Dagens duell: HTC Desire vs. Miele vaskemaskin

23. februar 2011

«Hvor i helvete har jeg lagt mobilen?!» tenkte jeg da jeg stod opp i dag. Den lå ikke på sin vante plass på kommoden, ei heller på stuebordet eller kjøkkenbenken. Ikke var den på kontoret, ikke på badet og ikke i kjøleskapet. Oppringning fra Trines mobil ga null resultat, den jeg prøvde å nå var visst ikke tilgjengelig for øyeblikket.

Til slutt begynte det å demre. I dusjen hang jakka mi, den ble vasket i går pga intens bållukt fra helgas ekspedisjon. Og i lomma lå en klissvåt telefon…

Neeeeeeeeeiiii!!!

Jeg hadde maskinvaska mobilen! 2 timer på 40 grader, inkludert sentrifugering på 1400 omdreininger/min. Deretter hadde den ligget i jakkelomma «til tørk» over natta. Utsiktene var dårlige. Men jeg demonterte den likevel så godt jeg kunne, tørket delene og stilte alt opp på kjøkkenbordet til føning med Rambos hår-/pelsføner mens morgenstellet pågikk. (Takk for lånet, Rambo).

Etter jobb (hvor jeg fikk store mengder spydige kommentarer fra hånflirende ikketeknologer sympati fra hyggelige kollegaer) monterte jeg bitene, satte i batteriet og plugget i laderen. Ingenting eksploderte. Så langt alt vel! Etter et intenst langt venteminutt forsøkte jeg å slå den på – og det gikk! Batteriet ble raskt tatt ut, og en ekstra tørkerunde ble gjennomført over varmeovnen – just in case. Slik lå den til utpå kvelden. Deretter ble den ladet en stund og slått på igjen.

Dessverre var ikke alt som det skulle… Etter oppstartsbildet ble det stille. Men jeg var ikke helt klar til å gi opp. Heldigvis har jeg root’a/jailbreak’a telefonen, så jeg lasta ned en kopi av min favoritt-Android-utgave Oxygen, og gikk i gang med ROM-flashing. Etter noen minutter i spenning (med risiko for totalhavari) slo jeg den på igjen. Og den virket!

Har brukt den noen timer nå i kveld, og det meste ser ut til å være i orden. Bare duggflekker på kameraet (sannsynligvis på sensorbrikken) og støv mellom skjermen og glasset avslører at den har vært offer for waterboarding i Runetanamo Bay. Om det har oppstått varige mén er litt tidlig å si, men fremtiden ser lys ut. Jeg krysser fingrene og håper den i det minste overlever frem til neste dingseoppgradering.

Desire – Miele: 1-0

Reklame som lyver

14. oktober 2009

Jadda, så ble jeg forkjøla. Igjen. Ikke det verste man kan bli rammet av, får vel bare være lykkelig for at det ikke er svineinfluensa. Dessuten gir en lett sykdom rom for refleksjon, for eksempel over reklamer som lover et noe annet bilde av produktet enn det som faktisk leveres.

De fleste har kanskje sett sammenligninger av BigMac på billboard, og BigMac servert. Ikke helt det samme. Bildet jeg presenterer i kveld er langt verre, noen vil kanskje føle seg uvel. Så vær advart, sterke scener følger.

For en stund siden kjøpte jeg (etter varme anbefalinger) et nesehorn. Nei, ikke den eksotiske typen fra Afrika, men den norske typen man bedriver vanntortur på seg selv med. Og siden jeg nå altså har en plagsom nese tenkte jeg å «berolige» den med en solid dose lunkent saltvann. Det var midtveis i prosessen det slo meg: dette er ikke hva jeg ble lovet. Det vil si, selve produktet levde opp til forventningen, det er nok vanskelig å gjøre altfor store blundere når man produserer helstøpte plastgjenstander. Men opplevelsen var ikke helt som forespeilet.

Jeg lar bildet fortelle mer enn 202 ord.