Travel finværshelg

Hvem var det som eide Lilleby igjen? Kan det være Fesil..?

Hvem var det som eide Lilleby igjen? Kan det være Fesil..?

Puddel i solskinn

Puddel i solskinn gjør sin "Inspector Clouseau"-imitasjon

Lørdag var Anne, Ellen og jeg på tur langs Ladestien med fem hunder. Ozzy begynner å bli stor, og han og Rambo herjet og lekte 🙂

Vi gikk fra Bromstadekra via Leangen gård og tok rast på Sponhuset. Der ble det vaffel, brus og litt snop. Hundene fikk en etterlengtet vannpause, tørste som de var etter å ha gått i varmen.

Langs fjæra satt det folk med småunger og engangsgrill i hopetall. Sannsynligvis ikke for å grille småungene, men pølser og annen medbrakt godis. Pølsegrilleiveren begynte å ta seg opp kjente jeg. På tide å ta med en grill ut i marka snart! Bare all snøen kan forsvinne…

På ettermiddagen skulle Trine og jeg på kino for å se Knowing med blant andre Nicolas Cage. Vi varmet opp med å spise på Graffi Grill og Bar, Trine tok en salat mens jeg tok en burger. Også på Graffi har de vanskelig for å skjønne «helt plain, kun brød, kjøtt og chips», så jeg fikk en cheeseburger med grillsaus… Osten var heldigvis at gatekjøkken-osteark-typen, så den var lett for en kresen burgerspiser å plukke vekk.

Kort fortalt (og uten å røpe poenget) handlet filmen om en MIT-professor som kommer over et gammelt ark med tall som viser seg å være datoer for store katastrofer, mange av dem fremtidige. Mens han prøver å forstå hvorfor akkurat han har fått denne kunnskapen begynner merkelige mennesker å interessere seg for sønnen hans. Mer avslører jeg ikke, men jeg syntes den var intenst spennende, helt frem til slutten som var temmelig überteit. Men sånn er det ofte med filmer med «store» plot, hvordan kan den ende på en smart måte?

Søndag hadde jeg egentlig tenkt å stå opp tidlig og være med på agilitytrening, men da jeg stod opp ca 0730 var det vått ute og motivasjonen tok et svalestup. Jeg bestemte meg for å bli i senga og meldte fra om at jeg ikke kom til å møte opp på trening.

To hindre som venter på siste montering

To hindre som venter på siste montering

Ca 1300 var jeg uthvilt og stod opp. 🙂 Etter frokost og hundelufting tok jeg med verktøy og materialer ut på terrassen for å bygge flere hopphinder. Designen er blitt litt endret/forenklet, det ble i overkant mye mekk med to hengslede føtter. Nå er det kun bakfoten som lar seg klappe sammen, men det funker jo like greit. Og det gikk med mindre material på denne måten. Fikk laget to par hinder i løpet av ettermiddagen, og da jeg var ferdig begynte Rambo å bli klar for en luftetur. Vi gikk en runde opp langs Bratsbergveien og rundt via Leira kapell i kveldssola. Nesten litt synd at det skal bli kirkegård der oppe, området er perfekt som park.

Rundt Leira

Rambo klabber en smule...

Lengde: 5,2 km
Tid: 1 t 30 min

I dag ble det en kort turrunde. Vi småhundeiere har bestemt oss for å ikkje kjøre vofsene så hardt når de skal på agilitytrening senere samme dag. Best å spare litt på krefter og motivasjon slikt at agilityen blir det artigste på jord 🙂 Turen gikk derfor veien Heidi har lært meg: fra Fossegrenda, forbi Leira gods, via Øvre Leirfossen og tilbake igjen via kapellet.

Det var få folk og dyr ute, så hundene fikk løpe fritt store deler av veien. Artig å leke sisten på markene, særlig for pudler som elsker å bli «jaget».

Rambo klabber som kjent bittelitt, så det var ekstra «morsomt» med all nysnøen som hadde kommet i natt. Fine, hvite støvletter med pelskant ble det…

Tyra fant seg en fin haug jord å rulle seg i. Det viste seg imidlertid at det hun hadde smurt utover pels og dekken slett ikke var jord, men noe annet man kan risikere å finne i store hauger i og omkring bondegårder… Fysjda, det blir dusjen på Dem, unge dame!

Avslapping på pleddet

Avslapping på pleddet

Vel hjemme ble det dusjen for Rambo også. Ikke fordi han var spesielt skitten, men all snøen måtte av og varmt vann er enkleste måte. Etterpå ble det avslapping/oppladning på pleddet.

Mmmm, kos!

2009-03-29 Rundt Leira

Ladestien og Øvre Leirfossen

Lengde: 9,7 km
Tid: 4 t

Lørdag ble det tur fra Rotvoll langs Ladestien. Det var hardpakket snø og is på deler av stien, men med piggsko gikk det greit likevel. I skogen var det stort sett bart, og hundene koste seg med å springe rundt på deilig, myk skogbunn. Mange spennende lukter, kvister å lekesloss om og kongler å fange.

Folk flest var nok enten i byen på «Toilldag», eller i Granåsen og koste seg med skisport, for på stien var det temmelig rolig, selv til lørdag å være. Været var fint og sola ga god varme i fjeset, så vi satte oss utenfor Sponhuset og nøt vafler og kaffe/brus. Etterpå gikk vi videre til vi kom til Østmarka hvor vi tok en runde rundt området og beundret plenene, trærne og byggene. Et knallfint område!

Etter Østmarka snudde vi og begynte på hjemveien. Vi forsøkte å holde oss i skogkanten slik at hundene kunne løpe mest mulig fritt. Det må være godt å være hund på slike dager 🙂 Selv om vi hadde gått rolig og ikke engang fullført stien ble det en bra tur. Ladestien kan være ei bra turløype hvis man er så heldig at man slipper å gå i kø.

Lengde: 5,6 km
Tid: 2 t

Søndag ble det tur i nærmiljøet. Heidi viste vei forbi Leira gods mot Øvre Leirfossen. Jeg har bodd i Nordslettveien i snart fire år, men aldri vært akkurat der, og jeg ble overrasket over hvilket flott område som finnes like utenfor dørstokken. Hundene fikk løpe fritt over jordene, men ble tatt i bånd mens vi passerte dyra på gårdene. Mens hundene lekte knipset jeg bilder i håp om å få et skikkelig blinkskudd. Det kan være vanskelig å få til med kompaktkamera, men seriefotografering er en venn i nøden. Hvorvidt jeg lyktes blir opp til dere å avgjøre 🙂

Ved Leirfossen tok vi oss en kort rastepause på en gammel tømmerstokkbenk mens vi så på endene som padlet rundt ved demningen. Rambo var nysgjerrig på fuglene (vannhund som han er), men motsto fristelsen til å hoppe uti. Inka syntes isbading hørtes spennende ut og tok seg et par dupperter mens vi ventet.

Etter pausen gikk vi videre forbi noen gårder og begynte runden for å komme tilbake til Leira Kapell. Fengselet som jeg har hørt om fikk jeg også se, så i grunn lærte jeg ganske mye på denne turen, mer enn hva man kan forvente å lære en søndags formiddag med mindre man sitter og nistirrer på BBC Knowledge.

Så forresten en dokumentar om Arktis og Antarktis (Planet Earth) på Discovery HD mens jeg spiste frokost. Sir David Attenborough er mann med stil 🙂

[picasaView album=’VreLeirfossen’ instantView=’true’]

2009-03-15 Øvre Leirfossen