11. desember 2010
I går, mens alle norske (og utenlandske) medier fulgte Nobelprisutdelingen, fremmet Arbeiderpartiet forslag om å innlemme Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lov, slik at politiet får overvåke alle, i tilfelle vi gjør noe kriminelt i fremtiden.
Det har vært nok snakk om hvorfor DLD ikke bør innføres. Men hvis det blir innført, hva da? VG har gått gjennom den ca 140 sider lange proposisjonen og funnet noen «highlights»:
Justisminister Knut Storberget har lovet at DLD kun skal brukes til å «bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme». Så da er det vel ikke så ille likevel? Man må jo tross alt ha mistanke om alvorlig kriminalitet før man tar i bruk slike «våpen». Nei forresten, det trenger man ikke nå lenger. Det er nok å være i geografisk nærhet av et åsted, f.eks. å jogge i et område det har skjedd noe, eller kjøre forbi i bil.
Men politiet må iallfall gå til domstolene for å få tilgang til loggene. Godt at noen overvåker overvåkerne! Eller.. nei, forresten, i noen tilfeller kan de bare forsyne seg direkte, og be om tilgivelse etterpå. Men det er nå iallfall fremdeles bare politiet som skal ha tilgang! Ja, også Finanstilsynet da… (edit: og PST, selvsagt) Men ingen private. Med mindre de spør Post- og teletilsynet. Da kan de også få. Alle skal få!
«Alvorlig kriminalitet og terrorisme». Det høres kanskje ut som de verste av de verste, men betyr i realiteten alt som har strafferamme på 4+ år. Eller 3 år i noen tilfeller. Eller 2 år i andre. Eller ingen krav i gitte tilfeller av «alvorlig kriminalitet», som f.eks. å røyke hasj (narko) eller laste ned en film (datakrim). Å se en piratkopiert film mens du er stein leder som kjent til terrorisme, det vet vel alle?
Men så lenge det skaper «trygghet», så er det kanskje greit å overvåke alle – alltid? Sannsynligheten er jo likevel liten for at akkurat du skal bli dratt inn i en kriminalsak. Så lenge ikke du blir rammet gjør det vel ikke noe at en uskyldig familiefar tilbringer et par netter i varetekten mens politiet bekrefter at mobilen hans faktisk var stjålet mens den ble loggført å oppholde seg i nærheten av et voldtektssted?
Imens ligger loggen din trygt på en server hos Telenor (m.fl.) og skader ingen – ingen ser den og ingen bryr seg. Tja, bortsett fra at den fritt kan kopieres og lagres i andre EU-land. Men på sikre måter naturligvis! Ja, bortsett fra at det ikke trenger krypteres… «Could you e-mail me that as a Word document?» «Sure, no problem, officer!»
Et riktig så fint og idiotsikkert system, der altså.
Hvis du hadde en snikende følels av at Facebook rævkjørte privatlivet ditt i dag, kan du bare lene deg tilbake fremover og vente på morgendagen. Det kommer til å bli kult, jeg lover!
5. desember 2010
Lengde: 10.2 km
Tid: 3 t 50 min
Jippi, endelig mildere temperatur! Bare -5 grader i dag, ganske stor forskjell fra -15 for et par dager siden. Yr.no varsler stabil temp fremover, det betyr at det faktisk er mulig å være ute i behagelig vintervær.
I dag gikk turen fra Othilienborg til Estenstadmarka. Bentes lillebaby Lissi fikk være med, tidvis på fire føtter, men i hovedsak som passasjer i ryggsekken til matmor. Hun satt behagelig innpakket i sitteunderlag og pledd og så ut til å nyte turen 🙂 Resten av turgruppa var også i godt humør og vandret taktfast mot Estenstadhytta. Munter pludring kunne høres både foran og bak i kortesjen, blant temaene kan nevnes både (ekstraordinære) skostørrelser og (fallskjerm)underbukser.
Vi satser livet på isen
Lissi reiser på billigste klasse
Etter forsiktige protester gikk jeg med på å bevege meg ut på en islagt Estenstaddam. Resten av turgruppa insisterte på at det var trygt, til tross for referanser til skumle filmer hvor et iskaldt lik såvidt skimtes gjennom det man (les: liket) trodde var sikker is. Vi kom oss heldigvis tørrskodde over alle sammen.
På hytta nøt vi diverse niste, noen hadde medbrakt, andre ble påspandert av hyggelige turvenner, takk Bente 🙂 Hundene ventet med varierende grad av tålmodighet på at vi skulle bli ferdige, Rambo holdt seg varm innpakket i dekken og genser. Til tross for at temperaturen ikke var så ille ble vi småfrosne av å sitte stille, så da maten var fortært var vi raskt på beina igjen.
Turen hjemover gikk langs større stier, akkompagnert av skadefro latter fra turgruppas primus motor. Ingenting er bedre enn å kunne le av andres ulykke, eller hva? 😉
2010-12-05 Med Lissi til Estenstadhytta
26. november 2010
Rate My Kitten iPhone App by Photo Giddy (Flickr, CC-BY-NC)
Neida, apps er kule. Spesielt iPhone-apps, de er visst dødskule. Eller «dritkule» om du er fjortis. «Alle» bedrifter vil lage sin egen iPhone-app, uansett hvor uinteressante der er, eller hvor langt faen de allerede har gitt i websiden sin – som den 13-årige fetteren til lagersjefen lagde for 200 kr og en pose smågodt i 1998.
Noen mener at weben er død og at appsene vil overta. Men de tar feil alle sammen, og det er på tide å dukke trynet i ei bøtte kaldt vann og våkne fra dagdrømmen. Alt er ikke rosenrødt for «appsa» heller.
- Apps må installeres før bruk. Og liker man den ikke «må» den avinstalleres etterpå. (Noen velger heller å la telefonen fylles av gammel ubrukt dritt, de om det).
- Apps må lages til spesifikke systemer (iOS, Android, Symbian, osv) – én funker ikke på alle. Dermed må alltid noen brukere vente på siste skrik, eller får aldri tilgang fordi systemet man bruker ikke blir prioritert.
- Sensur: hvis iPhone-appen din snakker stygt om Apple (evt bare snakker pent om Android) blir den stilt opp mot en murvegg og skutt av iSkvadronen.
- Apps må oppdateres. HELE TIDEN! Alltid nye versjoner, alltid venting på å laste ned og installere – alltid mas.
- Apps krever plass og minne. Kanskje ikke den dyreste ressursen nå for tiden, men det fylles opp over tid.
Jeg ser kun to store fordeler med apps fremfor gode «vanlige» websider og webapps.
- De kan skreddersys plattformen, f.eks. skjermstørrelse eller bruk av spesifikke features som GPS, akselerometer, CPU, osv.
- De kan kjøre i bakgrunnen og gjøre ting uten at du ber om det, f.eks. pushe hendelser, varsler o.l.
Med HTML5 vil forhåpentligvis webappsfunksjonaliteten nærme seg installerte apps og grunnlaget for å drive med installasjonshelvetet forsvinne. Jeg krysser iallfall fingrene. Weben er fri, usensurert, installasjonsløs, krever null vedlikehold (fra brukeren) og kan, om ting gjøres riktig, brukes likt av alle.
Leve weben!
