjon: Gjør jobben, pen bakside, men mer vekt kunne vært lagt på forsidedetaljene.

Et avsluttende tips til MyTrendyPhone: produktbeskrivelsene på nettsiden ser ut som de er skrevet/oversatt av en 6-åring. Gjør en god jobb med oversettelsen, eller la de stå uoversatt.


Denne bloggposten er betalt for av MyTrendyPhone, ved at jeg har mottatt (til odel og eie) et produkt, mot at jeg skrev et review som innholdt lenker tilbake til dem. Meningene er mine egne.

Trønderhelga 2010

Det briefes

Det briefes

I helga arrangerte Nidaros brukshundklubb stevne på Schäferhundklubbens flotte områder på Stavsøra. Team Rambo var påmeldt A2L og H2L begge dager, samt lagdeltakelse i Nidaros Micros. Været var mildt sagt variert. Fra steikende ørkensol til øsende, pøsende monsunregn. Men slikt stopper ikke agilityfanatikere agilityentusiaster!

Det ble disk i alle tre lørdagsløpene, men bortsett fra en dårlig start med A2L var jeg fornøyd med gjennomføringen. Rambo er mer på nett enn han har vært i hele sommer og det ser ut som han er kvitt mageproblemene. Dette var debutdagen vår i klasse 2 i AG, så at vanskelighetsgraden øker må man regne med. «Heldigvis» var det jeg som disket oss ved å slippe blikket for tidlig. Fort gjort når man er sikker på at hunden er der den skal være.. men så var den ikke det likevel. Litt synd å bomme på «lette» kombinasjoner, men det er kanskje slik det blir når man fokuserer på det man tror blir vanskelig – og senker guarden på resten. Til gjengjeld rula Team Rambo loddtrekninga. Tre premier på ti lodd. Slå den!

Søndag ble det feilfritt løp, 1.-plass og napp i H2L. Wiii! Vårt første klasse-2-napp! Rambo fikk en fin pute til senga si i premie. Agilityen disket vi, men det var igjen en miste-blikket-feil og bortsett fra selve disken var jeg godt fornøyd med løpet. Lagløpet ble også feilfritt, men vi lagdisket totalt. Micros kommer sterkere tilbake neste sesong!

Rekker tunge til andreplassen?

Rekker tunge til andreplassen?

Selv om vi bare kom gjennom to av seks løp i helga er jeg glad og fornøyd. Ramboen min er tilbake i form og jeg føler at vi har god kontakt og mestrer 2-er-banene på en fin måte. Det betyr ikke at alt funker perfekt og at ting ikke kan forbedres, men at forventningene harmonerer noenlunde med prestasjonene – ok, ikke det med diskinga da 😉

Dessverre har store deler av sommeren gått bort i sykdom og vi har trent mindre enn planlagt. Da er det ekstra godt å kunne avslutte på en ålreit måte på hjemmebane. Hvis jeg ikke lar meg friste til å delta flere steder i høst da. «Bare ETT til…» Uansett krysser vi fingrene for fint høstvær slik at vi kan trene enda noen måneder 🙂

[picasaView album=»TrNderhelga2010″ instantView=»true»]

Rosablogger? Jeg?

Rosabloggerne skriver som regel en hel del om klær, sminke, festing, hårprodukter osv. De meste populære, f.eks. Voe, har store tilhengerskarer og er derfor blitt populære kanaler for reklame og produkttester/-plasseringer fra bedrifter som satser på fjortismarkedet.

I løpet av ferien fikk jeg mitt første tilbud om å skrive en produkttest, og jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg kunne besvare e-posten. Det kunne bli vanskelig å skille «redaksjonell omtale» fra «kjøpt spalteplass», og hvor mye lar man seg egentlig påvirke i positiv eller negativ retning når man tar et slikt oppdrag? «Lurer jeg vennene mine?», «Får jeg flere oppdrag om jeg er (falskt) positiv?», «Blir jeg mer negativ fordi jeg prøver å ikke være overpositiv?» osv…

Etter litt betenkningstid valgte jeg å takke ja. Det ville bli en interessant erfaring, og avtalen var ganske enkel. Jeg ville motta et produkt for å teste, og det ble mitt til odel og eie etterpå. Til gjengjeld ønsket bedriften lenke til websiden sin. Et knippe produkter ble foreslått av dem, men ingen jeg ville kjøpt på eget initiativ. En test av noe jeg i utgangspunktet ikke har interesse for ville føles kunstig, derfor foreslo jeg et annet (i samme prisklasse) som jeg faktisk har lett etter. Det var greit, så nå er det på vei i posten.

Test følger når det er mottatt og utprøvd. Jeg skal bestrebe å skrive ærlig, om jeg blir fornøyd eller ei 🙂